I dagens VG er det ett oppslag om Høyres Ingvald Godal som mener at mobbingen må bli tatt hånd om på gammelt vis. Nemlig med spanskrør hos Rektor.
Grunnen er en samtale med noen som har opplevd hvor mye mindre mobbing det er der hvor strenge lærere og rektorer hersker. Det er også uniform på skolen der.
Uniform på skolen kan jeg være enig i, for da slipper man motepresset på skolen, men strenge lærere mener jeg ikke vil gjøre mobbingen mindre.
Mobbing er ikke bare oppførsel fra et forferdelig menneske, men det kan også være ett rop om hjelp.
Det handler også om usikkerhet og det handler om å få innpass i grupper som man ikke ellers ville fått innpass i. Ja, en mobbers virkemidel er ofte trusler, men det betyr ikke at vi løser et problem ved å true mobberne.
Jeg synes det er helt fantastisk at det nå fokuseres på mobbing og at mange historier om mobbing kommer til overflaten. Det er mange som har fått livet ødelagt pga mobbing, mange mange flere enn vi tror, og det er flott at vi nå setter fokus på tema og hva vi kan gjøre for å endre dette.
Jeg synes alikevell vi må grave litt mer i hvorfor noen begynner å mobbe for å finne roten til problemet.
Tar vi mobbere med straff vil vi fjerne et problem der og da, men hvorfor valgte barnet å mobbe? Er den grunnen blitt fjernet selv om barnet straffes?
En 29 åring fra hordaland står frem i VG og forteller om angeren han føler for de han mobbet i barndommen. Han ble selv utsatt for mobbing og til slutt fikk han nok. Han tok igjen ved å mobbe noen andre.
- Jeg var feig. Alt jeg ville var å bli godtatt. Det er vanskelig å stå imot presset i et lite samfunn, men jeg kunne ønske at jeg hadde vært sterkere med meg selv. Jeg mister nattesøvnen for å ha ødelagt andre menneskers liv.
Han sier selv at han burde blitt utvist. At han burde blitt straffet og alle andre mobbere også. Jeg henger meg litt opp i det å bli godtatt. Alle vil bli godtatt. Føler vi at vi ikke får oppmerksomhet vil negativ oppmerksomhet gjøre at folk ser oss. Hvor inkluderte har barna som mobber vært?
Jeg synes skolevesenet gjør en fantastisk jobb med inkludering. Stopp Zero som skolen til sønnen min begynner er en god start, og også samtaler om det å inkludere alle til lek.
Ingen skal holdes utenfor, selv ikke de som ikke alltid er snille. De lærer ikke god oppførsel av å ekskluderes. Da vil de bare ta igjen ved å oppføre seg negativt mot andre.
Jeg har vokst opp med strengere skole. Man hadde respekt for læreren og man gjorde leksene sine. Kunne man ikke leksene følte meg seg utenfor. Ingen mobbet, men man kunne være flau og ikke stolt over seg selv. Helt riktig i mine øyne. Men slåing av elever var ikke lov, selv om det ble gjort. Jeg husker den dagen jeg holdt på å få meg en fik som om det var i går.
Jeg var 10 år og hadde motsagt læreren ( som også var rektor på skolen ) og jeg nektet å gi meg selv om han stod på sitt. Jeg er jo norsk og vet veldig godt at det er sol i norge også om vinteren. At han trudde tromsø var hele norge var ikke mitt problem. Trodde han kanskje at det gikk isbjørner i gaten også? Den frekke tonen gjorde han rasende. Han hevet hånden og jeg kunne se hvordan den kom mot meg i en fart. Jeg husker ikke den dag i dag om jeg faktisk fikk meg en fik eller om jeg dukket. Jeg husker bare at jeg løp ut døra og rett hjem til mamma. Sammen dro vi tilbake på skolen. Jeg lurer på om vi ikke var innom politistasjonen også, men det husker jeg ikke.
Det jeg husker er diskusjonen mellom han og mamma. Om hvordan hun mente de ulydige barna trengte hjelp til lekser og lesing og ikke straff fordi de ikke kunne svare for seg. Et stort flertall av de barna kom fra fattige familier hvor mange ganger ingen av foreldrene kunne lese eller skrive. Barna visste rett og slett ikke bedre. Noen av de hadde lus og luktet og ble mobbet. De tok igjen ved å mobbe mer, og det var de som fikk straffen.
Mobbing er noe som har vært i alle år, og det er fantastisk at det blir tatt opp en kamp for å få mobbing fjernet. Det er alikevell viktig å ikke glemme de barna som ikke vet hvordan de ellers skal få oppmerksomhet eller venner. Det hjelper ikke bare med straff, men kanskje med en stor dose kjærlighet?


