Overgangen er enorm og det er ikke tull engang. I over 10 år har mitt liv dreid seg om noen andre. Jeg har vært en overengasjert kjæreste og hengiven mamma, hvor prioriteringene mine, har vært rundt alle andres trivsel. Plutselig er det bare meg å ta hensyn til. Den overgangen der er enorm. Så mye tid og så mye å finne ut av.

Fra ensomhet til lykke.

Jeg husker tilbake ett år i tid, og kjenner på følelsen av ensomhet jeg følte i hele kroppen på den tiden. Fortsatt forelsket i en mann jeg ikke kunne fungere sammen med, og fortsatt med stor dose av familiekjærlighet som jeg hadde behov for å dele. Tiden uten guttungen var forferdelig, og minnet meg bare på alle de gode stundene vi hadde hatt når vi var en familie.

De vonde og såre stundene og ikke minst følelsen av å aldri være bra nok forskjøv jeg under teppet.

Jeg gjemte de følelsene vekk og sugde tak i de gode minnene. Dagene hvor vi levde det livet jeg alltid hadde drømt om. Familielivet. Far, Mor og barn. Familiemiddager, spillkvelder, fotballturneringer og søndagmiddager med slekt og venner.

Vi lekte lykkelig familie i 5 år. Vi gjorde de tingene vi drømte om å gjøre, eller det som vi følte at var det rette å gjøre. Men vi var aldri lykkelige. Vi hadde alltid et savn om noe annet. Det var alltid noe som manglet. Det dekket vi til ved å fortelle hverandre at ingen hadde det bra hele tiden. Alle hadde sine ting å jobbe med. Det er slik det er når man er en familie og har ett forhold.

Ensomheten og de gode minnene tok overhånd. Jeg ville være oss, jeg ville ikke være meg. Jeg savnet familiefølelsen, det å ha noen rundt meg hele tiden, og ikke minst den økonomiske tryggheten ved å være to.

Men etter et siste forsøk innså jeg at ensomheten jeg følte ikke hadde noe med forholdet å gjøre, eller savnet etter dette. Det hadde med meg å gjøre og det jeg savnet fra forholdet. Det jeg savnet i meg selv og fra omgivelsene mine.

Den ensomheten jeg følte, følte jeg fordi jeg trudde jeg ikke kunne være lykkelig alene. Tanken om at jeg ikke var skapt for å være alene, dekket over det behovet jeg egentlig hadde for å finne meg selv, og min egen lykke.

Etter noen måneder med «Leke lykkelig familie» igjen, fikk jeg altså nok. Jeg kunne ikke fortsette å leve et liv som gjorde meg deprimert og utilfreds. Jeg kunne ikke lenger ta hensyn til den drømmen om en familie jeg alltid hadde hatt, når den ikke gjorde meg lykkelig. Det å ha noen å dele regningene med, gjør ikke livet bedre.

Mitt liv, mitt ansvar, min lykke.

Jeg som hadde elsket å være familiemamma var plutselig dritt lei hele husmor-rollen og all den jobben den førte med seg. Det var som om jeg ikke hadde fått lønn for en jobb jeg hadde utført med ( i mine øyne) glans. Jeg ble pottesur for all den tiden jeg hadde kastet bort av livet mitt på å tilfredstille andres behov, og ikke mine egne.

Hvorfor skulle jeg stelle meg og trene og gjøre meg sexy når han ikke ville lagt merke til meg, før jeg var en Iphone 4?

Fra det øyeblikket der forsvant den ensomheten jeg tidligere hadde følt når jeg var alene. Plutselig åpnet det seg en hel verden for meg, med masse muligheter. Uendelige muligheter. Min tid som jeg kunne bruke på meg selv og bare meg selv.

Jeg tror det handler om å virkelig kjenne på sin egen lykke.

Kjenne etter om man har det godt med det livet man lever. Har man det godt skal man virkelig nyte det også. Kjenne på de gode følelsene og sette pris på at man har funnet sin vei her i livet.

Har man det ikke godt så må man gjøre noe med det. Finne nye måter å leve livet på, som gjør at behovet for lykke blir tilfredstillt.

Men kan ikke forvente at noe skal skje, som skal gjøre livet bedre. Man kan ikke forvente at noen skal komme å gjøre en lykkeligere. Man må selv oppsøke ting som gir glede og lykke, og man må selv gjøre seg selv lykkeligere.

Om man er i en familie eller om man er alene har ingen betydning. Det viktigste er at man har det godt med seg selv og lever et liv som gir flere smil enn tårer.

-Nå gjenstår det bare for meg å finne ut av veien videre. Hvilken utdannelse jeg skal ta og hvilken bransje jeg skal gå videre til. Nye lodder, nye gevinster – håper jeg! For jeg synes virkelig jeg skal vinne litt også.

Hell i kjærlighet har jeg i allefall ikke hatt, så da satser jeg på hell og lykke på andre arenaer!

Er du lykkelig med det livet du lever?