Jeg er visst i det provoserte hjørnet om dagen. Når jeg kom over innlegget «Julestria er «du ser ikke bra nok ut» -tiden», kjente jeg at det boblet inni meg.

Jeg er bare så lei av kvinner som skal ta alle andre istedenfor å virkelig gjøre noe med den dårlige samvittigheten de sier de får ved å se på bilder av «perfekte» mennesker.

Hvis du føler at du ikke ser bra nok ut, så svir det sikkert litt når man går forbi H&M sine plakater som viser modeller i bikini. Men er ikke det egentlig DITT problem og ikke reklamekampanjen sitt problem?

Er det ikke bedre å bruke energien sin på å få den kroppen man er fornøyd med selv?

Når jeg ser meg selv i speilet og vet at det er under 2 uker til jeg skal i en bikini så blir jeg griseirritert på meg selv. Ikke på noen andre. For jeg kunne vært enda flinkere med kosthold, og jeg kunne vært enda flinkere med treningen. Når joggeværet forsvant kunne jeg tilbragt den ledige tiden min på treningssenteret og jogget der, eller tatt andre timer. (Selvfølgelig med unntak av de 14 dagene jeg var syk, og også da hadde jeg en time i sal).

Jeg har ikke som mål å se ut som en H&M plakat eller en undertøysmodell kropp. Jeg har som mål og være fornøyd selv og føle at jeg ser smashing ut i bikini, selv med fyldig rompe og små pupper. Og med viten av at jeg også kan se smashing ut hvis jeg ønsker det, selv om jeg ikke gjør det hele tiden.

Jeg drar gjerne en hold in over kroppen min, og smeller til med en pusj up bh som gir meg 4 størrelser større pupper hvis jeg har lyst til det.

Hvorfor må alt være så ekte? Hvis man har muligheten til å gjøre seg selv flottere så why not?

Vi klagde som sagt over plakatene også lenge før retusjering var oppfunnet. Også da var det ikke greit å se slik ut som Anna Nicole Smith gjorde. For hun skapte trafikk kaos, med sine former.

Og når Marilyn Monroe regjerte bjeffet kvinnene så det joma etter da også. Hennes kropp er i dag det vi anser som små lubben og for stor. Hun har de kroppene vi nå selv har, men det tenker vi ikke over. Nei vi er for opptatte av å hyle ut mot dagens idealer.

Det jeg tror er problemet her er hverken symmetriske pupper, eller retusjerte bilder. Det er det at kvinner aldri blir fornøyde og aldri vil like at andre enn dem selv får oppmerksomhet.

Får man dårlig samvittighet bør man heller spørre seg selv om hvorfor, og jobbe med seg selv for å få et bedre syn på seg selv. Hvis alle kvinner følte at de var bra nok som de var, ville man ikke ha slankehysteri og lavkarbo med smørmangel. Og de ungene jentene ville ikke fulgt i foreldrenes fotspor.

Det nytter ikke å ta pene mennesker for å føle seg bedre. Alt handler om egen selvfølelse og det å bli den beste man kan bli. Er man det så bryr man seg ikke om pene mennesker som får oppmerksomhet heller.

Det handler ikke om oppmerksomheten sier du? Den dårlige samvittigheten man får når man ser på bilder av flotte mennesker, den handler ikke om seg selv? Egenfølelsen? At man ikke føler seg bra nok? At man skulle ønske man så slik ut, det har ikke noe med at da ville man fått positiv oppmerksomhet?  Ikke litt pga det engang?

Nei hvis du virkelig har unge jenter og spiseforstyrrelse i tankene så har jeg skrevet ett eget innlegg om det her:

Det er janteloven som må tas, ikke moteindustrien!

 

 

Synes du bloggen min er bra? Gi den gjerne din stemme i BlogAwards! hvor jeg er nominert til Beste blogg med kvinne bak tastaturet, beste samfunnsengasjerte blogg og beste dill og dall blogg.