kongruent

Når jeg oppdaget dette, endret det ekstremt mye. Både på jobb og privat.

Siden 2012 har jeg brukt mye tid på å utvikle gode verktøy for å gjøre det enklere både og finne den rette, men også å skape relasjoner som varer. Verktøy som kan kartlegge hvem du er og hva du bør lete etter, men også som kan benyttes i alle relasjoner i livet. Familie, venner, på jobb. Det å ha ett verktøy som gjør at man forstår hva det er som ligger bak handlinger mennesker gjør, skaper en helt annen dynamikk i kommunikasjonen. Er du singel og vil ha kjæreste er informasjonen du vil få i denne artikkelen gull verdt.

Ingenting slår trygghet i en relasjon. Mellom foreldre og barn, venner, eller kjæreste. Din tilknytsningsstil kan gi deg kunnskap for å få bedre menneskelige relasjoner.

Kjenner du til din tilknytningsstil?

I Februar 2017 var jeg på Love Coach Conference i Santa Monica utenfor LA. Vi var 50 mennesker som til daglig jobber med kjærlighet. Enten som rådgivere eller matchmakere. Det å møtes sånn for å dele erfaringer og høre på foredrag av dyktige mennesker innenfor bransjen var utrolig nyttig og det ble mye bra med meg hjem i kofferten. Blant annet det jeg skal skrive litt om i denne artikkelen. Nemlig tilknytningsteorien og de forskjellige tilknytningsstilene.

Å kjenne sin tilknytningsstil er en enorm resurs når det kommer til menneskelige relasjoner. Det å forstå hvilke behov du har fra andre for å ha det bra med deg selv og være trygg i en relasjon er så mye viktigere enn vi tenker over.

Vi ser alt for mye på overflaten når vi leter etter en partner eller når vi treffer ett nytt menneske. Vi stiller oss selv alt for sjeldent de spørsmålene man egentlig trenger å spørre seg selv. Hvordan vil det menneske få meg til å føle meg, og hva slags følelser vil jeg skape hos det menneske. Det å si «hva føler du nå?» er noe vi ikke tør spørre før vi har vært kjent med hverandre enormt lenge, og kanskje ikke da heller. Vi skal ikke snakke om følelser. Det er for krevende og seriøst. Det er skremmende og skaper unnvikende følelser som igjen skaper avstand mellom de to som er involvert i relasjonen.

Men hva hvis det ikke var sånn?  Hva hvis det første vi spurte noen om når vi møtte dem var -Hva føler du nå? Hva tenker du nå? Så kan jeg fortelle deg om det du tenker om meg, eller oss stemmer med virkeligheten eller det du bare tror og tenker med automatikk.

Klar kommunikasjon er noe vi sliter med. Det vi tenker og tror som vi ikke spør om er sant, er den største årsaken til skapelse av frykt, usikkerhet og mistillit. Men det er vanskelig å være 100% ærlig og si hva man tenker, fordi vi er redd for å bli sett på som svake eller rare. At vi ikke lever opp til partnerens forventninger.

Ved å kunne fortelle i starten av relasjonen at sånn er jeg, dette vil jeg gjøre for å føle meg trygg, eller dette trenger jeg fra deg for at jeg skal føle meg trygg, så slipper man all den usikkerheten som bygger seg opp. Ved å være klar over din egen stil vet du også hvilken stil din partner bør ha for at dere skal fungere godt sammen.

Alle har noe de sliter med. Vi må slutte å være redd for å være oss selv, fordi vi frykter at det skremmer den andre. Ved å være ærlig finner du noen som faktisk passer til deg, ikke den du prøver å fremstå som du er.

Dette gjorde denne kunnskapen for meg:

I flere år har jeg prøvd å løse gåten over hvorfor noen mennesker passer sammen og andre ikke. På ett dypere nivå enn bare det å ha ett felles mål med livet og kanskje noen felles interesser. Når jeg beveget meg inn i matchmaking yrket var det 3 ting som ble enormt viktig:

-Hva som gjorde at vi ble tiltrukket av hverandre

-Hva som gjorde at vi passet sammen via de ytre faktorene (målsetning i livet, yrket, sosial status etc)

-Hva som gjorde at vi passet sammen via de indre faktorene (personlighetstype, erfaringer, triggere osv)

Det å komme over vektøyet hvor man kan måle hva slags tilknytningsstil ett menneske har, var virkelig løsningen for å raskere se hvem som kan passe sammen. Det er helt unødvendig av oss å sette sammen ett par hvor den ene er urolig og den andre er unngående. De følelsesmessige konfliktene står i kø for ett slikt par. En av partene bør ha en prosent på 60% eller mer på Trygg for at vi skal putte de sammen med en person som er enten unngående eller urolig.

Pr i dag har vi i Kongruent matchet 13 par hvor 12 av disse fortsatt er sammen. Jeg har gått tilbake og sett på profilene til disse parene og det bekreftet det hele. I alle parene har en av to vært enormt trygg. I det ene paret som ikke er sammen var ene urolig og den andre unngående.

Dette forteller meg at denne kunnskapen er kjempeviktig når det kommer til det å finne en livspartner eller i det minste forstå problemet i relasjonen slik at det kan tas tak i og løses. For det kalles arbeidsmodeller for en grunn. Du er slik eller slik her og nå, men hvis du jobber med faktorene som påvirker deg, kan du bli tryggere og dermed bli på en annen måte.

Privat gav dette meg en kunnskap som jeg benytter for å forstå menneskene rundt meg bedre. Det å kunne kartlegge hva slags tilknytningsstil de har gir meg ett nyttig verktøy i alle mine menneskelige relasjoner. Jeg forstår de bedre og jeg er mer bevisst på å gi de trygghet eller mer rom hvis det er det de trenger.

Tilknytningsstil er basert på tilknytningsteorien.

Fra wikipedia kan du lese:

Tilknytningsteori er en utviklingspsykologisk teori som beskriver dynamikken bak dannelse og utvikling av nære følelsesmessige bånd mellom mennesker. Et av hovedtrekkene ved teorien er at kvaliteten på tidlig tilknytning påvirker barnets emosjonelle og sosiale utvikling i tillegg til framtidig relasjonsdannelse og psykisk helse. Teorien forklarer hvordan tilknytning formes, identifiserer ulike tilknytningsmønstre og beskriver hvordan tidlige tilknytningsmønster påvirker barnets utvikling.

Gjennom 1980-tallet ble teorien utvidet til tilknytning hos voksne. I 1991 publiserte Kim Batholomew og Leonard M. Horowitz en modell for tilknytning hos voksne, basert på begrepet indre arbeidsmodell. Ifølge Bowlby utvikler man forskjellige indre arbeidsmodeller for seg selv og for andre, og disse blir malen for hvordan man responderer på omverden i voksenlivet. Barn kan utvikle en negativ indre arbeidsmodell for seg selv dersom barnet opplever omsorgssvikt eller misbruk. Den negative arbeidsmodellen for selvet kan inneholde forestillinger som «ingen bryr seg om meg», «jeg fortjener ikke kjærlighet» eller «uansett hvor hardt jeg prøver blir det aldri bedre».

En negative arbeidsmodellen for andre kan inneholde forestillinger som «de som egentlig skulle være glade i meg sårer og avviser meg» eller «jeg kan ikke stole på mine nærmeste fordi i det ene øyeblikket er de snille og i det neste er de slemme». Dersom den negative arbeidsmodellen vedvarer eller ikke blir korrigert av positive erfaringer kan det føre til vanskeligheter med å danne og opprettholde positive relasjoner til andre mennesker, venner eller kjærester.

Batholomew og Horowitz var interessert i å utvide forståelsen av tilknytning ved å finne ut om en tilknytningsmodell for unge voksne kunne utledes av de fire kategoriene som kan dannes ut i fra individets 1) grunnleggende syn på seg selv: positivt eller negativt, og 2) grunnleggende syn på andre: positivt eller negativt. Hver kategori danner en hypotese om en prototype som ble testet.

Positiv modell av selv Negativ modell av selv
Positiv modell av andre Sikker: Vil være komfortabel med både intimitet og selvstendighet. Preokkupert: Vil være overopptatt av forholdet. Avhengig av andres aksept for å føle seg vel.
Negativ modell av andre Avvisende tilknytning. Vil avvise intimitet. Svært selvstendig. Begrenset evne til å vise følelser. Fryktsom tilknytning. Vil unngå intimitet på grunn av frykt for avvisning. Sosialt tilbaketrukket.

De fire kategorienes validitet ble testet med testdeltakere mellom 17 og 24 år av forskjellig kjønn og etnisitet. Testen besto av tre deler: semistrukturerte intervjuer om vennskap, kjæresteforhold og deres følelser rundt nære relasjoner, egenvurdering og venners vurdering av selvkonsept, i hvilken grad man liker å være sosial og interpersonlige problemer. I tillegg ble studiet gjennomført på en annen gruppe, hvor intervjuer om familietilknytning ble inkludert. Ut i fra resultatene ble deltakerne plassert i en av gruppene sikker, preokkupert, avvisende eller fryktsom.

Analyse viste at de distinkte egenskapene til individene i hver gruppe korresponderte med egenskapene til de hypotetiserte tilknytningsprototypene. Fra intervjuene ble 47 % av deltakerne plassert i sikker tilknytningskategori, 21 % i fryktsom kategori, 18 % i avvisende kategori og 14 % i preokkupert kategori.[9] Tabellen oppsummerer hovedforskjellene ved de ulike gruppene:

Distinkte egenskaper
Sikker Unikt høy score på sammenheng i intervjuene og grad av intimitet i vennskap. Høy grad av varme, kontrollbalanse i vennskap og grad av involvering i romantiske forhold.
Avvisende Unikt høy score på selvtillit og unikt lav score på emosjonelt uttrykk, varme og gråt. Lavere score enn sikker og preokkupert gruppe på alle skala mål på nærhet i personlige relasjoner; betroelser, intimitet, grad av involvering i romantiske relasjoner, evne til å stole på andre og bruk av andre som sikker base. Lav score på elaborering, omsorgsadferd og kontrollbalanse i både vennskapsrelasjoner og romantiske relasjoner.
Preokkupert Unikt høy score på elaborering, emosjonelt uttrykk, upassende betroelser, gråt, tillit andre, bruk av andre som sikker base, gråt i andres nærvær og omsorgsadferd. Høy score på involvering i romantiske forhold og lav score på kontrollbalanse i vennskap.
Fryktsom Unikt lav score på selvtillit og kontrollbalanse både i vennskap og romantiske relasjoner. Signifikant lavere score enn sikker og preokkupert gruppe på betroelser, intimitet, grad av involvering i romantiske forhold, tillit til andre og bruk av andre som sikker base.

Med dette studiet fikk Bartholomow og Horowitz bekreftet sin antakelse om at individers indre arbeidsmodeller av selv og andre er en underliggende struktur i tilknytningsmønstre hos voksne, og at indre arbeidsmodeller er mer komplekse enn tidligere antatt. Studiet viser at ulike kombinasjoner av positive og negative syn på selvet og andre fører til unike og sammensatte mønster i samhandling med andre. I tillegg kunne forskerne se at de ulike gruppene hadde unike mønster av interpersonlige problemer forbundet med seg.

De ulike gruppene passet godt sammen med prototypen, men de fant også uventede resultater i deltakernes score i den preokkuperte gruppen. Eksempelvis trodde man at preokkuperte individer (negativt syn på selv, positivt syn på andre) ville ha problemer med å være overdrevent omsorgsfulle og passive. Resultatene av intervjuene viste at de istedet hadde problemer med overdreven omsorg og dominans. Man kan anta at samtidig som preokkuperte individer er avhengig av andres aksept for å oppnå selvtillit, prøver de å oppnå dette med en kontrollerende og dominerende personlig stil. Studiet er unikt i måten det viser at uansett hvilket syn en har på seg selv, vil synet på andre påvirke ens tilknytningsmønster i like stor grad.

 

Hvilke typer/arbeidsmodeller/stiler benyttes i dag?

Ut i fra teorien har det utviklet seg mange forskjellige grupperinger og navn på det som egentlig er kjernen. Og kjernen er i mine øyne:

-Hvordan vi har det med oss selv i relasjoner, og dermed også kunnskap om hva vi trenger for å få det bra.

Derfor er det viktig for meg å ha noe konkret og enkelt å forholde meg til. Noe som ikke bare jeg forstår, men som også de andre jeg jobber med og kundene våre forstår.

På Love Coach Conference møtte jeg Amir Levine forfatteren av boken Attached. Han holdt ett foredrag om de forskjellige tilknytningstypene eller arbeidsmodellene som har har opprettet og de falt veldig på plass hos meg.

Dr Amir Levine forklarer her om viktigheten av å forstå sin tilknytningstil og hvor lurt det er for matchmakere og benytte dette når de skal matche kunder.

 

Arbeidsmodellene hans er enkle å forstå og de er også ganske lette å oppdage for oss som får innblikk i menneskers følelser og tanker.

Han arbeidsmodeller deles opp i: urolig, unngående og trygg.

Vilde D Haakensen har skrevet en fantastisk artikkel (som tar for seg disse stilene på en god opplysende måte som gjør det lett å sette seg inn i de forskjellige typene:

Den som har en urolig (ofte også kalt amivialente-utrygg) tilknytningsstil både vil ha partneren og er sint på ham/henne. Underliggende er en lav selvfølelse og stort behov for ytre bekreftelse. De urolige er redde for å bli forlatt og kan lett bli oppfarende og krevende i sin kamp for oppmerksomhet og bekreftelse. I en konflikt vil de ofte bli rammet av skam og fortvilelse. Det er oftere kvinner som har denne tilknytningsstilen, men menn kan også ha slike trekk.

De urolige blir ofte fanget av egne behov som skam og skyldfølelse i en konfliktsituasjon. Disse følelsene blir ledsaget av angst for å bli forlatt og kan bli så dominerende at de mister fokus på partneren. Nærheten og fellesskapet i parforholdet lider altså like fullt.

Den unngående tilknytningsstilen kjennetegnes av at man har problemer med å slippe til følelser og nærhet. Dette er personer som har lite tillit til at andre vil dem vel og de unngår derfor intimitet. De kan ha tro på seg selv, og betoner egen uavhengighet og behov for å holde emosjonell avstand til andre. Parforholdene deres kjennetegnes ofte av stor emosjonell avstand og liten grad av forpliktelse. Personer preget av denne tilknytningsstilen har gjerne vanskelig for å tilgi og tolker ofte andres handlinger som fiendtlige. De føler i liten grad skyld etter å ha såret partneren sin. Denne tilknytningsstilen kan finnes både hos personer som har en god og de som har en lav underliggende selvfølelse. De med lav selvfølelse vil ønske nærhet, men kan ha vanskelig for å skape det selv. De med høy selvfølelse kan synes at de ikke trenger noen andre. Felles er skepsisen til andre personer og den avstanden det skaper.

Personer med unngående tilknytningsstil føler seg tryggest når de har emosjonell avstand til partneren og skaper det også gjennom sine ubevisste strategier. Dette gjør også at de oftere føler seg mindre forpliktet i forholdet og at de er den gruppen som oftest er utro. Samtidig er det også den gruppen som har vanskeligst for å tilgi partneren. De trekker seg gjerne unna partneren i en konflikt og føler sjelden anger etter å ha skuffet partneren. Snarere kjenner de på ergrelse over partneren selv når det er de som har oppført seg dårlig.

Evnen til å tilgi er noe som kjennetegner de med trygg tilknytning. Trygge personer har tillit til andre og at de vil en vel og har lettere for å unnskylde partneren (”hun er sikkert bare sliten”). De har lettere for å tilgi partnerens negative handlinger. De har også oftere dårlig samvittighet for egen dårlig oppførsel og har behov for å gjøre opp for seg. I motsetning til de ambivalente kan de ha denne angeren uten at den helt tar over og dominerer så mye at de mister kontakten utover.
To faktorer med betydning for om et parforhold holder over tid er hvor forpliktet og hvor tilfredse partene er. Trygge personer er jevnt over mer tilfredse både over tid og i forbindelse med kriser. De trygge føler seg også mer forpliktet av parforholdet.

Du tenger ikke har en trygg tilknytningsstil for å bli lykkelig i en relasjon, men den anbefales at en av to er trygg. Og at den som ikke er trygg jobber for å bli tryggere.

 

Savner du den gode trygge relasjonen?

Hvis du har prøvd å finne den store kjærligheten en stund, men alltid føler at noe mangler så kan det hende at en liten selvtest av tilknytningsstil kan være nyttig. Det å få en forståelse for dine behov hos andre mennesker, gir deg en fantastisk mulighet til å forstå og kjenne deg selv litt bedre. Når du har kunnskapen fra de forskjellige stilene forstår du med en gang hva som skjer når du reagerer på en måte som du har lest at du kan reagere på. Du forstår også da hva som er årsaken til reaksjonen din (utryggheten) og dermed har du også noe å jobbe med.

Det er derfor tilknytningsstilene nå kalles arbeidsmodeller eller working models på engelsk. Fordi ved å forstå kan man jobbe for å skape andre resultater og få en annen tilknytningsstil.

Det finnes mange tester på nettet som du kan ta. Søk etter attachment styles. Her er en som kan være en grei pekepinn: http://testyourself.psychtests.com/testid/2859 For deg som vil fse om du og kjæresten passer sammen så kan Amir sin egen test være bra:  http://www.attachedthebook.com/compatibility-quiz/

Under en kartleggingsamtale med Kongruent benyttes ett eget skjema som jeg fikk av Amir på konferansen i tillegg til en personlighetstest og vår oppskrift for hva som får relasjoner til å vare.

Fant du informasjonen i denne artikkelen nyttig så del den gjerne. Det setter jeg stor pris på. Registrer deg også gjerne under for å få beskjed når jeg legger ut nye artikler eller har noe annet å dele. Skulle du av en eller annen grunn ikke få opp skjema eller klare å sende det, så kan du følge linken : https://kongruent.wufoo.com/forms/w1didr1x17w2y1z/

Og er det noe som helst du lurer på så ta kontakt med meg enten via mail, eller via Facebook:

https://www.facebook.com/anehagenlove

 

Hvis vi er helt ærlige om hva vi liker i senga, hva velger vi da?

En ting jeg bruker mye tid på, er å prøve å få folk til å være ærlige. Ærlige om hva de føler og ønsker. Spesielt når det kommer til seksuelle preferanser. Ikke bare det å tørre si hva de ønsker og liker men også snakke med seg selv om hvorfor de ønsker som de gjør. Hva er det som gjør at de søker etter visse ting på soverommet? I akten? Hva er det som gjøre at mange drar frem sider ved seg selv ingen ville trodd eksisterte nettopp der. På soverommet. 

Tuller vi oss vekk i rollespill og masker fordi vi frykter å vise sårbarhet og være oss selv?

Hva forteller våre seksuelle ønsker oss egentlig?

Ulrikke Falch har i dag har skrevet innlegget «Det er ikke rart vi søker til pornoen» i Dagbladet. Hun går rett på noe som jeg via jobben min har lurt lenge på, og som jeg nå får anledning til å ta opp og kanskje få noen svar rundt. Hva er det som ligger bak ønskene vi har når det kommer til ting vi gjør når vi har sex?

Ulrikke skylder på pornoen for mange av de merkelige i hennes øyne ønskene menn har når det kommer til sex. Jeg på min side møter daglig kvinner som ønsker å oppleve det samme. Det er ikke noe de tvinges til å gjøre, det er noe de søker etter. Hvorfor?

Etter å ha studert menneskelige relasjoner og følelser i mange år, er det veldig klart for meg at på soverommet, der dukker det opp mange spøkelser. Seksuelle preferanser har jeg oppdaget at ofte har underliggende følelser. Følelser vi ikke tør snakke om, men som vi prøver å få utløp for i seksuelle handlinger.

Jeg har ikke snakket med nok kvinner og menn til å kunne komme med en fasit så jeg hører gjerne fra deg som leser dette hvis du har noen tanker rundt dette. Men jeg mener det er viktig at vi har en god diskusjon rundt dette, annet enn å auitomatisk skylde på porno industrien. Selvfølgelig er det vesentlig at vi lærer ungdommene våre om sex på en sunnere måte, men vi kan ikke bare lukke øynene og tro at hvis porno ble fjernet så ble problemet borte. Dette handler om menneskers følelser og hvordan de prøver å fjerne/dempe/få utløp for følelsene.

 

Når jeg hører på hva single mennesker søker etter hos en partner (hva de ønsker at partneren skal gi av følelser) så forstår jeg hvorfor 50 shades of grey er så populær blant damene. Samtidig lurer jeg på om de mennene som forteller meg med glimt i øyet at de liker å dominere, virkelig liker å dominere, eller om det er en rolle de har påtatt seg fordi de hører at kvinner tenner på det, og fordi det får dem til å føle seg maskuline i det de sier det.

 

I innlegget sitt sier Ulrikke: «Det er sikkert noen som leser denne teksten som har fått forespørselen «kan jeg komme i ansiktet ditt?»»  Hun er inne på noe veldig vesentlig akkurat der. Den dominerende biten av sex, som er mer synlig i dag enn noensinne.

Det jeg har opplevd er at mange kvinner som ønsker å bli dominert, som sier de liker å tilfredstille mer enn å bli tilfredstillt, ofte ikke har det bra med seg selv. De ønsker å gi for å få, eller de liker følelsen av å bli straffet fordi de innerst inne føler de fortjener det. Det er litt det samme som når man går etter partnere som ikke er bra for en, eller blir værende i ett forhold hvor man mishandles.

Samtidig er det også menn som bruker følelsene de får av å dominere, for å slippe kjenne på det de egentlig trenger å jobbe med. Følelsen av å bety noe, ha en verdi, kommer til utløp i makt og ikke i kjærlighet. Det er enkle handlinger som ikke krever sårbarhet, men som gir den samme følelsen som de søker etter.

Dette er så utrolig mye viktigere å ta tak i og bruke tid på, enn å skulle forby porno. Behovene og følelsene forsvinner ikke selv om vi fjerner produktet. På samme måte som alle andre ting vi gjør, eller produkter vi bruker for å fjerne følelsene våre.

Jeg kan ta helt totalt feil, men jeg tror at vi i dag bruker sex som ett plaster på ett sår som smerter enormt, men som aldri vil gro før vi får renset det skikkelig.

 

Har vi gått oss vill i jakten etter trygghet? (les denne delen, den inneholder noe veldig viktig)

 

I fjor skapte jeg rabalder fordi jeg skrev «ønsker å føle seg liten» i ett av mine blogg innlegg som omhandlet kvinner og menn som vi leter etter kjæreste til.  Problemet blir ikke borte ved at man bruker andre ord for å beskrive følelsene som lengtes etter. Problemet blir borte når man gir kvinner en forståelse av at en høyere, større, sterkere eller dominerende mann, ikke er den rette løsningen for de følelsene de ønsker å få orden på eller ser etter.

Kvinner ønsker ikke å bli undertrykket, de ønsker å føle seg trygge. Følelsen av trygghet assosieres med en dominerende mann, eller en høy mann. På samme måte som mange menn føler seg mer som mann av å gjøre noe som med automatikk gir dem følelsen av makt overfor kvinnen.

 

 

Vi er ikke der vi egentlig skal være. Vi trenger mer kunnskap!

Det mange kvinner trenger å forstå er at en mann kan være både følelsesmenneske og samtidig ose av maskulinitet og trygghet. Maskulin energi er egentlig vakker og trygg, og ikke motstridene og vanskelig, slik den fremstilles i dag.

Kvinner trenger å lære seg å møte mannen på en ny måte for å hjelpe han få frem maskuliniteten sin, og menn trenger opplæring for å forstå den energien de har i seg som de ikke bruker.

Kvinner har brukt mange år på å utvikle seg selv og finne seg selv. Vi er mentalt sterke, vi tar tak i ting som vi ikke liker ved oss selv, vi har funnet verktøy som gjør at vi kan få det som vi vil ha det. Nå er det på tide at menn gjør det samme.

Det det er manko på mentalt sterke menn, og kvinner tyr til reserveløsninger som rett og slett ikke er bra for dem.

 

Ett  møte som endret livet mitt som datingrådgiver.

Under Love Coach Conference som jeg var på i Santa Monica, CA for noen helger siden så møtte jeg Justin Patrick Pierce og Londin Angel Winters. De to hadde en helt utrolig energi og jeg anbefaler alle som ønsker å få en dypere connection å lese litt her: David Deida

Justin Patrick Pierce hadde en fantastisk maskulin energi som bare oste gjennom salen. Deres energi sammen gav meg frysninger og jeg bare kjente at dette MÅ vi få informasjon om i Norge.

Justin Patrick Pierce & Londin Angel Winters gav oss alle en aha opplevelse under konferansen i Santa Monica, CA. (Jeg sitter som nummer 2 på første rad på venstre side)

Jeg hadde en lang prat med Justin og Londin på etterfesten når konferansen var ferdig og vi er helt enige om at dette er noe skandinavia trenger å få mer informasjon om også. Derfor jobber vi nå for å få til noe i Norge.

Jeg inviterer deg til å bli med meg på denne reiser for å få mer kunnskap om dette. Og ønsker du å delta, så send meg kontaktinformasjon slik at jeg kan dele reisen med deg, og gjerne ta deg med meg på kurs, foredrag etc.  (artikkelen fortsetter under skjema)

 

 Ærlig kommunikasjon. Kan vi jobbe målrettet for å få det til? -Er du villig til å jobbe litt mer med deg selv, som kvinne og mann for å få det til?

Jeg er lidenskapelig opptatt av å finne løsninger når det kommer til menneskelige relasjoner. En av problemstillingene som jeg har funnet MÅ jobbes med først og fremst, er altså manglende mental styrke hos mange menn. Istedenfor å gå inn i seg selv og finne krigeren i seg, og trygghet i seg selv, så velger de å bruke ytre faktorer og handlinger som skaper den samme følelsen men som en kortvarig rus.

Jeg tror at det vi kan gjøre for å løse dette er rett og slett som jeg nevnte over, møte hverandre på en annen måte enn vi gjør i dag.

Kunnskap og ærlighet rundt hva det er vi prøver å føle eller prøver å ikke føle. Tørre å åpne oss mer til hverandre og fjerne det gitteret og de maskene vi har påtatt oss for å skape illusjoner.

Blir man bevisst på disse tingene kan det skape den tryggheten i oss, som mange av oss sliter med å finne og som vi tydeligvis leter etter på feil steder. I størrelser og dominans hos menn, og undertrykkelse hos kvinner.

Det er ikke mange som tar tak i seg selv og som er ærlig om hvorfor de gjør ting de egentlig ikke ønsker. Enten i relasjoner med andre, eller mot seg selv. Men begynn å sett spørsmålstegn ved valg du tar som ikke føles rett for deg. Det er ett skritt i riktig retning.

 

Man må gå noen runder med seg selv for å forstå hva det er man egentlig holder på med. Det er det få av oss som er villige til å gjøre. Det er smertefullt å skulle gjøre noe ut av komfort sonen. Det er smertefullt å se rett inn i egne spøkelser og spørre seg selv hva dette egentlig dreier seg om. Men gjør man det får man svar, og jeg lover at det som venter på den andre siden er verdt smerten.

 

 Så mitt spørsmål er: Hvis vi er helt ærlige med oss selv, hva ønsker vi da i senga.

Hvis vi kan fjerne behovet for å føle oss undertrykket eller maskuline. Hvis vi fjerner behovet for å skape energier mellom oss som vi per i dag ikke vet om andre måter å skape enn ved røff sex. Hvis vi tok tak i oss selv og ble bevisste på hvem vi var og ikke trengte gjemme oss blant masker. Hvordan ville vi da ønsket å møte partneren vår i senga kontra hvordan vi gjør det i dag? Ville vi hatt behov for å straffe hverandre og være røffe med hverandre? Er det noe vi virkelig liker, eller er det noe vi egentlig later som om vi liker fordi vi kommuniserer dårlig ellers?