kjærlighet

Hvis vi er helt ærlige om hva vi liker i senga, hva velger vi da?

En ting jeg bruker mye tid på, er å prøve å få folk til å være ærlige. Ærlige om hva de føler og ønsker. Spesielt når det kommer til seksuelle preferanser. Ikke bare det å tørre si hva de ønsker og liker men også snakke med seg selv om hvorfor de ønsker som de gjør. Hva er det som gjør at de søker etter visse ting på soverommet? I akten? Hva er det som gjøre at mange drar frem sider ved seg selv ingen ville trodd eksisterte nettopp der. På soverommet. 

Tuller vi oss vekk i rollespill og masker fordi vi frykter å vise sårbarhet og være oss selv?

Hva forteller våre seksuelle ønsker oss egentlig?

Ulrikke Falch har i dag har skrevet innlegget «Det er ikke rart vi søker til pornoen» i Dagbladet. Hun går rett på noe som jeg via jobben min har lurt lenge på, og som jeg nå får anledning til å ta opp og kanskje få noen svar rundt. Hva er det som ligger bak ønskene vi har når det kommer til ting vi gjør når vi har sex?

Ulrikke skylder på pornoen for mange av de merkelige i hennes øyne ønskene menn har når det kommer til sex. Jeg på min side møter daglig kvinner som ønsker å oppleve det samme. Det er ikke noe de tvinges til å gjøre, det er noe de søker etter. Hvorfor?

Etter å ha studert menneskelige relasjoner og følelser i mange år, er det veldig klart for meg at på soverommet, der dukker det opp mange spøkelser. Seksuelle preferanser har jeg oppdaget at ofte har underliggende følelser. Følelser vi ikke tør snakke om, men som vi prøver å få utløp for i seksuelle handlinger.

Jeg har ikke snakket med nok kvinner og menn til å kunne komme med en fasit så jeg hører gjerne fra deg som leser dette hvis du har noen tanker rundt dette. Men jeg mener det er viktig at vi har en god diskusjon rundt dette, annet enn å auitomatisk skylde på porno industrien. Selvfølgelig er det vesentlig at vi lærer ungdommene våre om sex på en sunnere måte, men vi kan ikke bare lukke øynene og tro at hvis porno ble fjernet så ble problemet borte. Dette handler om menneskers følelser og hvordan de prøver å fjerne/dempe/få utløp for følelsene.

 

Når jeg hører på hva single mennesker søker etter hos en partner (hva de ønsker at partneren skal gi av følelser) så forstår jeg hvorfor 50 shades of grey er så populær blant damene. Samtidig lurer jeg på om de mennene som forteller meg med glimt i øyet at de liker å dominere, virkelig liker å dominere, eller om det er en rolle de har påtatt seg fordi de hører at kvinner tenner på det, og fordi det får dem til å føle seg maskuline i det de sier det.

 

I innlegget sitt sier Ulrikke: «Det er sikkert noen som leser denne teksten som har fått forespørselen «kan jeg komme i ansiktet ditt?»»  Hun er inne på noe veldig vesentlig akkurat der. Den dominerende biten av sex, som er mer synlig i dag enn noensinne.

Det jeg har opplevd er at mange kvinner som ønsker å bli dominert, som sier de liker å tilfredstille mer enn å bli tilfredstillt, ofte ikke har det bra med seg selv. De ønsker å gi for å få, eller de liker følelsen av å bli straffet fordi de innerst inne føler de fortjener det. Det er litt det samme som når man går etter partnere som ikke er bra for en, eller blir værende i ett forhold hvor man mishandles.

Samtidig er det også menn som bruker følelsene de får av å dominere, for å slippe kjenne på det de egentlig trenger å jobbe med. Følelsen av å bety noe, ha en verdi, kommer til utløp i makt og ikke i kjærlighet. Det er enkle handlinger som ikke krever sårbarhet, men som gir den samme følelsen som de søker etter.

Dette er så utrolig mye viktigere å ta tak i og bruke tid på, enn å skulle forby porno. Behovene og følelsene forsvinner ikke selv om vi fjerner produktet. På samme måte som alle andre ting vi gjør, eller produkter vi bruker for å fjerne følelsene våre.

Jeg kan ta helt totalt feil, men jeg tror at vi i dag bruker sex som ett plaster på ett sår som smerter enormt, men som aldri vil gro før vi får renset det skikkelig.

 

Har vi gått oss vill i jakten etter trygghet? (les denne delen, den inneholder noe veldig viktig)

 

I fjor skapte jeg rabalder fordi jeg skrev «ønsker å føle seg liten» i ett av mine blogg innlegg som omhandlet kvinner og menn som vi leter etter kjæreste til.  Problemet blir ikke borte ved at man bruker andre ord for å beskrive følelsene som lengtes etter. Problemet blir borte når man gir kvinner en forståelse av at en høyere, større, sterkere eller dominerende mann, ikke er den rette løsningen for de følelsene de ønsker å få orden på eller ser etter.

Kvinner ønsker ikke å bli undertrykket, de ønsker å føle seg trygge. Følelsen av trygghet assosieres med en dominerende mann, eller en høy mann. På samme måte som mange menn føler seg mer som mann av å gjøre noe som med automatikk gir dem følelsen av makt overfor kvinnen.

 

 

Vi er ikke der vi egentlig skal være. Vi trenger mer kunnskap!

Det mange kvinner trenger å forstå er at en mann kan være både følelsesmenneske og samtidig ose av maskulinitet og trygghet. Maskulin energi er egentlig vakker og trygg, og ikke motstridene og vanskelig, slik den fremstilles i dag.

Kvinner trenger å lære seg å møte mannen på en ny måte for å hjelpe han få frem maskuliniteten sin, og menn trenger opplæring for å forstå den energien de har i seg som de ikke bruker.

Kvinner har brukt mange år på å utvikle seg selv og finne seg selv. Vi er mentalt sterke, vi tar tak i ting som vi ikke liker ved oss selv, vi har funnet verktøy som gjør at vi kan få det som vi vil ha det. Nå er det på tide at menn gjør det samme.

Det det er manko på mentalt sterke menn, og kvinner tyr til reserveløsninger som rett og slett ikke er bra for dem.

 

Ett  møte som endret livet mitt som datingrådgiver.

Under Love Coach Conference som jeg var på i Santa Monica, CA for noen helger siden så møtte jeg Justin Patrick Pierce og Londin Angel Winters. De to hadde en helt utrolig energi og jeg anbefaler alle som ønsker å få en dypere connection å lese litt her: David Deida

Justin Patrick Pierce hadde en fantastisk maskulin energi som bare oste gjennom salen. Deres energi sammen gav meg frysninger og jeg bare kjente at dette MÅ vi få informasjon om i Norge.

Justin Patrick Pierce & Londin Angel Winters gav oss alle en aha opplevelse under konferansen i Santa Monica, CA. (Jeg sitter som nummer 2 på første rad på venstre side)

Jeg hadde en lang prat med Justin og Londin på etterfesten når konferansen var ferdig og vi er helt enige om at dette er noe skandinavia trenger å få mer informasjon om også. Derfor jobber vi nå for å få til noe i Norge.

Jeg inviterer deg til å bli med meg på denne reiser for å få mer kunnskap om dette. Og ønsker du å delta, så send meg kontaktinformasjon slik at jeg kan dele reisen med deg, og gjerne ta deg med meg på kurs, foredrag etc.  (artikkelen fortsetter under skjema)

 

 Ærlig kommunikasjon. Kan vi jobbe målrettet for å få det til? -Er du villig til å jobbe litt mer med deg selv, som kvinne og mann for å få det til?

Jeg er lidenskapelig opptatt av å finne løsninger når det kommer til menneskelige relasjoner. En av problemstillingene som jeg har funnet MÅ jobbes med først og fremst, er altså manglende mental styrke hos mange menn. Istedenfor å gå inn i seg selv og finne krigeren i seg, og trygghet i seg selv, så velger de å bruke ytre faktorer og handlinger som skaper den samme følelsen men som en kortvarig rus.

Jeg tror at det vi kan gjøre for å løse dette er rett og slett som jeg nevnte over, møte hverandre på en annen måte enn vi gjør i dag.

Kunnskap og ærlighet rundt hva det er vi prøver å føle eller prøver å ikke føle. Tørre å åpne oss mer til hverandre og fjerne det gitteret og de maskene vi har påtatt oss for å skape illusjoner.

Blir man bevisst på disse tingene kan det skape den tryggheten i oss, som mange av oss sliter med å finne og som vi tydeligvis leter etter på feil steder. I størrelser og dominans hos menn, og undertrykkelse hos kvinner.

Det er ikke mange som tar tak i seg selv og som er ærlig om hvorfor de gjør ting de egentlig ikke ønsker. Enten i relasjoner med andre, eller mot seg selv. Men begynn å sett spørsmålstegn ved valg du tar som ikke føles rett for deg. Det er ett skritt i riktig retning.

 

Man må gå noen runder med seg selv for å forstå hva det er man egentlig holder på med. Det er det få av oss som er villige til å gjøre. Det er smertefullt å skulle gjøre noe ut av komfort sonen. Det er smertefullt å se rett inn i egne spøkelser og spørre seg selv hva dette egentlig dreier seg om. Men gjør man det får man svar, og jeg lover at det som venter på den andre siden er verdt smerten.

 

 Så mitt spørsmål er: Hvis vi er helt ærlige med oss selv, hva ønsker vi da i senga.

Hvis vi kan fjerne behovet for å føle oss undertrykket eller maskuline. Hvis vi fjerner behovet for å skape energier mellom oss som vi per i dag ikke vet om andre måter å skape enn ved røff sex. Hvis vi tok tak i oss selv og ble bevisste på hvem vi var og ikke trengte gjemme oss blant masker. Hvordan ville vi da ønsket å møte partneren vår i senga kontra hvordan vi gjør det i dag? Ville vi hatt behov for å straffe hverandre og være røffe med hverandre? Er det noe vi virkelig liker, eller er det noe vi egentlig later som om vi liker fordi vi kommuniserer dårlig ellers?