AneHagen.com | Tag Archives: kjærlighet

Kan du se kritikk som kjærlighet?

Posted on 03/05/2013 by Ane

For at vi mennesker skal vokse og bli den beste versjonen av oss selv, må vi tørre å se på oss selv litt utenfra. Vi må tørre å være ærlige med oss selv om hvordan vi oppfører oss, og hvordan vi oppfattes av andre mennesker. Vi må tørre å lytte til det folk sier til oss, også når det ikke faller i smak, eller når det sårer oss. Mange av oss, takler ikke kritikk. Når vi får kritikk får vi behov for å kritisere tilbake og bygger opp et hat mot personen som kritiserte oss. Hvorfor ser ikke personen helheten? Hvorfor har personen behov for å kritisere? Hvorfor skal den personen som er så uperfekt selv, fortelle meg at jeg er uperfekt? Hvilken rettigheter har den personen til å fortelle meg disse tingene? Mulig fordi personen er glad i deg og bryr seg og synes det er trist at du gjør ting som ikke er positive for deg?

Før jeg klarte å se på kritikk som kjærlighet, så hatet jeg de som kritiserte meg. Mitt dårlige selvbildet og usikkerheten min gjorde at jeg ikke taklet negative ting om meg selv. Egentlig så hatet jeg jo meg selv, for at jeg ikke ville jobbe med de tingene jeg ble kritisert for, men istedenfor å gjøre noe med det, så bygde jeg opp en mur rundt personene som kritiserte meg og hatet dem for det.

Jeg hatet fordi jeg hadde blitt såret, eller følte meg urettferdig behandlet og misforstått. Så innså jeg at den eneste det går ut over er meg selv. Jeg kan ikke hate mennesker som ikke liker meg, eller som ikke forstår meg. Eller det verste, mennesker som egentlig bare forteller meg sannheten om meg. Mennesker som egentlig er glad i meg og vil mitt eget beste, men som jeg stenger ute av livet mitt fordi de kritiserer meg.

Det å høre noe negativt om seg selv, kan være ekstremt vanskelig å takle, og det kan skape konflikter og hat rettet til den som bringer budskapet. Det er synd, for egentlig bør man være takknemlig overfor de menneskene som tør være ærlig. De som tør si de tingene til deg, som andre bare sier om deg, bak ryggen din.

Selvfølgelig handler det jo også om hvordan kritikken kommer. Ofte kritiserer vi mennesker vi er glad i, når de har gjort noe som sårer oss, og da kommer kritikken veldig negativt ut og forsvarsmekanismer settes i gang. Jeg har iallefall lært at det er viktig å puste, tenke og ikke kritisere før jeg selv har funnet roen i meg og tenker rasjonelt. Når man er følelsesmessig engasjert og såret har man de skarpeste tungene. Dessverre. Men man lærer av sine feil og ber man om unnskyldning kan alt løses, så fremt personen man har kritisert er villig til å se sine egne feil og mangler, slik som man selv gjør. Ingen er perfekte, men vi kan jobbe med å bli litt bedre der det trengs!

Jeg er iallefall blitt veldig takknemlig for vennene jeg har som ikke bare duller og daller med meg, men som gir meg beskjed når jeg oppfører meg på en ufin måte. De som får meg til å se negative egenskaper i meg, slik at jeg kan jobbe med disse og bli et bedre menneske. Selvtillit kommer ikke bare av fine ord og flotte fraser fra andre, det kommer i hovedsak av de gode følelsene man skaper i seg selv, når man gjør den jobben man må gjøre, for å være lykkelig.

Ha en fantastisk helg kjære lesere!

Tilgi, elsk og gled – deg selv og andre! <3

<3 Ane <3

Uærlighet. Hovedgrunnen til at mange ikke finner kjærligheten.

Posted on 22/04/2013 by Ane

Det er mange som sender meg mailer og lurer på hvorfor de gang på gang går på disse smellene når det kommer til kjærligheten. De er jo seg selv, lærer av sine feil, endrer radarens utgangspunkt osv osv. De føler selv at de har gjort det som skal til, men skuffelsen kommer likevel.

Vi tilpasser oss, for mye.

Jeg sier jo ofte at man skal være den beste versjonen av seg selv, men med det mener jeg ikke at man skal late som om man er noen man ikke er. Alt for mange tilpasser seg det man føler at den andre ønsker seg, og det blir utrolig slitsomt over tid. Hvis du som menneske har lyst til å oppføre deg på en annen måte enn du må gjøre for å være i ett forhold, så er forholdet feil for deg. Jeg har ofte sett store endringer i de jeg har datet, når vi ikke dater lenger. Personen endrer seg enormt og jeg kjenner ikke igjen den mannen som jeg hadde blitt kjent med og delt deler av livet mitt med. Det gir meg en tilfredstillende følelse av at bruddet eller enigheten om å ikke treffes mer var rett. Ingen skal starte ett forhold med feil utgangspunk, eller når man ikke helt vet hvem man er og hvordan man ønsker at livet skal leves.

For det er jo faktisk uærlighet når man holder på sånn. Man er uærlig mot seg selv, og man er uærlig mot den man har involvert seg med. Å leve ett dobbeltliv for å ha i både og pose og sekk vil uansett bli utmattende til slutt.

Moralen er at man må vite hvem man er og hva man ønsker seg, før man eventuelt involverer seg med noen. Kjenne på følelsene og vite at dette er noe man ønsker å prioritere og engasjere seg 100% i. Bare hvis man er ærlig med seg selv, kan man være ærlig mot andre. Ærlighet er grunnmuren i kjærlighet. Det sier jo ordet i seg selv!

Vi som vet hvem vi er og hva vi søker etter, må bare belage oss på å treffe på disse uvitende menneskene underveis. Det er ikke noe vi skal ta skylden for, eller som skal gi oss følelsen av å ikke være bra nok/strekke til. En dag så dukker det opp en person som er like bevisst og like sikker som vi selv er, og da, da blir det fyrverkeri på ekte! <3

Ha en fantastisk kjærlighetsfyllt uke. Om ikke til en partner, eller til barna dine, så til deg selv! Du er den viktigste personen i livet ditt, glem det ei!

<3 Ane

Skal barna dine bli en av disse?

Posted on 19/04/2013 by Ane

For mange år siden satt jeg meg ned og tittet på sønnen min. Så på han mens han lekte og tenkte over hvordan livet hans skulle bli. Ikke bare med tanke på hva han skulle ta utdannelse i, hva han skulle ønske, men også hvem han skulle være. Jeg begynte å tenke over hvem han var, og hvem som påvirket han til å være den han var. Svaret var meg.

Den dagen skjedde det noe i meg. Noe som gjør at når jeg oppdager negative sider ved meg selv, så tar jeg tak i de. Fordi jeg ønsker å bli et bedre forbildet for sønnen min.

Jeg ville det beste for sønnen min, og det vil vi vel alle for våre barn. Gi dem det beste utgangspunktet slik at de ha det beste grunnlaget for å ta verden med storm. Vi kan se i speilet for å se hvem vi er, men vi kan også se i våre barn. For de bruker oss som speil, gjennom hele livet. De sammenligner seg selv, med oss, for å sjekke om noe er ok eller ikke.

Den dumsnille.

Du sier alltid ja. Selv om du ikke har lyst. Du sier ja, fordi du har et stort behov for å bli likt, og takler ikke at noen skal kunne si noe negativt om deg. Du prøver alltid å være høflig og korrekt, og skape det beste inntrykket av deg selv mot andre. Problemet er at andre ser hvor lett påvirkelig du er og kan utnytte det til sin fordel.

Den usikre.

Du er usikker på om du er bra nok, hele tiden. Du bruker lang tid på å ta avgjørelser, og hva andre mener er enda mer i fokus enn for den dumsnille. Det er ikke dine meninger som er viktige, men hva de du ser opp til mener. Din lykke består av at de synes du er tipp topp, og du baserer alle dine avgjørelser ut i fra det. Du kan virke selvsikker, når du oppfører deg som de gjør, men sannheten er at konflikten i deg er stor, for du vet ikke egentlig hvem du er og hva som gjør deg lykkelig. Du tør ikke finne ut av det, fordi du ikke tør følge ditt eget hjerte.

Den baksnakkende.

Du har et behov for å snakke nedlatende om andre, bak ryggen deres, for å føle deg bedre selv. Du kan gjerne sitte å drikke kaffe og snakke «shit» om folk du kjenner i flere timer, og nyte hver eneste setning. Spesielt hvis det er noen som har sagt noe kritisk til deg. Noen som skiller seg ut, eller vil noe mer. Noen som gjør det du ikke tør gjøre. Være seg selv, og gjøre det som føles rett for dem. Barna dine lyter til deg, og ser deg. Hele tiden. De blir som deg. Husk det!

Den konfliktskye.

Du har egne meninger, men du ønsker ikke å skape konflikter. Du skyr drama, og er veldig opptatt av å fortelle andre det, selv om du har drama med deg hele tiden. Inni deg. For det irriterer deg jo, men du sier ingenting om det, til den det gjelder. Jo flere mennesker du har stille konflikter med, jo verre blir det for deg. Sinnet og bitterheten er bestevenner med den konfliktskye og står klar til å ta over, når begeret renner over.

Den sinte og bitre.

Du er sint på alt og alle. Verden er forferdelig og det har du behov for å vise. Men du gjør ikke noe med det. Du klager bare. Du hater alle mennesker som lykkes med noe. Som har det bra med seg selv. Fordi du selv ikke klarer å få den ekte lykken du skulle ønske du hadde. Du har kanskje gjort noe feil og tenker at nå er løpet kjørt. Det er aldri for sent å snu, er det noe som heter. Og det er det heller ikke. Livet blir hva man gjør det til, og hvis du har gitt opp, vil barna dine gi opp før de i det hele tatt har begynt!

Den illojale.

Du bryr deg ikke om så mange andre enn deg selv. Du kjører ditt løp og du tråkker gjerne over så mange mennesker på veien som du får til. Du har ditt mål og sikter mot det, og det er greit. Det handler bare om å ha litt selvrespekt og ikke glemme å ha respekt for andre også. Respekt for regler og normer. Å gå bak ryggen på andre mennesker for å oppnå egen vinning kan plutselig slå tilbake. Hardt og brutalt. Er man ærlig og følger spillereglene vil man også ha en bedre smak i munnen når man vinner.

Den medjattende.

Du baksnakker, men på en annen måte. For du sier deg alltid enig med den du snakker med. Uansett hvem det er. Du har egne meninger, og du går kanskje over i den baksnakkende og forteller dem, men kanskje tier du bare stille om dem også. Du vil jo bare være venner med alle, og vise forståelse. Problemet er at det kan såre mennesker du er glad i, hvis du ikke står opp for dem, på samme måte som den konfliktskye gjør.

Den kritikkskye.

Du takler ikke at noen kritiserer deg. Du takler heller ikke at noen forteller deg noe om deg selv, som du er klar over, men ikke liker. Det ignorer du og velger heller å miste den vennen, enn å endre det du vet du burde endre. Du liker bare mennesker som forteller deg hvor fantastisk du er, og det er disse du løper etter og vil leke med. Og de fleste snakker så fint om deg, akkurat som du vil. Men ikke bak ryggen din, eller til andre. Der sier de sannheten de også. Den samme sannheten som har kostet deg gode vennskap fordi de har gitt deg beskjed, til deg, og ikke bak ryggen din, om noe du burde endret.

Den pågående.

Du tror du har rett til å fortelle alle andre hva de gjør feil. At det å fortelle andre hva som er feil med dem, vil hjelpe dem til å bli et bedre menneske. Noen ganger har du rett, andre ganger burde du ikke sagt noe. Balansegangen her er syltynn og noen ganger er det bedre å holde kjeft enn å si noe. Ofte får du behov for å si noe, når du selv er såret, og du snakker i affeksjon, og det hele eskalerer seg fordi det er bygget opp av følelser. Kritikk er bra, men ikke i situasjonen, der og da. Har jeg lært. Håper jeg. Bruk speil først og så kan du snakke om hva andre skal gjøre.

Litt av alt.

De fleste av oss har litt av alt. Vi glemmer oss ut, eller vi har ikke innsett hvordan vi er. Det er helt normalt, fordi vi trenger opplevelser som vi må lære av. Lære om hvordan andre reagerer og hvordan vi reagerer.

Forskjellen på folk er hva de velger å gjøre med kunnskapen de får. Endre det som bør endres, eller overse det hele og fortsette i samme bane. Hvis vi tenker at det vi gjør, det vil ungene våre også gjøre, ville vi da gjort det samme som vi gjør?

Jeg endrer meg for min egen del, men jeg endrer meg også for sønnen min sin del. For at han skal slippe å gå gjennom alle de smellene som jeg har gått gjennom her i livet. For de er tunge, og de har gjort at jeg har mistet mange mennesker jeg er glad i, fordi jeg har vært som jeg har vært. Hvorfor skal våre barn gå igjennom de konfliktene og de vonde opplevelsene vi går gjennom, bare fordi vi ikke selv tok tak når vi burde??

Hvem lytter du til når du skal leve livet ditt?

Posted on 16/04/2013 by Ane

Når du skal ta små eller store avgjørelser i livet ditt, hvem lytter du til da?

Hvem er det som påvirker din mening om det livet du lever og hvordan det livet bør leves? Akkurat nå. Hvem skaper livet ditt og hvem lytter du til når du skal gjøre ting i livet ditt? Er disse menneskene egentlig de du bør lytte til? Vil de egentlig at du skal ha det bra, eller at du skal ha det som dem?

De fleste samlivsbrudd er unødvendige.

Mange forhold ryker fordi en av partene lar seg påvirke av venner/familie etc som skaper usikkerhet om hvem dem er og hva de selv ønsker. Vi lytter og skaper en mening i oss selv, om hva vi går glipp av eller hva som burde vært bedre for oss, uten at vi egentlig vet hvordan realiteten er. Det er bare vi som lever i det forholdet vi lever i, på godt og vondt og det går ikke ann å la seg påvirke av utenforstående som kun ser en side. Den vi formidler. Vi er ikke flinke nok til å formidle helheten, fordi vi benytter oss av venner og familie til å klage.

Når vi klager, skaper vi ett negativt syn på den vi klager om, som er veldig vanskelig å få snudd igjen med noe positivt. Sånn er det egentlig med alt vi sier om noe. Det negative om noe har av en eller annen grunn større styrke enn det positive. Det er som om vi tror det positive er løgn, for å rette opp i ting, mens det negative er sannheten.

-Du lager bare unnskyldninger for han!

-Du må ikke glemme alle de gangene han har fått deg til å gråte!

-Husker du ikke hvordan han oppførte seg den gangen mot deg?

Så blir man sittende å veie opp og ned i mente, og analysere for å finne ut hva som er verdt det, og hva som ikke er det. Mange velger å lytte til alt det negative allerede før de tar tak i det med den det gjelder, og det er der jeg føler vi feiler, gang på gang.

Jeg sier ikke at man ikke skal kunne klage til venner og kjente, men venner og kjente må bli flinkere til å støtte og ikke være nedbrytende. Man må kanskje hjelpe til med å se helheten og ikke mate det negative.

Tåler vi ikke at andre har det bra?

Jeg stiller meg selv det spørsmålet veldig ofte. Spesielt etter at Facebook statuser ble noe vi snakket om som en måte å vise falsk lykke.

-Det kan umulig være noen som har det så bra som hun har det!

-Hvis de er så forelska, hvorfor bruker de så mye tid på å være på Facebook da?

For, ja, selvfølgelig er det mange der ute som later som om de har det bedre enn de har det, for å føle seg bedre selv. Det betyr ikke at vi skal putte alle under en kam, og igjen mate den negative tankegangen i oss, ved å tro det om alle. Hvorfor har vi i det hele tatt behov for å kommentere, snakke om, og reflektere over slik ting?

Jeg tror det er veldig viktig å lytte til, og ta i mot råd, fra mennesker som har det bra med seg selv. Som jobber med det de må jobbe med, for sin egen lykke, og som egentlig bare ønsker at andre skal ha det like bra med seg selv, som de har det.

Disse menneskene har en positivitet rundt seg, som smitter og som overkjører den negative ladningen man kan få fra andre mennesker. Disse menneskene er flinkere til å si «Hey, nå tror jeg du må ta deg sammen litt, og se hva som er reelt og ikke.» De som ikke bare jatter med når du går inn i en negativ bølgedal og synes synd på deg og holder deg nede. Mennesker som tør være ærlige, men rettferdige og som noen ganger sårer deg fordi de sier det som det er, ikke sånn som de vil det skal være.

Vi trenger alle mentorer i livene våres. Kloke mennesker som holder oss oppe når vi trenger det, og som fører oss på rett spor, når vi er i ferd med å spore av, eller dra tilbake til gamle vaner. Disse menneskene som dytter deg fremover bør du lytte til. Ikke de som holder deg fast, og hemmer deg fra å nå ditt eget potensiale.

Ha en forrykende Tirsdag! <3 Ane

Vårens følelsesmessige berg og dalbane.

Posted on 09/04/2013 by Ane

Våren skaper så mange følelser i så mange av oss, og også i meg. Jeg har blitt så skuffa over mennesker jeg hadde blitt så glad i, og jeg har blitt skuffet over egne reaksjoner og egne følelser. Det gjør meg både trist og matt og litt oppgitt. Samtidig gir det meg muligheten til å lære enda mer av meg selv og hvordan vi mennesker fungerer, og det er jo DET som gir livet mitt mening. Forståelse for hva følelser skaper i oss og hvordan vi mennesker reagerer pga følelser er det mest spennende jeg vet om.

http://www.ithinkifeeliam.com/

Hvordan kan man ha så mye kunnskap om noe, og likevel feile gang på gang når det kommer til stykke? Mine reaksjoner og min usikkerhet som dukker opp innimellom, skaper så stor ubalanse i meg. Ting jeg følte jeg hadde bearbeidet og lært av tidligere, men som jeg fortsatt ser at jeg trenger mer jobbing med. Forskjellen på da og nå er at jeg ser det. Følelser, tanker og opplevelser er så mye mer synlig enn før, og jeg klarer å se mine feil og mangler slik de er, uten å pakke det inn for å virke bedre.

Derfor ser jeg også lettere når andre mennesker gjør det samme og desverre ignorerer det de burde jobbet med. Det skuffer meg, fordi jeg vet hvor godt det føles når man gjør jobben.

I dag la jeg ut følgende status på den offentlige facebook profilen min:

Hvis jeg kunne få ett ønske oppfylt om hva vi alle skulle inneholde hadde det vært ærlighet. Det å være tro mot seg selv, ærlig om sine feil og mangler og ekte mot mennesker man omgås er for meg det som gjør mennesker til gode mennesker!
Når jeg møter mennesker som ikke innehar disse kvalitetene blir jeg trist på deres vegne og lar meg ofte påvirke av det negative de skaper rundt seg, ved å baksnakke og snakke usant om seg selv og andre. Jeg har så lyst til at alle skal være tro mot seg selv og kunne stå for det de mener, og jeg blander meg noen ganger inn for å få dem til å forstå den skaden de påfører seg selv og andre. Det er ikke mitt ansvar, jeg vet, men det er noe i meg som gjør at jeg ser det beste i andre mennesker og blir skuffet og lei meg når de ikke ser på seg selv med samme øyne.

Ta vare på mennesker rundt deg som du er glad i, men ta avstand når du kjenner at energien de gir skaper ubalanse og dårlige egenskaper i deg selv! ♥

Den sier så mye om hva jeg føler og hva jeg ønsker, for meg selv og for andre. Men det er opp til hver og en av oss hvem vi ønsker å være og hvordan vi ønsker å oppføre oss mot andre mennesker.

Selv finner jeg ny energi i å tilgi, men noen ganger sitter tilgivelsen langt langt inne. Denne gangen vil jeg nok trenge tid til å bearbeide følelser og komme meg videre, og kunne tilgi, men hjertet mitt krever det av meg, og jeg vil nok klare det litt etter litt.

Ha en fantastisk Tirsdag, og har du ting du sliter med som meg, så kom deg på trening! DET hjelper! Iallefall på meg! ;)

Hva prioriterer du i ditt liv?

Posted on 08/04/2013 by Ane

For meg handler alt om prioriteringer. Hva jeg skal velge fremfor annet. Både når det kommer til ting jeg skal gjøre, mennesker jeg skal bruke tid med og hva jeg skal velge å ta hensyn til når det kommer til følelsene mine.

Jeg føler at vi nå har så mange muligheter at vi ikke klarer å bestemme oss helt. At det blir så masse vi kan velge at vi ikke vet hva vi egentlig vil eller hva som er best for oss. Vi får så mange råd, og vi får så mange meninger. Verden er blitt så mye mer nær, fordi tilgjenngeligheten er så ekstrem. Vi skal gjøre sånn, og så skal vi opppføre oss sånn, og så skal vi ha det og det. Men har vi glemt at vi alle er forskjellige og dermed har forskjellige behov? Det som gjør MEG lykkelig trenger ikke å gjøre DEG lykkelig.

Det eneste rette er det som føles rett for deg, her og nå. Det som sjelen ønsker seg og det som befrir en fra tankekjør og kaos.

Hvis vi ikke lytter til hva vi selv egentlig ønsker oss, hva er egentlig vitsen med å leve? Hva er vitsen med å leve et liv som man lever for andre, eller som skaper gode følelser i andre, hvis man ikke selv har det bra.

Hvis noe ikke gir meg den gleden og livsgnisten jeg søker etter, så legger jeg det vekk. Det er ikke noe jeg vil prioritere fordi min tid og mine følelser er så verdifulle at de skal benyttes på det som føles rett. Å forstå dette og virkelig leve etter det krever enormt mye av hver og en av oss, fordi det ikke ligger i vår natur. Det ligger ikke i vår natur å prioritere oss selv først og fremst. Men det burde virkelig bli slik, fordi vi fortjener det og fordi det er det eneste som gjør oss virkelig lykkelige.

Hvor flink er du til å prioritere det som gjør deg lykkelig?

Viktigheten med indre ro.

Posted on 01/04/2013 by Ane

Noen ganger er vi fulle av turbulens. Følelser som svinger i kroppen og et tankekjør som gir både søvnløse netter og som får frem det verste i oss. Jeg har noen ganger slike perioder midt oppi et liv jeg egentlig er veldig tilfreds med. Jeg kjenner på hele meg at noe er galt, selv om jeg for det meste har det fantastisk. De følelsene hindrer meg i å komme meg videre og å virkelig ha det bra. De hemme meg på måter som gjør at jeg mister troen på meg selv og dermed også mister veien jeg trives så godt med å gå på.

Gode forhold og gode følelser.

Når man har gjort den jobben jeg har gjort de siste årene, har man jobbet med seg selv og sine følelser. Man er blitt bevisst på hva man trenger i livet for å ha det bra, og man jobber for å ha den indre roen i seg hele tiden. Balansen som gjør at man beholder roen i situasjoner man tidligere kanskje overreagerte eller ble for sårbar. Man er avhengig av å ha mennesker rundt seg som gir en indre styrke og som opprettholder følelsene på det gode nivået. Som heier deg frem og ikke trykker deg ned.

Overfølsomme mennesker som meg, knytter seg raskt til mennesker. Lysten til å gi av seg selv og elske mennesker rundt en gjør en sårbar hvis energien man får igjen ikke er oppløftende, men nedtrykkende. Et menneske som ikke har det bra med seg selv og livet sitt, kan påvirke i negativ retning, hvis man ikke er sterk nok selv. Man kan føle at man takler motgangene, men plutselig så ser man at man selv er blitt usikker og sårbar. Det skjer så raskt og så lett, hvis man ikke er bevisst hele tiden på hvordan følelsene er.

Hvordan unngår man følelsesfellen?

Man kjenner på følelsene og den indre roen. Hvordan har jeg det i dag? Hvordan har jeg det for tiden? Er jeg mye mer lei meg, eller er jeg mye mer glad? Sover jeg godt om nettene? Føler jeg at jeg er på rett vei eller har jeg begynt å gå bakover igjen? Er dagen mer slitsom enn før, eller er den enklere og bedre? Hva føler jeg for meg selv? Er jeg stolt over meg selv, eller føler jeg at jeg burde gjør ting annerledes for å få andre resultater? Føler jeg at jeg er feil? Føler jeg at jeg ikke er bra nok? Da bør de røde lampene begynne å blinke og jeg må finne ut av hva det er som skaper denne ubalansen i meg.

Man kan selvfølgelig ikke fjerne alle bekymringer i verden, eller menneskene man omgir seg med helt. Regninger må betales, jobben må utføres, unger må oppdras, venner og familie trenger hjelp til å vannes med kjærlighet innimellom. Man har oppgaver man må gjøre som man ikke kan droppe fordi det gjør en sliten eller lei. Det er en del av pakken og det er også en viktig del av mestringsfølelsen i oss. Utfører vi de oppgaver vi må, føler vi oss også bedre.

Menneskene man omgir seg med påvirker hvordan man har det på forskjellige måter. Jeg merker f.eks at enkelte mennesker som gir meg ekstremt gode energier på noen nivåer kan skape ubalanse i meg hvis det blir for nært. Noen ganger kan man f.eks ikke være kjærester med en person man virkelig elsker, selv om man har det supert sammen. Noen mennesker kan man også ha det fantastisk med som venner, men ikke som nære venner som man omgås med hele tiden. Det blir bare en annen følelse som skapes når man blir for nær og da er det viktig å holde avstanden der balansen opprettholdes. Man trenger altså ikke å kvitte seg med mennesker, men å finne ut hvor man har det bra sammen og holde den avstanden.

Indre ro kontra usikkerhet.

Usikkerheten er vår fiende. Usikkerheten på om vi er bra nok som vi er, ligger latent og bare venter på å få komme til overflaten og skape ubalanse. Jo flinkere man er til å holde usikkerheten unna, jo enklere er det å opprettholde den indre roen. Følelsen av å være bra nok som man er, og verdifull som menneske.

At livet er godt på tross av, og ikke dårlig fordi..

Det handler om å være ærlig med seg selv om hvordan man har det, og ikke droppe de dårlige følelsene man får, bare fordi helheten føles så bra. Får man dårlige følelser så får man dårlige følelser. Det betyr at noe må endres, enten man vil det eller ikke.

Lag lister.

Jeg har tidligere nevnt hvor glad jeg er i lister. Lister over følelser og lister over gjøremål. Når jeg er usikker på noe kjenner jeg etter på hva jeg føler og skriver følelsene ned. Hva som skaper følelsene jeg har i meg. Dermed ser jeg også hva jeg må endre. Lister for daglige gjøremål og målsetninger hjelper meg til å se fremover. De lar meg se hva fremtiden har i vente for meg, bare jeg jobber mot de målene.

Alle fortjener å kunne kjenne en indre ro, selv om man har det tøft til tider og har noen kamper foran seg som man må ta. Viktigheten med å benytte seg av følelsene som rådgivere blir bare mer og mer synlig for meg, og jeg håper at den kunnskapen jeg opparbeider meg underveis også kan hjelpe andre.

Hvis du ikke har indre ro, så vet jeg at du kan få det, hvis du virkelig vil! Du må bare gjøre den jobben, og ta de avgjørelser som må til, for at du skal få det!

Min oppskrift på lykke? Elsk mer, tør mer, og gi mer faen!

Posted on 11/03/2013 by Ane

Mange som kontakter meg ønsker en oppskrift de kan følge. De ønsker å vite hvordan de kan få seg en kjæreste eller hvordan de kan bli lykkeligere generelt. Det finnes ingen oppskrift annet enn å lytte til seg selv og elske mer.

Bli flinkere til å gi litt faen.

Hvorfor noen gjør sånn og sånn er ikke noe du har noe med. Så lenge det ikke påvirker ditt liv. Det er deres liv og det er deres valg. Det handler om å stole på seg selv, se sine egne lykkeporter og skape sin egen gode hverdag. Det som ikke fungerer for deg kan du endre, men det er også det eneste du kan gjøre noe med. Hva alle andre holder på med må de selv ta ansvar for.

Å irritere seg over det du anser som belastninger hos andre er egentlig bare belastende på deg selv.

Det å akseptere hverandre som man er og overse ting som ikke har betydning i den store sammenhengen tror jeg skaper bedre menneskelige relasjoner. Hvis du ikke klarer å forholde deg til en person fordi personen er sånn og sånn, så er det ditt ansvar å trekke deg unna. Det er ditt ansvar å ikke være avhengig av andre mennesker som ikke tilfredstiller dine behov eller som skaper negative følelser i deg.

De fleste forhold avsluttes fordi man hakker hverandre ihjel. Mennesker som tidligere har elsket hverandre glir fra hverandre fordi de konsentrerer energien sin på den andres feil og mangler og ikke de gode egenskapene.

Vi må bli rausere i forholdene våre og gi mer faen. La det uperfekte være tilstedet og ikke forvente for mye av hverandre. Vi må ikke glemme at vi tross alt bare er mennesker og mennesker feiler for å lære.

Bli flinkere til å tørre mer.

Vi må tørre å feile, eller bli såret, eller blir skuffet. Vi må tørre å gjøre ting vi ønsker å gjøre eller si, på tross av de negative konsekvensene som kan komme. Det at man har turt er en seier i seg selv uansett hvordan resultatet blir, og som regel kommer man godt ut av det. Spesielt når det kommer til personlig endring er det viktig å slippe hemningene og tørre gjøre det som føles rett for en selv. Det å stole på magefølelsen og kjøre på uten å analysere det hele ihjel gir en frihetsfølelse som skaper lykkefølelse i seg selv.

De negative resultatene er som regel negative fordi vi henger oss opp i resultatet og ikke helheten.

Å feile betyr bare at man ikke lykkes denne gangen, fordi man har mer å lære først, eller fordi det rett og slett ikke var det rette å gjøre. Kunnskapen man får av å feile er så verdifull i seg selv, hvis man velger å bruke den kunnskapen.

Det å tørre å være seg selv 100% er åpningen mot lykke i mine øyne. Du åpner døren til det livet du ønsker å leve, og det i seg selv skaper enorme muligheter der du tidligere bare har sett begrensninger.

Elsk mer! Elsk masse!

Har du noen gang kjent på den følelsen du får av å si ordet Elsker? Hvor mye mer følelser det skaper i deg enn å si at du er glad i? Lidenskapen som mange savner i livet sitt tror jeg handler om nettopp det. Begrensningen i det å tørre føle større og mer for mennesker og situasjoner som egentlig gir en alt man ønsker. Det er nesten så vi har puttet ordet ELSKER inn i ett skap med så og så mange av det. Redd for å bruke det opp, tar vi det kun ut av skapet når det føles helt sikkert å si det. Når det ikke kan bli misbrukt eller skape feil reaksjoner pga bruken. Vi tør ikke elske før noen elsker først. Frykten for å bli avvist er så stor i oss at det å si at man elsker noen blir så farlig og skummelt.

Men det er bare et ord. Et ord man kan si så mye man vil og som aldri blir oppbrukt. Det er vi som skaper begrensningene i oss selv og som legger lokk på lidenskapen pga frykten for å gjøre feil.

At jeg elsker sønnen min er vel ingen bombe, men jeg elsker så mye mer etter at jeg ble obs på akkurat den begrensningen i meg selv. Vennene mine elsker jeg herfra til evigheten. Den flotte favoritten min elsker jeg hver bitte lille bit av. Jeg elsker ting ved mennesker jeg egentlig ikke har noe forhold til, bare fordi de er som de er, og jeg elsker livet på gode dager. På dårlige dager er jeg irritert og matt, men samtidig så kan jeg elske følelsen av å føle. Jeg elsker at lidenskapen i meg er tilbake der den skal være, og jeg elsker alle de gode følelsene jeg får når jeg er stormforelsket og har det skikkelig skikkelig bra.

Hva gir lykkefølelse??

Det å ta ansvar for egne følelser og eget liv og tørre å elske menneskene man velger å omgi seg med skaper lykkefølelse. Det er ikke så vanskelig som vi kanskje har trodd, men det er vel også en konsekvens av at vi kompliserer ting så veldig. Gjør livet enklere ved å sortere ut de negative følelsene og menneskene som skaper negativitet i deg, og sug til deg energien fra mennesker som får deg til å elske og nyte det du har og det du er.

Ha en flott uke med masse kjærlighet! Til deg selv, og til andre! <3

Dine følelser og andres reaksjoner.

Posted on 01/03/2013 by Ane

Norges superpar har slått opp, og media har melket kua så mye som mulig de siste dagene. Jeg som daglig snakker med mennesker om deres kjærlighetsliv ble kanskje ikke like sjokkert over bruddet som mange andre. Jeg vet hvordan mennesker som utad virker ekstremt lykkelige og harmoniske ikke har det like godt i forholdet eller med seg selv.

Det var nok på tide at de kom ut av skapet.

Hva? Er Tone lesbisk, tenkte du kanskje nå, men for meg handler skapet ikke om seksuell legning men om det å ikke være tro mot seg selv og egne følelser. Det å fortsette i ett liv som ikke gjør en lykkelig bare fordi det er det som er trygt eller forventet.

Det er vanskelig for å få aksept for de som bryter mønsteret i landet vårt. De som velger å avslutte noe alle andre ser på som bra, eller som vil noe annet enn det massen vil. De som bestemmer seg for å gjøre det hjertet forteller dem at de skal gjøre kontra det alle andre forventer at de skal gjøre.

Jeg husker hvordan folk rynket på nesen når mamma valgte å flytte til Hellas for 26 år siden. Med meg i kofferten. Fordi jeg ønsket det selv. Det gikk ikke ann! Dra opp ungen fra skole og venner og bare flytte fordi hun hadde lyst. Og ALLE trodde vel at det var kjærligheten som var årsaken, og det var det jo. Kjærligheten til et annet land og et annet samfunn. Er samfunn der selvstendighet og drivkraft ble belønnet! Der folk var varme og åpne og heiet hverandre frem. Mannen kom senere. Det var landet hun reiste til.

At hun tok det valget endret livet mitt totalt, og jeg vil alltid være evig takknemlig for at hun turte gjøre det hjerte hennes ønsket! Jeg hadde ikke vært den jeg er hvis jeg ikke hadde vokst opp der nede. Blitt formet i ett samfunn med annet fokus enn karriere og status.

Skaplandet Norge.

Vi snakker om at nordmenn er født med ski på bena, men jeg tror jammen meg det heller er skap vi er født med. Disse skal vi plasseres inn i så fort noen merker at vi skiller oss litt ut i mengden. Vi blir opplært til å ikke følge egne følelser og lyster, men til å oppføre oss politisk korrekt. Banning for eksempel. Hva skjer når noen banner? Detter verden sammen? Åpner himmelen seg og menneskene kryper til små grønne vesner? Begynner Gud å gråte? Finnes det i det hele tatt en Gud?

For meg har banning blitt en av de tingene som holder folk inne i skapet. Ikke bare banning, men språk. Man skal snakke slik og slik for å vise utad at man er sånn og sånn. Gjør man ikke det, så sjokkerer man. Det er bare ORD!!! Det er ikke noe mer enn ORD! Utrykk for våre følelser slik at andre kan forstå hvordan vi har det. Når noen banner bør man ikke hysje på dem, men heller forstå at NÅ er følelsene så langt utenfor kroppen at her trenger man noen å snakke med.

Vi må bli flinkere til å se hverandre, lytte til hverandre og prøve å dekke hverandres behov samtidig som vi dekker våre egne.

Vi må bli flinkere til å la mennesker få være seg selv og leve det livet de ønsker å leve, uten å dømme dem men heller forstå dem. Vi bruker alt for mange krefter på å gjøre ting vi tror andre vil vi skal gjøre kontra å lytte til våre egne lyster og egne begrensninger.

Jeg sier ikke at man skal få lov til å gå rundt å banne hele tiden, fordi det handler ikke bare om en selv men også hva andre tenker og føler, men jeg mener at vi må bli flinkere til å akseptere forskjellene ved hverandre og ta hensyn til disse hele tiden.

Trofasthet mot seg selv, først og fremst.

Noen ganger kommer man dit i livet at man stopper opp og virkelig kjenner etter på egne følelser. Hvordan har jeg det egentlig i det livet jeg lever? Hva får jeg ut av livet mitt og er jeg lykkelig? Sånn egentlig? Har jeg drømmer jeg burde følge, andre ting jeg burde gjøre? Andre mennesker jeg burde «henge» med enn de jeg henger med nå? Tilfredstiller jeg mine egne lyster med de forholdene jeg har i dag? Hvem er jeg og hva vil jeg?

Vi må tørre og stille oss de spørsmålene selv om det ikke faller oss naturlig. Uansett hva andre måtte mene om flere liv osv, så er det eneste vi vet med sikkerhet at vi lever her og nå. I dag er en dag av ditt liv som du enten kaster bort ved å følge det alle andre vil at du skal gjøre, eller utnytter ved å lære og feile for å skape din vei fremover i livet. Ingen skal fortelle deg at du skal slutte å være tro mot deg selv fordi du skaper negativitet hos andre. Hvis du ikke elsker deg selv og livet du lever er du ikke ekte mot noen, og iallefall ikke mot deg selv.

Livet blir som regel ikke slik man trudde. Det som føltes rett da, føles kanskje ikke rett nå. Det er alltid lov å snu! Alltid!

Ønsker Tone og Aksel lykke til på kjærlighetsferden jeg og stolt av dem fordi de brøt opp noe som ikke var bra! De VAR ikke forbilder for kjærligheten, de ER forbilder for kjærligheten. Fordi de er tro mot kjærligheten til seg selv og egne følelser!

Kjenner du dine egne begrensninger?

Posted on 18/02/2013 by Ane

Det er alltid noe nytt å lære, om verden eller seg selv. Min nye kunnskap går ut på mine egne begrensninger. Hvor mye takler jeg, før jeg blir tom? Hvor mange hensyn skal jeg ta overfor andre, før jeg tenker på meg selv og mine behov?

Vi er nok alle slik at vi tror vi er sterkere enn vi egentlig er. Takler mer. Klarer mer. Bare litt til. Spesielt hvis det er noe vi føler at vi mestrer og som gir oss glede.

Jeg er så ekstremt god til å lytte til andres følelser og ta hensyn til deres behov, men ikke å lytte til mine egne.

Hver dag kontaktes jeg av mennesker som trenger råd. De deler sine følelser med meg og jeg deler den erfaringen jeg har som kanskje kan hjelpe dem med å få noen svar. Det føles så utrolig godt å ha noe å bidra med. At mine erfaringer beriker andre gir en veldig god følelse, og jeg kjenner at dette er noe jeg trives veldig godt med. Det gir meg så enormt med glede og det forteller meg også at jeg har funnet min vei her i livet. Det er dette som er meningen for mitt liv. Det er dette som er grunnen til at mitt liv har vært som det har vært.

Men hvis jeg skal dele så mye av meg selv med så mange mennesker, må jeg lære meg å ta meg tid til meg selv. Mine pusterom for mine tanker og mine følelser. Hvor jeg sorterer ut alt jeg får inn, og skaper plass til nye historier og nye følelser.

Jeg er takknemlig fordi jeg har så mange vakre mennesker i livet mitt. Mennesker som ser meg, som forstår meg og som liker meg akkurat slik som jeg er, og som har gitt meg selvtilliten tilbake! Nå må jeg bare lære meg å ta hensyn til egne følelser og se mine egne begrensninger og være enda mer ærlig med meg selv om hvordan jeg har det. Jeg er flink til så mye, men å kjenne på følelsene mine og ta hensyn til energi nivået mitt, det er jeg skikkelig skikkelig dårlig på!

Jo mer jeg har å gjøre, jo mindre tid blir det til å tenke på meg selv og følelsene mine!

Og så skjer det noe som skaper ubalanse og da faller korthuset sammen. Da mister jeg kontrollen og innser hvor ustødig så mye rundt meg har vært. At jeg har påtatt meg for mange oppgaver som gjør at jeg får dårlig samvittighet når jeg kommer til kort på noe. Jeg liker å kunne gjøre alt like bra. Stille opp når noen trenger meg. Være tilgjengelig for de som trenger at jeg er det. Korthuset mitt falt i dag tidlig. Da var begeret fullt, følelsene i kaos og det var igjen på tide å rydde opp i den unødvendige dårlige samvittigheten. Jeg er bare meg, og jeg er bare et menneske. Det glemmer jeg alt for ofte, selv om jeg er bevisst på det.

Så jeg prøver igjen jeg. Tar en liten pause noen dager og lærer meg nok en gang å bli flinkere til å lytte – til meg selv!

Neste side »