Når man virkelig lengter etter en kjæreste, eller noen å være nær, så er det veldig lett å bli forelsket i forelskelsen.  Eller som jeg nå har begynt å si – potensialet.

Den indre kraften vi alle har i oss til å vite hva det er vi drømmer om og ønsker oss, er faktisk en gave når den kommer til overflaten i form av illusjoner og fantasier. Samtidig er den også farlig fordi den lar oss føle noe som ikke er rettet mot noe konkret.

Derfor er det viktig for meg å dele de tingene jeg har funnet ut kan skape klarhet i om noe faktisk er rett, eller ikke. 3 Konkrete ting som du må tenke over og ha fokus på når lysten er stor og potensialet er det du henger deg opp i.

-Du mister deg selv.

Det er fantastisk å sveve og det er fantastisk å føle noe man ellers ikke føler, men hvis du føler at du mister deg selv underveis er det ikke en sunn relasjon. Det er noe med det å ha en trygghet i deg selv også når du møter en person du forelsker deg i. Forelskelse skal være litt godt vondt. Du skal kjenne på sommerfugler og du skal også kjenne på frykt, men det skal hele tiden komme gode følelser som overdøver frykten og skaper indre ro.

Jo mere dere blir kjent, jo bedre skal du føle deg. Relasjonen skal få frem det beste i deg og ikke det verste i deg.

-Det er ikke likevekt i interessen.

I begynnelsen kjenner man når den ene har større interesse av å treffes, enn den andre. Det å være den som hele tiden tar kontakt er også med på å skape utrygghet som igjen skaper usikkerhet og som igjen resultater til at man ofte mister seg selv.  Noen mennesker trenger mer tid enn andre på å bli kjent, og du må være villig til å gi den andre tid og konsentrere deg om å vise din verdi over tid, men hvis det blir mindre og mindre interesse fra den andre, så er det heller ikke rett.

-Det er ikke personen, men situasjonen.

Alle har en drøm for relasjonen som de ønsker seg, og den drømmen kan noen ganger handle mer om situasajonen rundt relasjonen enn personen du skal i en relasjon med.

La meg forklare:

Hvis du drømmer om familieliv så kan det godt hende at du faller for en person som kan gi deg det familielivet, kontra personen i seg selv. Du får drømmen din, men det er kun det som er rundt og ikke i deg som blir tilfredsstilt. Selv om det føles fint der og da, så vil du alltid ha en lengsel etter noe mer, fordi sjelen din og følelsene dine ikke blir mettet. Det må være begge deler for at ett forhold skal være tilfredsstillende og vare over tid.

Hva er så farlig med disse forelskelsene?

Det som er farlig er at man blir hekta på det som man håper at det kan bli, ikke det som faktisk er. Eller man kan ta til takke med, og ikke heller bruke litt mer tid på å finne det som faktisk kan bli noe helt fantastisk og helt rett.

Man må være årvåken, man må være bevisst, man må lytte til det hjertet sier og føler under veis. Det er en vanskelig greie når lyst, og drømmer og illusjoner kaster seg rundt i kjærlighetsdansen og forfører deg.  Men med disse tre tipsene så kan du slippe unna og kaste bort mindre tid på noe halveis.

Denne artikkelen finner du også inne på BedreDating.no Der legger jeg daglig ut nye artikler, svar på spørsmål fra lesere og annet som omhandler dating. Det er helt gratis å registrere seg. Ønsker du at jeg eller en annen matchmaker skal finne den rette for deg? Da kan du også registrere deg gratis på www.matchme.no  Hver Onsdag henter jeg og andre matchmakere ut potensielle kandidater til date med våre kunder til helgen som kommer. Kanskje blir det din tur denne uken? 

2 Replies to “Hvorfor du faller for noen som ikke er rett!

  1. Hva med ordtaket: Hvis du ikke får den du elsker så elsk den du får?

    Jeg skjønner poenget ditt, og er veldig enig i det du skriver. Samtidig er jeg redd mange damer, meg selv inkludert, har alt for høye forventninger til menn. Jeg har prøvd og feilet mange ganger i kjærlighetslivet, og det ender som regel opp med at jeg avslutter forholdet. Jeg ser ikke at det finnes single menn der ute som har de kvalitetene som jeg ønsker hos en mann, fordi han jeg leter etter er en trygg og solid mann som tar være på seg selv og familien sin.

    Jeg fant til slutt en mann for to år siden som jeg fattet interesse for på tross av at han hadde samboer. Muligens var det potensialet jeg falt for, men i alle fall viste det seg at han var på vei ut av forholdet sitt. Det at han skjønte at jeg likte han, var nok det siste dyttet han trengte for å forlate samboeren han hadde hatt de siste 25 åra. Nå har vi vært kjærester i halvannet år, men jeg er usikker på om dette vil fungere i lengden. Mye er fantastisk bra, men han er veldig utrygg og kontrollerende, og han føler seg som regel avvist når jeg har ting på programmet som ikke han kan ta del i. Vi har gjentagende heftige diskusjoner rundt dette (jeg blir sint og tydelig, og han blir fornærmet og usaklig). Hvordan kan jeg finne ut om dette forholdet er feil? Jeg er ikke en tålmodig person, men prøver å være det i håp om at dette skal gå seg til. Jeg har ikke lyst til å bli singel atter en gang. Når vet jeg at det ikke er noen vits i å prøve mer? Hvordan finne balansen mellom å godta andres feil og å ikke bruke for lang tid på et forhold som ikke fungerer?

    1. Hei Ingunn, og tusen takk for betraktningene og tankene dine, og for at du deler så ærlig. Det du opplever er utrolig vanlig og vanskelig, og tankene dine om at det ikke finnes trygge og solide menn der ute er det også mange som deler. Det kommer av erfaringer. Når man ser mest av det motsatte mister man troen.

      Men de finnes, det har bare ofte ikke det som tiltrekker kvinnene utenom. Det er også litt av poenget med artikkelen over. Det handler ofte alt for mye om kravlister og forventninger, og som vi begge er enige i potensiale. Det vi ser kan bli noe, kontra det som faktisk er.

      Så når gir man opp? Når man kjenner at dette ikke blir bedre. Når man kjenner at man ikke klarer å finne en balanse som gjør at begge får det bra. Det handler om hvor mye man skal ta hensyn til den andres følelser og der er jeg egentlig ganske så bevisst når det kommer til relasjoner. Han utrygghet, er noe han må jobbe med.. Han kan ikke kreve at du skal ta hensyn til han hvis det går ut over ting du liker å gjøre.

      Kjærligheten skal være ubetinget og man skal egentlig ikke kreve noe som helst av partneren sin mener jeg.. Hvis man må det, så har man kanskje ikke funnet den rette for seg? En genuin forståelse for hvem man er som individ og hva slags behov man har er en del av den stødige grunnmuren mener jeg. Hvis du ikke kan elske personen som personen er, når personen trives med å være sånn, hvordan kan man da elske personen?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *