AneHagen.com | Category Archives: Ukatergorisert

Hvorfor vekta på badet bør kastes!

Posted on 20/05/2013 by Ane

Jeg har ikke vekt hjemme. Det er noe jeg har forkastet for lenge siden da, jeg har vært jojo når det kommer til vekt hele livet. Jeg orker ikke å ha fokuset på vekta, men på kroppen min. Det er allikevel slik at når jeg treffer på mennesker som ikke har sett meg på noen år så lurer de på hvor mye jeg har gått ned.

-Du må jo ha gått ned masse, så slank som du har blitt??

Vi måler slankeprosses med antall kilo man har gått ned.

Du ser det på reklamene overalt. Gå ned så og så mange kilo på så og så kort tid. Vektklubb.no som VG driver sier jo sitt bare av navnet de har valgt for sitt slankeprosjekt. Alt dreier seg om vekt. Antall kilo. Men er det virkelig rett måte å fokusere på nedgangen på?

Fra VG sin Vektklubb.no side.

Jeg mener VG med vektklubben sin er med på å skape negativ kroppsfokus! Alt som handler om vekt for å måle resultater, er med på å skape usunn tankegang om kroppen vår. Det bør ikke handle om antall kilo man går ned, men heller antall cm, og hvor mye muskelmasse man har fått kontra fettmasse man hadde før.

Jeg kunne droppet trening og levd på nutrilett og sikkert veid mindre enn jeg gjør nå, og vært like slank, men jeg vil heller at kroppen min skal være sterk og sunn, enn tilpasset et kroppsideal basser på antall kilo man veier.

Jeg har gått opp 2 kilo siden i fjor, men er slankere nå enn for ett år siden.

For ett år siden hadde jeg skrevet ett innlegg om fokuset på kropp via bikinibilder. Det var nok en gang en debatt i bloggverden om dette med å vise bilder av seg selv i bikini, og jeg lagde et innlegg om hvordan jeg så ut hvis jeg tok flatterende bilder av meg selv og hvordan jeg EGENTLIG så ut.

Sånn så jeg ut med rett vinkel, rett lys og sikkert pusteproblemer mens jeg tok bildene:

Og sånn så jeg ut en time etterpå med rompa i været mens jeg fikset guttungen sin vannpistol. Dette er det EKTE! Meg 70 kilo tatt i mai 2012.

http://anehagen.com/2012/05/24/bikinibilder-meg-her-og-bikinibilder-meg-der-her-er-mine/

For 2 dager siden var jeg på et bad som hadde vekt. Jeg kjente at jeg bare måtte gå på den vekta for å se. Vekta viste 72. 1 kilo. Altså 2 kilo mer enn for ett år siden. Jeg hadde altså gått OPP og ikke NED selv om alle forteller meg hvor slank jeg har blitt.

Rett fokus bør være på kropp, ikke kilo!

Tror dere jeg ble deppa et lite øyeblikk? Ja gjett om! Jeg kjente jeg ble irritert, og skuffa og lei meg på en gang. Men det gikk ganske raskt over når jeg så meg selv i speilet og så hvor stram og fin kroppen min er i ferd med å bli.

Den jobben jeg har gjort handler om å styrke kroppen og bli slankere på en sunnere måte. Jeg fjerner fett ved å stramme opp kroppen min innenfra og ut.

Jeg trener masse, spiser sunt og hjelper kropp og sinn til å ha det bra og holde seg frisk. Jeg fokuserer på trening og ikke slanking og det er der fokuset mitt skal fortsette å være! Når jeg begynte å slanke meg hadde jeg et mål om å bli 65 kilo, noe jeg var før jeg ble gravid for 12 år siden, men etter at jeg veide meg så innser jeg at 70 kilo nok er min idealvekt på tross av mine 168 cm.

Her er et bilde av meg tatt på 18 mai:

Fra det forrige bikinibildet og til nå så har jeg gått ned:

6 cm rundt livet

7 cm rundt magen

10 cm rundt hoftene

4 cm rundt lårene

Jeg har altså blitt slankere selv om jeg har gått opp i kilo, og jeg lurer på hvorfor vi fortsatt fokuserer på kilo og vekt når vi snakker om slanking. Hvorfor skal man spørre om hvor mye du har gått ned, når det egentlig handler om hvor stram du har blitt, eller hvordan kroppen har formet seg. Må vi ha noe å måle oss med synes jeg bilder er det beste. Bilder og kroppsmål. Vekta kan vi bare kaste veggimellom og benytte kun for å se at spebarn får i seg nok mat på barsel!

Måler du deg selv ut i fra hvor mange kilo du veier?

Håper alle har hatt en like flott 17 mai og pinsehelg som jeg har hatt!

<3 Ane.

Når selvtilitt og selvbilde burde være i fokus.

Posted on 04/07/2012 by Ane

Jeg har kjempet en indre kamp med meg selv siden jeg var liten pike. En kamp som har ført til både selvskading via spiseforstyrrelse og andre indre tankemønstre. Den indre kampen mot meg selv har ikke handlet om kroppen min slik man ville tro, ei heller om å bli som en supermodell. Den har handlet om aksept for den jeg er. Aksepten som man søker etter via oppmerksomhet og positive tilbakemeldinger fra omverden.

Heidi Helene Sveen har skrevet en bloggpost i hovedsak slik som jeg ser det, for å ta kvinner som fremstiller seg selv sexy. I følge henne og forskningsmiljøene er effekten av den seksualiserte kvinnekroppen dette:

Direkte klippet ut av bloggposten til Heidi Helene Sveen:

Hva sier forskningsmiljøene om effekten massekulturens seksualiserte kvinnekropper har på oss? Ganske mye, faktisk:

• Det enorme volumet av seksualiserte kvinnekropper i media underminerer det faktum at kvinner er intelligente, talentfulle, handlekraftige og autonome. Likestilling handler også om å bekjempe forestillingen om kvinner som det infantile kjønn.

• Den jevne strømmen av påminnelser om at unge jenter/kvinner aldri kan bli vakre nok , sexy nok, slanke nok – svekker både selvtillit og deres evne til å tenke på andre ting. Som jobb og skole, for eksempel.

• Unge jenter/kvinner som opplever sterkt press om å alltid ta seg best mulig ut risikerer å bli plagsomt selvbevisste. Dette kan igjen hindre dem i å utfolde seg fritt og utvunget. Aktiviteter som ikke er forenlige med et plettfritt ytre velges bort, mens det til gjengjeld nedlegges store mengder tid til å se best mulig ut. Fenomenet er også koblet til spiseforstyrrelser og forvrengning av eget kroppsbilde.

• Unge jenter/kvinner risikerer å tro at deres fremste verdi ligger i utseendet. Er du ikke pen og sexy nok, synker din egenverdi.

• Det er uheldig når unge jenter/kvinner internaliserer ideen om at de skal være seksuelt tilgjengelige på andres premisser. Selv-objektivisering gjør det vanskeligere for jenter å sette grenser. Disse jentene blir mer sårbare for seksuell trakassering og voldtekt.

Tilbake til min mening:

Jeg er så enig i at de problemene som står oppført over her er viktige problemer. Jeg mener alikevell at løsningen ikke er å gå løs på media eller fantastisk flotte kvinner som Hanne Sørvaag og Tone Damlie Aaberge fordi de er flotte. Hvorfor skal flotte kvinner måtte dempe seg eller ikke være stolte over den de er, fordi andre jenter har dårlig selvbildet?

Hvorfor skal det være slik at vi kvinner ikke kan gjøre oss sexy og ha sex appeal fordi menn da i følge rødstrømpene ser på kvinnene som objekter? Liker ikke vi kvinner å se på flotte sexy menn som drar frem de hete blikkene sine og får det til å dirre mellom bena våre?

Ta problemet fra roten og ikke overflaten.

Jeg tror vi ofte glemmer hvor langt vi faktisk har kommet, fordi vi konsenterer oss om de tingene som vi fortsatt ikke er fornøyd med. Jenter som vokser opp i dag har sett hvor viktig del av livet det er å ha kontroll over sitt eget liv. Kvinner som velger å være hjemme med barna sine gjør det ikke fordi det er forventet, men fordi de har lyst. Kvinner som har utdannelse, har skapt seg et navn og fremstår som suksessrike blir automatisk litt mer sexy, på samme måte som menn som har gjort det samme også blir litt mer sexy.

Smarte attraktive mennesker i fokus.

Jeg tror det er viktigere å applaudere smarte og sexy mennesker som kommer i fokus. De som viser at selv om du er i den stigmatiserte kategorien (blond med store pupper) så kan du alikevell være smart. Det er viktigere å hylle de som faktisk er begge deler fremfor å kritisere dem for å fordumme seg. Hvilket signal sender du da til alle blonde pene jenter med store pupper? At de automatisk blir sett på som dumme!

Vi må slutte med nedrakking av andre mennesker. Punktum.

Nedrakking for å få frem poenger skaper dårlige selvbilder og usikkerhet, og det må vi få slutt på. Man skal ikke sette pekefingeren på andre kvinner og snakke negativt om valg de tar, bare fordi man vil gjøre noe bedre for andre. Det blir for dumt at vi skal trokke på enkelte bare for at andre skal finne seg selv og se sin egen verdi.

For hva med vakre kvinner som ikke har den største IQ’en i verden. Har ikke de en like høy verdi som en smart og ikke så vakker kvinne? Er det bare de smarte kvinnene som skal bli fokusert på for at kvinner som Heidi Helene Sveen skal bli fornøyde? Kvinner som er smarte men ikke har et utseende som ligger innenfor den seksualiserte normen hylles når de fremstilles i media, mens kvinner som er smarte men vakre altså skal slaktes.

Kvinner kommer i alle former og fasonger og vi burde bruke mer tid på å bygge opp vårt eget selvbilde og være stolte av oss selv, fremfor å bry oss om hvilke bilde vi gir utad og hva mennene tenker om oss. For det er jo det som ofte skaper den indre konfliktene i oss. Hva andre tenker og tror og hva de vil synes om oss pga det vi gjør og det vi viser.

Konsekvenser, og egne valg.

Jeg sier ikke at vi ikke skal tenke over hvordan vi fremstiller oss selv, men jeg mener at vi ikke skal begrense oss selv bare fordi noen kan mene noe om oss. Hvis vi har lyst til å gjøre noe så må vi gjøre det så lenge vi er klar over konsekvensene. Så lenge konsekvensene ikke skader oss på noen måte. Det blir det samme som når jeg råder kvinner til å ikke ha sex på første date, hvis de ikke takler en eventuell avvisning etterpå. Mange tror det handler om at mennene skal lures til å tro at du aldri ville hatt sex med en «ukjent» mann, men fokuset mitt er på kvinnenes selvbilde og selvfølelse i ettertid av sexen. Det handler også om det fokuset sex ofte kan få i en bli kjent fase.

Hvis man skal finne den rette må man bruke tid på å bli kjent med hverandre og vekke interessen på det indre plan ikke på det seksuelle plan. At du er rå i senga har faktisk ikke noe betydning når dere skal dele resten av livet sammen. Det er ikke den egenskapen du burde legge fokus på selv om du er en frigjort kvinne i 2012.

Vår eget selvbilde vårt eget ansvar.

Jeg mener vi har gått for langt i å skylde på alle andre, når vi ser gjentatte ganger at det er vi kvinner/jenter selv som i hovedsak rakker ned på hverandre og prøve å fremstille oss selv som bedre fordi vi er sånn og sånn, mens den andre er sånn og sånn. Det er disse holdningene som skaper indre konflinker og usikkerhet. Vi burdre egentlig styrket hverandre ved å fremeve det flotte hver og en har, og gi mer av den oppmerksomhet som er ekte og verdifull nettopp fordi den kommer fra andre kvinner og ikke er bassert på seksuell tiltrekning fra det motsatte kjønn.

Vi kan ikke bestemme over hva menn synes er sexy, eller hvilken kroppsfirgur moteindustrien har bestemt seg for at er inn i år. Men det vi kan bestemme over er vårt eget syn på hverandre og fremheve de forskjellene vi har som faktsikt er unike på sin måte og som burde hylles uansett om de er mot eller for de vrangsforestillingene media og moteindustrien har.

La kvinner få være seg selv og stolte over den de er, og gjøre som de selv ønsker uten å dømmes på bakgrunn av den meningen DU har.

Hvor ER jeg egentlig?

Posted on 27/06/2012 by Ane

Jeg er ikke her lenger. Jeg har forsvunnet inn i en verden som heter wp-admin i en by som heter plugins. Jeg har en kar som sitter å stirrer på meg som heter deadline og han maser noe inni helsiken på at jeg må få et par prosjekter ferdig før uken er over.

Jeg skriver for harde livet og drikker kaffe til pupillene er så store at de har overtatt den blå fargen i øynene mine.

Jeg elsker det, selv om hodet gisper etter frisk luft innimellom og bena må dra meg med seg ut for å la lungene nyte sjøluft. For det er endelig noe som skjer! Jeg har funnet tilbake til skrivegleden selv om frustrasjonen over det tekniske gjør at PC’en har vært nær døden både en og to og tre ganger det siste døgnet!

Jeg hadde 2 timer i sola i dag og da jobbet hjernen på høygir med nye poster, widgets og e-guider. Nye utgaver av dating e-bøkene mine på nye områder er snart på plass. Jeg krysser fingrene for at jeg rekker alt før «det» er ute i hyllene og det er for sent.

Jeg hadde aldri i livet klart å hatt gang på denne bloggen samtidig. Det ser jeg at er dødfødt en periode og det gjør at jeg puster og ikke har så dårlig samvittighet.

Men jeg kommer i det minste innom for å gi et lite vink!

Sånn .. Hei hei.. vink vink!

Hvordan le av seg selv og hvordan andre oppfatte en:

Jeg har en konkurranse gående på et nettsted. Konkurransen går ut på å lage en tegning av meg i en litt humoristisk måte som jeg kan bruke på visittkort, på den nye siden min og muligens her på denne blogge også. 33 forslag har kommet og er er et utvalg (den som jeg tror vinner er ikke her)

Jeg synes spesiellt den med rompa der var prikk lik meg..! I wish! Jeg har ledd og ledd og ledd og ledd litt mer på noen av forslagene. Aldri vært så sexy og så utfordrende noen gang tror jeg.. Eller joh.. det tror jeg faktisk..

God sommer!!

Redselen for å mislykkes.

Posted on 19/06/2012 by Ane

Jeg står overfor en ny epoket i livet mitt, og akkuratt i det jeg følte meg lykkelig og sikker på hva jeg vil videre så tar panikken tak i meg.

Hva hvis jeg mislykkes igjen?

Vil jeg takle ett til nederlag? Jeg har fortsatt ikke noe sikkerhetesnett, ingen som står der å tar meg i mot hvis jeg mislykkes, som kan fortelle meg at det ordner seg og jeg var flink som prøvde. Eller jeg har vel egentlig det. Alle vennene mine. Men i mitt hode tenker jeg at de må vel være lei av alle prosjektene mine som jeg aldri lykkes med. Lykkes jeg ikke med dette heller så blir det jo bare for dumt! Så derfor gjør jeg to ting på en gang! En ting som jeg vet jeg vil lykkes med, og en ting som jeg håper jeg vil lykkes med. Jeg blir bare litt sliten og det krever litt mye tid. Det er så typisk meg!

At jeg aldri lærer?? Jeg må liksom bare….

Kan jeg ikke bare være som alle andre? Tenker jeg, og så tenker jeg litt over hvordan alle andre er. De er jo ikke like de heller. Kommer i alle farger og fasonger og velger forskjellige levemåter. Noen blir lege, noen jobber i barnehage, noen er kunstnere, noen er hjemmeværende. Så hvorfor har jeg da alltid ønsket at jeg ikke var anderledes, når alle andre er anderledes de også?

Det er rart med det. Tankene i hodet som man skaper så langt fra realiteten som mulig, men som kjennes så realistiske ut alikevell. Spesiellt den følelsen av å skille seg ut. Være litt rar. Gjøre dumme ting.

Jeg føler meg vel fortsatt litt anderledes, men jeg føler meg ikke like alene om å være sånn jeg er lenger. Jeg har funnet ut at det er andre som tenker som meg og det er andre som griper mulighetene som dukker opp uten å tenke for mye over konsekvensene.

Jeg har møtt mange like sjeler gjennom bloggingen og det er jeg så utrolig takknemlig for. Selv om de ikke fysisk er tilstedet vet jeg at det er medsøstre og brødre der ute som tenker som meg og gjør som meg. Som prøver og faller og reiser seg igjen. Det er liksom lov og prøve og feile, men det hadde jo for pokker vært greit å prøve å lykkes også en gang!

Har jeg funnet nøkkelen til å lykkes denne gangen?

Denne gangen tenker jeg mye før jeg tar avgjørelser. Ingenting gjøres lenger uten at det er nøye gjennomtenkt og kalkulert. Jeg har lært av tidlige impulsiviteter når det har gått til helvete. Det meste ordner seg, men det er faktisk slik at det kan være lurt å vite at ting går i orden også.

Så her står jeg altså. På stupet. Fortiden bak meg og fremtiden forran meg. Jeg ser ned i dypet. Fremtiden. Jeg vet jeg må hoppe i det. Ta sjansen og slutte å holde meg fast til det som har vært. Men jeg er livredd. Hva hvis? Hva om?

Jeg har en fallskjerm så jeg vet jeg vil lande trygt, men veien opp igjen blir jævlig tung å klarte hvis jeg må opp til fortidsfjellet igjen. Det orker jeg ikke en gang til. Jeg er ferdig med alt det der bak meg.

Åhhh i dag er en sånn dag hvor jeg bare trenger en skikkelig god klem! Kanskje en hånd å holde i mens jeg hopper også. Det tror jeg hadde vært det beste. Da hadde jeg i det minste visst at jeg hadde noen å klarte opp sammen med igjen hvis det ikke var noe spennende der nede

1. 2. 3. hopp!!!!

Mammmaaaaaa…..

bilde fra: http://klistremerkekongen.blogspot.no

Jeg sier JA til høstmoten!

Posted on 19/06/2012 by Ane

Det har vært noen grå dager i det siste og jeg må innrømme at jeg ble ganske så gira når jeg så at Ellos hadde kommet med smakebiter fra høsten:

Alle disse produktene finner du her.

Jeg elsker den klassiske delen av 60 talls stilen og gleder meg over at den fortsetter med enda mer grønt og orange og dyp lillablå også til høsten. Savnet etter Mulberry veska mi som ble stjålet i fjor sommer blir bare større og større. Den hadde passet perfekt til disse fargene!

You win some, you loose some, men har du kjærlighet i livet, så går regnskapet alltid i pluss!

Forøvrig så har jeg forelsket meg i en ny Mulberry veske fra årets kolleksjon:

Den er ganske lik Alex men med det lille ekstra som gjør at den skiller seg ut. Synes i allefall jeg *ønsker seg*

Jeg slutter som personlig blogger 1 august.

Posted on 14/06/2012 by Ane

Da har jeg bestemt meg. Jeg slutter som personlig blogger den 1 August. Da har jeg latt bloggen følge hele prosessen min fra livsendringen startet og frem til livet er ganske så greit

Det er andre ting som trenger tiden min og jeg har vel nok stoff i arkivet til å kunne løse alle verdensproblemer 3 ganger..

Det blir ikke mye blogging frem til slutten/endringsprosessen er gjennomført, men noen hverdagsglimt kan det hende dere får og jeg lover at dere får et fantastisk bildeinnlegg fra Cruise turen jeg skal ha, pluss av kroppen min når jeg er fornøyd med den! Som en takk til de av leserne som har fulgt meg på den arenaen.

Når jeg begynnte å blogge skulle det være et sted jeg delte info om meg selv og hva vi gjorde. Så ble det en kanal hvor jeg kunne få utløp for frustrasjonen min om mitt liv og samfunnet vi lever i. Jeg likte bedre den kanalen og nå føler jeg at jeg har fått delt det jeg vil dele. Når det nå blir mer meg meg meg så synes jeg det er på tide å la bloggen bli mer som den var før, og heller ta de nysgjerrige sjelene med meg videre i andre kanaler.

Jeg har fått mange opplevelser gjennom bloggen som jeg aldri ville fått ellers. Det største må være når jeg var invitert som blogger til SV sitt landsmøte i fjor. Å få se hvordan et landsmøte fungerer fra insiden av var stort og lærerikt. Ikke minst å vite hvordan en haug med SV’ere fester

Nå er det nye prosjekter som står for tur, som krever litt tid som jeg må ta fra noe annet. For bloggen den bruker jeg mye tid på. Ikke bare ved å skrive innlegg, men også ved å delta i debatter, reklamer for innlegg osv. Man kan skrive i ny og ne, jeg vet, og det vil jeg også gjøre, men jeg orker ikke lenger være så privat og personlig som jeg har vært for at lesertallet skal holde seg oppe.

Fra 1 August vil det være en endring i måten bloggen er bygd opp, med et lett tilgjenngelig arkiv for de som måtte ha lyst til å søke opp temaer jeg har tatt opp, eller lese gamle personlige innlegg. Jeg vil fortsatt være aktiv som skribent men da uten den personlige delen og i hovedsak i andre medier enn bloggen min,

Jeg vil takke alle som har fulgt meg gjennom disse årene, på godt og vondt. For de som har interesse av å lese om meg og ikke meningene mine så er det bare å følge meg på Facebook både ved å adde meg som venn: http://www.facebook.com/AneHagenDotCom eller ved å følge Ane Sin Plass hvor jeg vil legge inn linker til andres gode blogginnlegg og også dele litt om hva jeg holder på med. Jeg kommer også til å bruke Instagram mye mer nå som jeg ikke vil skrive lange innlegg her inne så følg meg også gjerne der. anehagendotcom som bruker navn der også gitt

Igjen takk for følge og jeg håper at mange av oss holder kontakten via Facebook og andre medier

Jeg er sulten. Men det er verdt det!

Posted on 13/06/2012 by Ane

Denne uken har jeg nesten bare spist nutrilett shakes. Og jeg er sulten. Jeg er sulten hele tiden. Jeg kan spise tunfisk salat en gang pr dag og ellers epler og gullerøtter. Jeg savner kjøtt så det jomer etter og forstår ikke hvorfor jeg piner meg selv.

Men jeg merker stor forskjell bare på disse dagene og jeg kjenner at kroppen er full av energi selv om jeg er sulten. Det må være verdt det, for det er endelig forandringer på kroppen igjen.

I flere måneder nå føler jeg at jeg har stagnert. Uansett om jeg har vært flink med kostholdet og trent mye så skjer det ingenting. Ja, langt inni der ja, men ikke utenpå. Det er magen jeg snakker om. Denne magen som jeg aldri får flat og som jeg har kavet med i 10 år nå.

Men nå merker jeg at kroppen spiser opp magefettet mitt. Og jeg holder ut. Selvfølgelig holder jeg ut. Så lenge jeg har energi og ikke mister konsentrasjonen så tåler jeg å være litt sulten.

Ett år siden i dag.

I dag er det ett år siden jeg tok Tyrkia bildet med den røde kjolen. Den røde kjolen som for meg er blitt en motivasjon siden jeg fortsatt har den, når alt annet sommertøy lå i kofferten som «forsvant».

Så i dag har jeg tatt på meg den røde kjolen og knipset noen bilder for å få motivasjon:

Jeg ser i allefall selv stor forskjell fra da til nå.

Så nå er det bare å bite tenna sammen og komme seg gjennom uka! Treningen i dag var forresten knall hard! Timen til Guro er beintøff men skamgod! Hun har MRL på sitt beste. Og så ble det Step etterpå siden Zumbaen utgikk.

Jeg er glad jeg ikke skal sette mine bein på Pulz igjen før i morgen kl 18.15 for å si det sånn!

Gi meg styrke i dette nutrillett helvete sier jeg bare! Går å tar meg ett eple jeg

Du har alltid et valg.

Posted on 12/06/2012 by Ane

Det er du som bestemmer om og hvordan du vil bruke alkohol.

LesernesVG har i dag (eller i går, alt ettersom når innleggene oppdateres) linket til nok en debatt med flere undersøkelser om barn og foreldres alkoholbruk. Forfatteren har selv vokst opp med foreldre som ikke drikker og er lei av argumentet «Mine foreldre drakk jeg har ikke tatt skade av det». Fordi noen tar skade av det.

Debatten handler om at man skal begrense alkoholforbruket forran barn, og det er vel egentlig noe vi alle er enige om. At barn tar skade av å se foreldrene fullle er vel heller ikke noe nytt. Når det kommer til det at man ikke skal drikke alkohol forran barna i det hele tatt, så er jeg klar i min mening om dette.

Jeg synes det er bedre å la barna oppleve alkohol som en del av matkulturen og noe som nytes med måte, gir et mye bedre utgangspunkt enn at alkohol er noe spennende som dras frem når ungene har lagt seg eller ikke er tilstedet.

At noen ikke har kontroll over sitt alkoholbruk er synd, men det betyr ikke at jeg skal skamme meg over at jeg drikker forran mine barn.

Sånn er det med alt. Noen har kontroll over alkoholbruken noen har det ikke. Ville det vært bedre om ingen drakk slik at ingen kom til skade noen gang, ja det ville det. Er jeg villig til å gi fra meg vinen min eller andre alkoholholdige drikker pga dette? Nei det er jeg ikke.

Jeg kan ikke ta ansvar for hva alle andre velger å gjøre, jeg kan ta ansvar for meg selv og de holdningene jeg gir videre til min sønn. Et liv hvor alkohol er en del av livet er noe jeg har vokst opp med, og det er noe jeg velger å fortsette å leve med så lenge jeg lever.

For meg er alkohol en del av livet som jeg ikke har tenkt til å gi opp. Det å dele en flaske vin over gode samtaler ved middagsbordet. Ta seg ett glass vin mens man lager en romantisk middag og nyter hyggelig selskap. De edle dråpene som får meg til å fnise litt og se litt lettere på livet i godt selskap.

Ingenting er mer sommer for meg en en skikkelig kaldt pils til grillamaten!

Det er rus. Det er ingentvil om at det er rus. Siden andre rusmilder er forbudt burde også alkohol vært forbudt. Det er skadelig ved store doser og misbruk på lik linje med andre rusmidler.

Nydelig hveteøl som nytes i solsteiken!

Men det er lov å drikke alkohol og så lenge det er lov å drikke alkohol synes jeg at jeg skal få ha vinen min og mitt forbruk av den i fred. At du velger å ikke drikke alkohol er helt greit. Ditt synspunkt er at alkohol er unødvendig og at det ikke burde drikkes i det hele tatt. Det skal du få lov til å mene, men ikke prakk på meg den meningen.

Dette blir for meg det samme som når man skal få dårlig samvittighet når man spiser middagen sin fordi barna sulter i afrika. Skal jeg slutte å nyte vinen min fordi det et annet sted i landet er et barn som opplever at mora er drita full og misbruker alkoholen?

Jeg liker ikke ungdomsfylla som er i landet vårt, men jeg har vært en del av den både en og to og tre og trillioner ganger. Plutselig tar alkoholen overhånd og man mister fullstendig kontroll. Det er flaut og det er skammelig. Men vi gjør det igjen helgen etter fordi vi har ikke så mye annet å gjøre.Eller fordi det er kiipt å være edru når alle andre er drita.

Det er alikevell noe man kan velge å lære av eller fortsette med. Jeg har i allefall lært at shots det har jeg ikke godt av selv om jeg har passert 35, og fylleangst er ikke noe jeg har lyst til å oppleve igjen.

Man må lære å ta ansvar for sitt eget liv og kjenne på hva man har godt av og hva man ikke har godt av. Hvis man ikke klarer å se det så har man større problemer enn at man ikke skal få lov til å drikke alkohol.

Den sosiale biten som mange normenn har misforstått.

Det handler ikke i hovedsak om å måtte drikke seg like full som kameraten for å forstå hva han sier. Det handler mer om å få kameraten til å forstå at det er litt morsommere når man drikker litt mindre og gjerne får med seg hvordan kvelden utarter seg.

Det å dele en flaske vin en stormfull høstkveld, eller ta et par pils på en sommerkveld. Nytelsen man opplever når mam kombinerer gode viner med gode retter, eller når man får laget en drink som smelter på tunga og gir en ren nytelse i hver eneste slurk.

Alkohol handler om mer enn helgefyll, og misbruk. Det er kunnskap og smaksopplevleser vi trenger mer enn pekefinger og forbud.

Jeg synes det er viktigere å fokusere på hvor godt riktig forbruk kan være, enn å fokusere på misbruket som enkelte har. Fordi det har vi gjort i så mange år nå og det går ingen vei. Vi slutter ikke med å drikke oss drita fulle selv om vi vet at vi ikke burde det, fordi det er greit å gjøre det, og fordi så mange andre gjør det. Men hvis man begynner å nyte alkoholen og ikke misbruke den vil man oppdage en helt annen verden av smaker og gode smaksopplevelser man går glipp av fordi man drikker for å bli full.

Og nei, det er ikke det samme med en alkoholfri vin, eller en alkoholfri drink, fordi den gode rusen som man får, som fortsatt er lovlig er beroligende og behagelig og ren nytelse i mine øyne.

Vi spiser paracet og lykkepiller til den store gullmedaljen uten at noen rynker på nesa, men å ta seg et glass vin for å roe nervene det skal man skamme seg over og kalle for misbruk? Ikke jeg. Jeg skammer meg ikke en plass over det glasset med vin jeg kan ta under lunsj på en helt vanlig onsdag hvis jeg har fri. Jeg skammer meg ikke en plass når jeg åpner en flaske champagne på en helt vanlig tirsdag for å feire bursdag med gode venner. Jeg skammer meg ikke en plass over det glasset med vin jeg tar fordi jeg har hatt en dårlig dag på jobb og trenger noe å kose meg med. Men jeg skammer meg hvis jeg vokner kjempedårlig søndagsmorgen med hodepine til de grader og null peiling på hvordan jeg kom meg hjem.

Det er valg JEG tar om MIN måte å bruke alkoholen på som JEG må ta konsekvensene av.

Ikke ødelegg ryktet til arbeidsplassen din.

Posted on 11/06/2012 by Ane

Ingenting provoserer meg mer enn mennesker som ikke trives i jobben sin og som lar det gå ut over kundene. Mennesker som ikke tenker over at måten de behandler folk på ikke går ut over dem, men arbeisplassen deres. Når en person får dårlig behandling på en arbeidsplass vil ryktet spre seg, og vi vet alle at en dårlig erfaring får mye mer publisitet enn en god erfaring.

Når man jobber i NAV som har så dårlig rykte på seg bør man være veldig fokusert på å gi kundene en positiv opplevelse.

For selv om mange ikke tenker over det, så er vi som er inne i NAV systemet er faktisk kundene til de som jobber der. Det de driver med er kundebehandling og de er i service yrke på lik linje med mange andre. Når man da sitter å tar i mot kundehenvendelser er ikke det for å være spydig eller sarkastisk eller for å rakke ned på de som ringer inn, det er for å hjelpe. For å få løst et problem som kunden har.

I dag tidlig traff jeg på ei som ikke hadde en god dag. I stedenfor å finne en løsning på problemet jeg hadde så valgte hun å finne en forklaring på problemet hvor årsaken var at det var min feil. Selv om det hadde vært min feil så har det ingenting med saken å gjøre. Hva som har skjedd og hvorfor det har skjedd er ikke det man skal bruke tid på, men man skal finne en løsning på problemet raskest mulig.

Jeg ble helt satt ut og sa til henne at dette her er bortkasta tid for det er løsningen på problemet som må i fokus. Hva gjør vi nå? Men hun hadde fortsatt behov for å la meg få høre alt jeg hadde gjort galt. Jeg takket for meg og la på røret, før jeg ringte opp igjen og fikk snakket med ei hyggelig dame som tenkte løsning med en gang og som ikke så det samme problemet som hun forrige.

Tenk hvis jeg hadde vært sterk deprimert? Tenk hvis jeg hadde hatt en dårlig dag ellers og hadde fått den behandlingen. Hva kunne konsekvensene blitt? Hun skal rett og slett være glad for at hun lot den dårlige dagen sin gå ut over meg og ikke noen andre.

NAV har kommet langt og de fortjener ros. Det er i allefall min personlige mening ut i fra de erfaringene jeg har fra tidligere og den erfaringen jeg har denne gangen. De er mer imøtekommende, har større forståelse og de prøver å finne løsninger som passer for brukeren/kunden kontra å skape enda flere problemer.

Derfor ble jeg trist når jeg møtte på denne kvinnen, som tydeligvis var lei av brukere som maste om utbetalinger eller andre ting som ikke er i orden. Så lenge man jobber på NAV, eller er i nav systemet og ting ikke går automatisk og papirer skal sendes hit og dit så må man regne med at ting ikke går helt knirkefritt. Det hjelper ikke å bli oppgitt og sur og irritert. Det eneste som hjelper er å finne en løsning slik at ting ordner seg.

Jeg forstår meg ikke på mennesker som gidder å kaste bort egen eller andres tid på å kjefte og være sur. Hva er poenget? Man får ikke gjort noe med det som har skjedd uansett.

Dessuten synes jeg at når man jobber en plass så må man legge sine egne dårlige egenskaper til side og fokusere på det som er bedriftens beste. At man gjør det man kan for at bedriften skal ha et godt rykte på seg og at kundene skal få en mest mulig positiv opplevelse når de kommer dit.

Jeg har en kamerat som har startet Kundeservice skole i Molde. http://kundeserviceskolen.no/ Kanskje NAV ansatte kunne hatt godt av en tur dit?

Tenker du over at du representerer et firma når du henvender deg til kunder på jobben din?

Slik har denne mammahelgen vært!

Posted on 10/06/2012 by Ane

Mens halve Stavanger var på Viking Stadion for å se MODS, valgte mini og jeg og kose oss inne. Det var grått og trist ute og hva er vel bedre da enn nybakte boller? Jeg fant en oppskrift på kanelsnurrer på Mamma’s kokebok og siden jeg glemte meg ut og smeltet smøret når jeg skulle lage fyllet, så da ble det Muffins også.

Jeg lagde også en jordbær sorbe saus som vi hadde til muffinsene uten pynt. Neste mammahelg skal jeg lage sorbe is har jeg bestemt meg for. Nam Nam.

Vi satt oppe til langt på natt begge to og storkoste oss, jeg sovnet jo ikke før midt på morrakvisten, men guttungen var rimelig trøtt i trynet når han stod opp i dag han også!

Når vi hadde spist frokost og kommet oss litt, tok vi turen bort til Farmoren til Mini og koste oss i hagen. Det var nydelig vær og når det ikke blåste var det skikkelig varmt også. Vi skravlet og ungene koste seg og slå hjul. Jeg måte selvfølgelig bevise at jeg fortsatt hadde det i meg. Og det har jeg! *ler*

Nok en mammauke er over, og nå er jeg klar for en uke med lesing, trening og bare meg selv å tenke på.

Legger ved denne videoen Lene fant av gutta våre når de var små! Så herlige! :

Hatt en fin helg?

Neste side »