TwitterFacebookGoogle

Category Archives: Egenpleie/Skjønnhet

formats

Kjenner du dine egne begrensninger?

Posted on by

Det er alltid noe nytt å lære, om verden eller seg selv. Min nye kunnskap går ut på mine egne begrensninger. Hvor mye takler jeg, før jeg blir tom? Hvor mange hensyn skal jeg ta overfor andre, før jeg tenker på meg selv og mine behov?

Vi er nok alle slik at vi tror vi er sterkere enn vi egentlig er. Takler mer. Klarer mer. Bare litt til. Spesielt hvis det er noe vi føler at vi mestrer og som gir oss glede.  

Jeg er så ekstremt god til å lytte til andres følelser og ta hensyn til deres behov, men ikke å lytte til mine egne.

happiness-quotes-dont-be-fooled

Hver dag kontaktes jeg av mennesker som trenger råd. De deler sine følelser med meg og jeg deler den erfaringen jeg har som kanskje kan hjelpe dem med å få noen svar. Det føles så utrolig godt å ha noe å bidra med. At mine erfaringer beriker andre gir en veldig god følelse, og jeg kjenner at dette er noe jeg trives veldig godt med.  Det gir meg så enormt med glede og det forteller meg også at jeg har funnet min vei her i livet. Det er dette som er meningen for mitt liv. Det er dette som er grunnen til at mitt liv har vært som det har vært.

Men hvis jeg skal dele så mye av meg selv med så mange mennesker, må jeg lære meg å ta meg tid til meg selv. Mine pusterom for mine tanker og mine følelser. Hvor jeg sorterer ut alt jeg får inn, og skaper plass til nye historier og nye følelser.

Jeg er takknemlig fordi jeg har så mange vakre mennesker i livet mitt. Mennesker som ser meg, som forstår meg og som liker meg akkurat slik som jeg er, og som har gitt meg selvtilliten tilbake!  Nå må jeg bare lære meg å ta hensyn til egne følelser og se mine egne begrensninger og være enda mer ærlig med meg selv om hvordan jeg har det.  Jeg er flink til så mye, men å kjenne på følelsene mine og ta hensyn til energi nivået mitt, det er jeg skikkelig skikkelig dårlig på!

Jo mer jeg har å gjøre, jo mindre tid blir det til å tenke på meg selv og følelsene mine!

Og så skjer det noe som skaper ubalanse og da faller korthuset sammen. Da mister jeg kontrollen og innser hvor ustødig så mye rundt meg har vært. At jeg har påtatt meg for mange oppgaver som gjør at jeg får dårlig samvittighet når jeg kommer til kort på noe. Jeg liker å  kunne gjøre alt like bra. Stille opp når noen trenger meg.  Være tilgjengelig for de som trenger at jeg er det. Korthuset mitt falt i dag tidlig. Da var begeret fullt, følelsene i kaos og det var igjen på tide å rydde opp i den unødvendige dårlige samvittigheten.  Jeg er bare meg, og jeg er bare et menneske. Det glemmer jeg alt for ofte, selv om jeg er bevisst på det.

lnc self-love tank

 Så jeg prøver igjen jeg. Tar en liten pause noen dager og lærer meg nok en gang å bli flinkere til å lytte – til meg selv!

formats

Har man virkelig ikke tid til trening?

Posted on by

Har vi vanlige folk det så travelt at vi ikke har tid til trening? Sånn egentlig? Hvis vi oppsummerer den tiden vi har brukt på nettet for å diskutere Marthe Krogh de siste dagene, hva får vi av tidsbruk da?

Det er for lett å avfeie noe som er ganske så viktig bare fordi personen som sier det har et annet utgangspunkt. Vi vil ikke høre om jantelov og misunnelse, det er greit.   Jeg skal ikke dra det kortet. Jeg skal dra prioritering-kortet, og bittelitt samvittighet-kortet. For det må gjøre noe med oss når vi reagerer som vi gjør? At vi kjenner det litt på samvittigheten vår.

Fra magsinet Mamma.

Fra magsinet Mamma.

«Livet på solsiden« som artikkelen heter, handler om ei jente som har vært heldig med tanke på hvem hun har «vanket» med her i livet. Hun har valgt et liv som består av det estetiske og som innebærer et annerledes samliv og ansvarsfordeling enn den de fleste av oss er vant med. Hun har ingen mann som vil stille opp med bleieskift eller gå trilleturer. Det har han gitt klar beskjed om offentlig og skapt rabalder om før barnet kom til verden.

I deres liv er det andre prioriteringer, men enkelte av prioriteringene synes jeg vi her «i skyggesiden» også burde vært flinkere til å prioritere!

Jeg er opptatt av å se bra ut. Jeg er som Marthe Krogh opptatt av det estetiske.  Opptatt av å ha klær som ser bra ut til enhver anledning, opptatt av å ha en kropp som jeg er fornøyd med, og opptatt av å fremstå som så pen som mulig.

Når jeg ble mamma ble jeg lat. Jeg ble lat og deprimert. 30 kilo over trivelsvekt og unnskyldningene for hvorfor jeg forble slik hadde jeg klare.  Jeg klagde på tidsklemma når det kom til trening og jeg skyldte på alt annet enn å faktisk se det ansvaret jeg selv har for å ta vare på meg selv.

Vi har alle ansvar for å ta vare på oss selv, uansett om det estetiske er viktig eller om vi gjør det for helsemessige  årsaker.  Det er tøffere å prioritere seg selv når man har så mange andre ansvarsområder, men tid til trening det har man faktisk.  En time av dagen kan man og bør man prioritere for å være en bedre mor/far og ha overskudd i hverdagen. Det finnes treningssentre med barnepass, det går ann å ta hjemmetrening eller en joggetur før man starter dagen sin. Hvis man legger sammen hvor mye penger man bruker på magasiner, snop, brus, tipping, etc i løpet av en måned kan man kanskje se at man også har råd til et abonnement på et treningssenter.

Hadde vi reagert like mye hvis det hadde vært en kvinne som oss som hadde sagt dette? En kvinne som jobber i barnehage, har 2 unger med masse fritidsaktiviteter og en mann som er taxisjåfør og som jobber mye natt for å betjene huslånet? Hadde vi reagert hvis denne damen hadde fortalt oss at hun syntes mange lot seg selv forfalle når de fikk barn?  At de glemte å ta vare på seg selv?

Som Sparringsmamma sier i kommentarfeltet under så handler det mye om hvem som har rett til å uttale seg og hvem som ikke har rett til det. I følge nasjonen Norge.  For vi har sterke meninger når det kommer til hvem som har rett til å gi råd til andre. Jeg VET hva jeg har begitt meg ut på ved å dra på meg tittelen «Daterådgiver» med Singel som sivilstatus og haugevis av mislykka forhold i bagasjen.  Hvilken rett har jeg til å uttale meg om dating og det å treffe den rette når jeg tilsynelatende ikke har truffet den rette selv??  At jeg har fått den tittelen på bakgrunn av gode råd jeg har gitt som har hjulpet andre, betyr ikke noe. Ikke før jeg selv sitter med mannen med stor M og har det perfekte forholdet og tusler lykkelig sammen med han som 90 åringer i solnedgangen.

Uttaler man seg om noe man synes andre bør gjøre i dette landet bør man ha det rette utgangspunktet, eller den rette bakgrunnen. Man må ikke være noe, tro man er noe, eller ha ønske om å bli noe, uten at man har tatt den riktige veien for å nå målene sine.  Du kan ikke uttale deg om det å bli pen hvis du aldri har vært stygg. Du kan ikke uttale deg om slanking hvis du aldri har vært feit. Du kan ikke uttale deg om å spare hvis du ikke har vært fattig og sett hvor vanskelig det er å spare da, osv osv osv. Fordi du kan tråkke noen på tærne, og gjør du det i Norge, så får du tyn  så det jomer etter!

Men nei dette handler jo ikke om misunnelse.  

Det handler om helt andre ting.

Hva var det det handlet om igjen??

 

Andre om samme tema:

Liv-Inger: Hvem kritiserer hvem?

Tinteguri: Folkeskikken, Janteloven & Finansfruene

Sparringsmamma: Å bruke milliardrfruer som mal.

formats

Trening gir positivitet og positivitet smitter.

Posted on by

I går var det full sal på BodyStep og det var en stund siden sist det var så mange. Energien som flyter i rommet blir bare bedre og bedre ut over timen og man kjenner virkelig at man fylles opp av energi selv også.  Selv når du er helt pumpa etter en hard treningsøkt, så er du allikevel full av energi og positivitet.

Trening er blitt en stor og viktig del av livet mitt, men det har også de positive menneskene jeg har møtt gjennom treningen. Det er ikke bare treningen jeg er blitt avhengig av, men også menneskene jeg trener sammen med. Jeg blir rett og slett glad av å være på selve senteret, ikke bare av treningen.

Har jeg en dårlig dag så må jeg presse meg selv til å komme meg på trening, men når jeg går fra treningen er det med ny energi og positivt sinn.

Mennesker som trener har det bedre med seg selv. Latteren som sitter så løst på treningen er en energi boost uten like, og jeg skulle ønske flere så nytten av DET i tillegg til treningen.  Noen dager har jeg mer nytte av latteren før og etter timen, enn av selve treningen. Det sier sitt om nytten av å trene SAMMEN med noen, på et senter og ikke bare alene.

Det handler ikke bare om trening, slit og svette, det handler også om omsorg, kjærlighet til seg selv, positivitet og mye latter! 

  • Mitt råd til deg som ikke trener: Kom deg på et treningssenter.
  • Mitt råd til deg som trener men som ikke har oppdaget gleden i det:  Ta deg tid til å bli kjent med menneskene som trener sammen med deg. Gå på sal timer og bli en del av en positiv gjeng som vil støtte deg underveis og bidra til at din opplevelse blir enda mer positiv.

Det er alltid noen som tar deg i mot med et smil når du kommer på et treningssenter. Det i seg selv er jo verdt pengene! 

Fra 5 års feiringen av Pulz Treningssenter på Hundvåg.

Fra 5 års feiringen av Pulz Treningssenter på Hundvåg.

 

Trener du??

formats

Orgasme meg her og orgasme meg der.

Posted on by

Forsiden av dagens Dagbladet inneholder overraskende nok ikke noen treningtips eller en revolusjonerende slankemetode. Jeg hadde forventet at tradisjonen ble fulgt og slanketips og treningtips lyste mot oss nå som vi sitter med den litt dårlige samvittigheten etter god mat og lite trimming. Flott å slippe, men erstatningen er ikke akkurat noe bedre!

Orgasme

«Slik gir du henne perfekt orgasme»

Vi snakker om at vi stiller for høye forventninger til oss selv, men jammen stiller vi ikke forventninger til våre seksuelle partnere også.  Hva er den perfekte orgasmen? Hvem måler den perfekte orgasmen? Og hvorfor diskuterer vi i det hele tatt denne orgasmen opp og ned i mente?

Det er ikke bare Dagbladet som informerer:

Hvordan gi henne orgasme – Side3.no

Oralsex – Triksene som får henne til å komme – Klikk.no

Slik gjør du dama fornøyd i senga – FHM

 

Orgasmen, roten til dårlige sex opplevelser.

Det er mange menn der ute som føler at de ikke er bra nok når det kommer til sex. Når vi ikke stønner høyt slik at de får beskjed om at nå kan de komme også. Det er jo ikke til å komme fra at enkelte menn trenger den bekreftelsen for å føle seg som menn. Vi fratar dem litt av manndommen når vi ikke får orgasme under sex. De jager fortsatt etter å finne denne portalen som gir dem manndoms beviset og som gir oss en opplevelse utenom det vanlige. En opplevelse de har gitt oss, som ingen andre har klart.

For siden det skrives så mye om den, og hvordan vi kan få den så må det jo være noe helt ekstraordinært ved den.

Drit i den vaginale orgasmen.

Når en mann opplever at en kvinne frigjør sin seksualitet sammen med han, bør han føle at han har lykkes i det seksuelle samspillet.  Det at hun tør leve ut sine seksuelle fantasier og nytelser sammen med han, er en tillitserklæring som betyr mer enn at hun skal komme vaginalt.  Det menn bør legge fokuset sitt på er berøring og nærhet og å gi kvinnene en trygghet om at hun kan nyte fullt ut. Samspillet mellom den kroppslige kontakten, følelsene og begjæret gir den ekstra gode seksuelle opplevelsen.

Ja, det er flott at menn lærer seg hvordan en kvinnekropp fungerer, og det ansvaret har vi kvinner også når det kommer til mennene, men anatomikunnskap gir ikke 10 poeng i senga.

Dropp bøkene og  bli heller kjent med hverandre, slik at samspillet dere to i mellom gir den ekstra gode nytelsen ingen vaginal orgasme kan gi. 

naerhet

Velkommen tilbake til hverdagen!

formats

Er det virkelig så enkelt?

Posted on by

Er formelen for et lykkeligere liv så enkel? :

Men hva med de som er syke? Hva med de som sliter økonomisk? Hva med de som har mistet noen de er glad i? Hva med de som ikke har jobb? Hva med de som har fått beskjed om at de skal dø? Hva med de som ikke kjenner noen livsglede?

Jeg vet veldig godt at de menneskene som nå opplever krig og elendighet ikke kan sette seg ned å finne ut hvor de skal hente glede fra. Jeg vet det, og jeg blir trist av å tenke på det. Det påvirker min psyke negativt å tenke på hvor mange som lider i den verden vi bor i. Skal jeg ikke tenke på andre da, fordi det får meg til å følge med nedstemt? Jo, jeg skal fundere og tenke over hvordan andre mennesker har det, men jeg skal samtidig sette pris på hvordan mitt liv er. Jeg skal engasjere meg i det som foregår i samfunnet, og samtidig være takknemelig for alt jeg har.

Det er viktig å kjenne på sine egne følelser, finne ut av de og erkjenne at de eksisterer, men samtidig eier de deg ikke. DU EIER DEG! Du eier den situasjonen du er i, om du er syk, frisk eller midt i mellom.  Jeg har en tante jeg beundrer mest av alle jeg kjenner. Livet har vært ganske så urrettferdig mot henne, om jeg skal si min mening, men jeg har sjeldent hørt henne klage. Det er nesten så jeg blir litt glad når hun forteller meg at hun ikke har det bra, for den følelsen skal man få lov til å kjenne på. Hun skal få lov til å bli lei, sint og irritert fordi kroppen hennes ikke spiller på lag med sjelen hennes. Samtidig så tror jeg hun har forstått det mange andre ikke enda har sett. Det endrer ingenting. De følelsene av sinne, frustrasjon og urrettferdighet er der, men de skaper ikke noe etter at de er delt. Holder man dem inntill seg vil man bare bli påminnet om den negative sinnstemningen det gir.

Det er ingen som sier at man ikke skal få lov til å klage. Når livet er dritt skal man få lov til å synes at livet er dritt. Jeg tror det er viktig noen ganger å si det som det er, ikke pakke det inn, og informere om hvordan man virkelig har det. Men så må man ikke la den dårlige følelsen eie en lenger. Man må slippe den fri når man forteller om den! Gi den bort til universet!Sånn er det nå, sånn ble det, dette er mitt liv her og nå. Hva kan jeg gjøre med det jeg har?

Hver eneste dag velger jeg å kjenne på følelsene mine. Jeg velger å tenke over livet mitt I DAG og kjenne etter hva jeg har lyst til å endre med det. Hva er det som gir meg gode følelser og hva er det som gir meg dårlige følelser? Hva er det jeg kan gjøre for at jeg skal ha det enda bedre? Er det så enkelt som å få tatt de klærne jeg irriterer meg over at ligger i en haug? Er det så enkelt som å slette facebook profilen min fordi den tar for mye tid? Er det så enkelt som å ta opp telefonen å ringe en venn?

Ja det er faktisk så enkelt, fordi jeg har et liv som er ganske så enkelt. Jeg har ingen fysiske sykdommer som hindrer meg til å gjøre ting jeg ønsker å gjøre, jeg har ingen store problemer det ikke er løsninger på. Jeg velger et liv fordi jeg har alle muligheter til å gjøre det.

De eneste hindringene jeg har er mine egne tanker og begrensningene jeg lager for meg selv.

Hvis du går inn i deg selv og tenker over hvordan du ønsker at livet ditt skal være, har du egentlig hindringer for at det skal bli slik du ønsker at det skal bli?

Hva er det som hindrer deg i å være lykkelig? Sånn egentlig?

formats

Slik tar du knekken på livsstilsykdommene med 10 enkle grep!

Posted on by

I God Morgen Norge på TV2 i dag tidlig var det besøk av Norges nye helse og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Jeg må bare si at jeg har utrolig stor sans for den fyren! Engasjementet hans i den nye jobber er jo om mulig større enn det han hadde når han var får fantastiske utenriksminister.  De snakket om helsenorge og den utfordringen som står forran oss når det kommer til det norske helsevesenet. Vi har mistillitt på bakgrunn av de lange helsekøene og de skrekkeksemplene vi innimellom hører om feilbehandling.

Setter vi ikke pris på det vi har? Ser vi ikke helheten?

Helsenorge er et av de beste helsevesene i verden. Blant enkelte helsekøer og feilbehandling finner vi et rike fullt av flotte fasiliteter, gode leger og medmenneskelighet. Det er som Gahr Støre også sa, viktig å flytte fokus til alt det som er bra, mens man jobber med forbedringer der det trengs. Han nevnte Livsstilsykdommene og jeg synes betegnelsen for vår tids største helseproblem var nydelig! Han kalte livssilsykdommen en epidemi og det er jeg jammen med eng i. Du kjenner helt sikkert noen som lider av en livsstilsykdom og du har helt sikkert kjent på den tanken om at de bare må endre livsstilen sin så blir det bra igjen.

Støre sa noe helt vesentlig i ett intervju for noen dager siden som jeg bet meg fast i når det kommer til psykisk helse. Det er selvfølgelig viktig at de som har behov for innleggelse får det behovet dekket, men som han sier så er det viktig å fokusere på de andre behandlingsformene som også kan tilrettelegges. At lokalsamfunnet tar sin del av jobben.

Bare en klem kan faktisk gjøre en persons psykiske helse mye bedre. Forståelse, og aksept for at livet ikke er, eller skal være sånn eller sånn, kan bidra til at 100.000 normenn får en bedre følelse av seg selv.

Fra en blogger til en annen!

Anette Marie som driver www.anettemarie.no skrev for et par dager siden ett innlegg som viser innsikt i mange mennesker tankegang om vanskelige dager fordi man ønsker noe annet enn det alle andre ønsker. Jeg kjente meg ekstremt godt igjen i innlegget til Anette Marie og det tror jeg mange andre grunderspirer der ute også gjør. En grunderspire er i mine øyne ikke en person som har som mål og mening å bli rik og berømt, men som har andre drømmer og ønsker for livet enn folk flest.

Vi tenker ofte at kreative mennesker ikke gjør noe fornuftig.  Vi glemmer alikevell at det kreative mennesker gjør, bidrar til at vi har en verden som er litt mer innholdsrik og mer fargerik. Det er de krative menneskene som har skapt mye av det vi bruker i det daglige, men også det vi ser, hører leser, opplever og smaker. Mennesker som er kreative og som ønsker å dele av kreativiteten sin til verden er like verdifulle som de som får hjulene til å gå rundt. Hvis alle skulle jobbet 08-16 på et kontor eller i de eksisterende butikkene/bedriftene hvordan skulle da verden vært så vakker som den er nå?

Hvem skulle da laget filmene vi ser på, bøkene vi leser, kunsten vi beundrer? Vi må slutte å psyke de kreative menneskene ned ved å fortelle dem at de må slutte å drømme og begynne å være realistiske. Vi må slutte å få mennesker til å føle seg mislykkede fordi de prøver på noe annet!

Fra innlegget til Anette Marie – Bare meg, Anette liksom. :

«Vondt gjorde det for litt siden da en veldig god venninne spurte om jeg ikke bare kunne finne meg en fast jobb. Jeg sa ingenting om hva jeg følte da hun spurte, men jeg ble sint og såret.

“Kan du ikke bare finne deg en vanlig 08-16 jobb slik de fleste må gjøre? Så får du en økonomisk trygghet og slipper alt stresset!”

Hva mente hun? Jeg skjønner jo at det innerst inn var en god tanke, men det føltes ikke godt. Har hun ikke troen på meg? Er alle disse årene bortkastet? Jeg vet at jeg kan få meg en 08-16 jobb om jeg ønsker det. Jeg har en god CV og gode referanser. Jeg klarer det fint om jeg vil, men drømmen har alltid vært å skape noe eget. Jeg liker å være kreativ, jeg vil ikke stenge kreativiteten min inne i et skap. Ikke tving meg til det, da visner jeg! Jeg lover, jeg visner om noen tvinger meg.»

Hvor flink er du til å motivere de du er glad i? Er det rett av deg la din tvil på andre menneskers drømmer og ønsker påvirke drivkraften deres i negativ retning?

Vi som samfunn har ett ansvar om at alle de menneskene som bor i samfunnet vårt skal føle seg verdifulle, uansett hvordan oppvekst de har hatt, hva slags inntekt de har eller hvordan de velger å leve livet sitt. Enkeltmenneskene har ansvar for å selv utnytte sine potensialer, men hvis man føler at man aldri strekker til, eller aldri er bra nok, så mister man mestringsfølelsen og motivasjonen.

Sistevalget!

Du husker det sikkert fra barneskolen. Følelsen når man skulle spille på to lag i noe, og to skulle velge. Du var alltid den som ble valgt sist og den følelsen var helt forferdelig.  Hvis det var sånn at du alltid var sistevalget så ble den følelsen en av de sterkeste følelsene i deg. Vennene dine rangerte deg som den som var dårligst eller minst verdt.

Selv om det kun dreide seg om en ting, så var det for mange også andre ting de ble valgt sist i, eller de følte de ikke mestret. Alle har ting vi ikke mestrer, men hvis fokuset blir lagt på den tingen og ikke alt det andre vi faktisk kan, så skaper det en negativ følelsespenning i kroppen og tankegangen vår om oss selv. Vi får dårlig selvfølelse.Tenk hvis en person opplever dette opp gjennom hele livet? Tenk hvis det aldri kommer ros for noe personen er flink på eller mestrer. Tenk hvordan du ville følt det hvis du var denne personen?

Hvorfor skal vi elske oss selv, når ingen andre elsker oss?

Jeg snakker hver eneste dag med mennesker som ikke får seg kjæreste. Mennesker som innser at de er sistevalget fordi livene deres ikke er så bra som andre vil at det skal være. De er ikke pene nok, de er ikke etablerte nok, de har for mange unger, de bor på en plass ingen vil flytte til osv osv. Enkelte av de jeg snakker med på diverste nettdatingsider er så langt nede at de ikke har lyst til å leve lenger. De føler at ingen i livet deres har vært glad i dem og de føler at de ikke er verdt noen ting.

Jeg ser altså daglige resultater av den negative påvirkningen vi som samfunn har på menneskene vi deler samfunnet med. Hvordan de til slutt bare gir opp og føler at de aldri vil bli elsket av noen. De fleste har noen som setter pris på dem og som støtter dem og som elsker dem. Men noen har ingen!

Ansvar for eget liv.

Ja, vi har alle ansvar for eget liv, og noen liker å være martyrer. De liker å synes synd på seg selv fordi de ikke orker å ta den jobben som må gjøres for at de skal få det bra. Men ett steg på veien mistet de motivasjonen, og DET må vi andre bli flinkere til å tenke over.   Vi er ikke født depresive, det er noe vi blir! Det er noe vi blir ut i fra hvordan livet behandler oss og hvordan andre mennesker oppfører seg mot oss.

Ja jeg vet mine innlegg blir ofte lange og mange detter ut allerede etter de første linjene, men har du ikke lest alt så får du noen lettleste og viktige punkter her som du kan ha nytte av. Jeg trenger selv å klistre disse punktene opp på kjøleskapet for å huske å oppføre meg mot andre mennesker. Ingen er perfekte og det er ikke målet heller, men vi har alltid godt av å forbedre oss litt.

Her kommer mine 10 enkle grep som gjør at livsstilsykdommer kan bli en epidemi vi bare har skrevet om i hstoriebøkene!

Hva kan DU gjøre for at andre mennesker skal føle seg verdifulle?

  • Aksepter at vi alle er forskjellige og omfavn de forskjellene vi alle har.
  • Ha forståelse for at det du synes er enkelt kan være vanskelig for andre.
  • Vis engasjement i andres ideer selv om du selv ikke tror det er gjennomførbart.
  • La folk prøve å feile og stå klar til å ta dem i mot hvis de feiler. Slutt å forvent at de skal feile.
  • Sett deg inn i hvordan ting er i nå, kontra når du var der de er.
  • At man eier egen bolig, kjører bil og har fast jobb, gjør ikke et menneske mer verdifullt eller bedre.
  • Engasjer deg i andres vanskelige livssituasjoner med motivasjon og ikke pekefinger.
  • Velg å fokuser på det positive og ikke det negative hos andre mennesker.
  • Gi ros! Vær stolt over det andre klarer og vis at du er det!
  • Vær oppmerksom og prøv å inkluder mennesker som er litt utenfor.

 Ha en fortsatt flott uke og ta vare på deg selv og de du er gla i!

<3

Ane

formats

Det er sunt å kunne være usunn!

Posted on by

På mandag…… DA!!!

Det er noe med den Mandagen altså. Den gir oss en unnskyldning til å bruke helgen til å fortsette med det vi kanskje skal endre og utsette det vi vet at vi burde ha fått gjort. I går snakket jeg med en veninne på telefonen og sa at nå har jeg en så dårlig dag og føler meg så dritt i kroppen at jeg gir faen og trøkker i trynet. Nå skal jeg gjøre det som 90% av de som har noe de burde gjøre eller noe de burde endre sier:

Jeg setter i gang på Mandag.

Så når jeg tuslet hjem fra butikken tenkte jeg over samtalen og hvorfor det at jeg skulle trøkke i trynet i kveld gav meg så dårlig samvittighet, og at jeg på en måte måtte gjøre det på trass og så sette i høygir med trening og kosthold etterpå. Hva er det som er så skadelig med å bare kose seg med usunne ting en gang i blant? Er det kanskje mer skremmende hvis man ALDRI kan spise noe som står på ens egen «nei» liste uten at man får dårlig samvittighet?

Jeg er av de som synes at man ikke skal være fanatiske med det ene eller det andre. At mennsker som blir for opphengt i både det ene og det andre går glipp av mange flotte aspekter av livet. Jeg forstår at mange trener fanatisk for å oppnå mål, og det synes jeg jo bare er flott, men hvis det blir en livsstil som aldri tar slutt selv om man har oppnådd målet så synes jeg det er trist.

Jeg synes sunnhet er at man  har lov til å kose seg med god mat og god drikke som ikke er så sunt akkuratt når man vil, så lenge man helhetlig er flink med å ta vare på seg selv.

Det er sunt å kunne være usunn!

Det er rett og slett sunt å være usunn innimellom, Det så utrolig deilig å bare hive på seg joggeklær å trøkke i trynet med sjokolade og pizza og gele og chips og bare ha en kveld forran TV’en med alt det usunneste som finnes sammen med familie eller venner man er glad i.

Hvis man føler at man feiler pga det så tror jeg det er et tegn på at man ikke har ett sunt forhold til seg selv og trening/kosthold.

Vi er selvfølgelig forskjellige og jeg mener ikke at alle skal mene det samme som meg, men for MEG er en av livets gleder det å kose seg med god mat og god drikke. Og det inkluderer også herlige desserter som smelter på tunga. Jeg tror det er ett tegn på at man har det bra med seg selv når man klarer å nyte disse usunne men gode fristelsen uten at det ødelegger hele kvelden fordi man har dårlig samvittighet.

Jeg må nok bare innrømme at jeg ikke er der helt enda, for jeg hadde så dårlig samvittighet etter gele spisingen i går at jeg holdt på å daue! Men det er jo også fordi jeg ikke har vært så flink med treningen som jeg tidligere var i en ganske lang periode.

Så alt føltes så mye bedre etter at jeg tok meg en skikkelig powerwalk langs sjøen i formiddag. Frisk stram vind og regn som pisker en i ansiktet mens man nesten danser seg bortover veien med knall musikk på øret! NICE! Og deilig å se at jeg ikke ventet til Mandag tross alt ;)

Håper du har hatt og fortsatt får en fantastisk helg!

<3

 

Bloggurat.

formats

Wake up call når det kommer til egenpleie.

Posted on by

Når man møter veggen slik jeg gjorde, er det ofte mange livssendringer som står i fokus under og etter behandlingen.  På epikrisen min så står det «perfeksjonist» og «flink pike syndrom» som hovedproblem.

Kreativiteten og personligheten min fikk jeg heldigvis lov til å ha i fred, så ingen psykiske lidelser annet enn at kroppen og psyken ble utslitt  og trengte hvile. Ofte er det slik at kreative mennesker som for det meste er glade og fornøyde, men som opplever en eller flere depresive perioder raskt puttes i bipolar sekken, og jeg var veldig bevisst på at min personlighet ikke skulle forveksles med symptomene til en diagnosert lidelse.

Bit for bit har jeg jobbet med de endringene det har vært behov for, underveis i prosessen, og jeg har følt at jeg takler livet mitt på en annen måte enn jeg gjorde for. Jeg fokuserer på ting i livet mitt på en annen måte. Men jeg er fortsatt ikke flink nok til å ta vare på meg selv.

I sommer hadde jeg en pause hvor jeg prøvde å ikke gjøre annet enn å eksistere. En pause hvor jeg skulle gjøre de mest nødvendige gjøremålene som spise, sove, trene, rydde, vaske klær. Jeg skulle la alle prosjekter ligge, fordi prosjektene mine er farlige for helsen min.

Jeg suger meg fast så fort jeg finner ett prosjekt jeg kan bruke tid på, selv om hovedprosjektet mitt nå egentlig skal være meg selv.

I denne pausen så trente jeg nesten ikke, jeg skrev nesten ikke og jeg var mindre tilgjenngelig for andre, trudde jeg. Jeg føler jo selv at jeg er flink til å ta vare på meg selv, men når jeg ser rundt meg på alt jeg har produsert og gjort de siste 6 månedene forstår jeg at jeg fortsatt har mye å lære.

Jeg tiltrekker meg mennesker som trenger meg.

Det har alltid vært en greie med meg, at jeg trives å ha mennesker rundt meg som har behov for meg. Mennesker som jeg kan bidra med noe postivt til. Det å glede andre og gjøre livet deres litt enklere er en av de tingene som gjør meg lykkelig. Det å se noen være takknemlig og sette pris på det jeg har gjort, gjør meg stolt over meg selv. Men når det ikke blir satt pris på innser jeg at jeg har gjort meg selv en bjørnetjeneste. Igjen!

Jeg må ikke brenne meg ut!

For meg er det et stooort skritt å innrømme at jeg ikke kan gjøre alt hele tiden. At jeg må sette prosjekter på vent og at jeg må innse at jeg trenger påfyll og egenpleie. Av meg selv. Så lenge jeg ikke har en partner som kan lette på trykket på ting som må bli gjort/betalt/fikset, så er det viktig at jeg tar pauser og forstår at helsa kommer forran både utgivelser og produksjoner. At noen dager så er det å rydde i boden faktisk nok gjøremål. At jeg ikke må ha skrevet 2 kapittler i boka mi  tillegg. At jeg faktisk er i en fase av livet hvor jeg skal bruke tid på meg selv og finne gode løsninger for å opprettholde en god helse, og være lykkelig. Ikke hvor jeg skal fullføre alle ideene jeg har, på en uke.

Jeg har innsett at hvis jeg skal ha en mann i mitt liv, så må det være en mann som ber meg om å ikke gjøre noen ting innmellom. En som ser når jeg begynner å gjøre for mye for andre og for lite for meg selv. En som er flink med å ta vare på seg selv, men som også er flink med å ta vare på meg. Rett og slett en som passer på at jeg har det bra. <3

Noen ganger trenger man en wake up call for å forstå hvordan man er og hva man må endre. Det fikk jeg i forrige uke og etter det har jeg blitt flinkere til å si nei, sette meg selv først og la andre få fikse ting selv. Jeg skal rett og slett lære meg å ta bedre vare på meg selv.

Forskjellen på å slappe av og det å late som man slapper av, er at man faktisk klarer det.

 

Jeg skal bruke delen under her for å minne meg selv på viktigheten ved det:

 

FORSTÅ VIKTIGHETEN MED Å TA VARE PÅ SEG SELV!!

Hvorfor er det så viktig at du tar vare på deg selv??

Når flyvertinna på flyet forteller deg at du først skal ta din egen maske på og så hjelpe andre, så er det mange som begynner å tenke litt. Hvorfor sier hun det? Hvorfor skal man ta på sin egen maske først og så barnets? Det mest verdifulle en har?

Fordi du må være sterk selv, før du kan hjelpe andre.

Hvis du ikke tar vare på deg selv og står opp for dine verdier og dine meninger, så vil ingen se deg og ta vare på deg.  Hvis du ikke tenker over hvordan du har det og hvordan livet er for deg,  og gjør det du kan for å ha det best mulig, så vil ingen andre gjøre noe bra for deg heller.

  • Tror du at du får noe igjen for å ALLTID stille opp når sjefen din spør deg om noe?
  • Tror du at du får noe igjen for å alltid ha maten klar til en mann som forventer at den skal være det?
  •  Tror du at du får noe igjen for å løpe rundt og gjøre alt for ungene slik at de slipper å tenke selv?

Tror du at de setter pris på alt du gjør mens du tømmer deg selv for energi, og tror du at det er sunt for dem?

Nope, nix! Det eneste som skjer er at det blir forventet at du skal stille opp enda mer, og de som burde gjøre en større innsats selv slipper.

Skal vi slutte å være snille mot hverandre da??

Selvfølgelig skal vi ikke det, men vi må ikke glemme å være snille med oss selv, og passe på at snillheten går i balanse. At du får fyllt opp lageret like raskt som du tømmer det. Hvis du skal bidra for andre, må du ha noen som bidrar for deg.

Så er det bare å følge disse rådene da, og faktsk gjøre det som står der. Å være snill mot seg selv, før man er snill mot andre!

 

PS: 2 måneder før jeg innså at jeg trengte mer hjelp enn egenhjelp så skrev jeg dette innlegget:

Det er faktisk ditt ansvar!

Det viser at jeg visste hva som var problemet, jeg hadde allerede begynnt å jobbe med det, men det hadde nok gått for langt allerede. Begynn å ta vare på deg selv FØR du begynner å bli sliten.

formats

Forandring fryder.

Posted on by

Det er noe som skjer med meg når sommeren er over og ny tid setter i gang. Jeg kjenner alltid behovet for litt forandring. Kreativiteten i meg blir også alltid større når jeg har fått en dose sol og varme, og jeg kjente i går at en lørdag hjemme med maling var perfekt.

Vanligvis har jeg lyst på lune farger på soverommet om høsten, men i år kjente jeg at jeg vil fortsette å ha sommer året gjennom. Jeg vil ha sommerfølgelsen på soverommet nå jeg vokner om morgenen, uansett om sola titter inn eller det er full storm ute.

Malerier over sengen egenproduserte, Frosk Nille, Skilt og kalender kjøpt på Samos. Hjerteboks med skjell, laget av Christopher Robin i 3 klasse.

 

Maleriene malte jeg i natt, frosken fant jeg på Nille (har jeg ikke prins i sengen har jeg i allefall en forsk ved sengen) og skiltet pluss kalenderen (som jeg har endret dato på altså) er kjøpt på Samos.  Sengeteppet er laget av to små sengetepper i forskjellige farger fra Ikea til 49 pr stk som når man legger dem på langs blir et stor nok sengeteppet til en dobbeltseng.  Har funnet noen puter jeg ønsker meg fra Ahlens og Nille som jeg gleder meg til å få i hus når shoppekontoen er fyllt opp igjen.

Maling og egenpleie.

Når jeg ser på maleriene som henger rundt om i leiligheten vår, så kan jeg faktisk se litt av sjelen min. De er dystre og melankolske mange av de, og hjertene som henger i gangen er fyllt av svarte prikker og kaos. Litt som mitt hjerte har vært opp gjennom årene.

Følelsen av å bare la penselen og fargene styre det hele er bare helt fantastisk. Det er litt det samme som å vaske hus. Man tenker ikke man bare gjør, og får en pause fra hverdagen.

Dette er resultatet fra nattens male-kos:

«Sand mellom tærne i bølgene»

«kveldstur»

 

«Gjennomsiktig kjærlighet»

Orden i livet, orden i hjemmet.

Det er deilig når kleskapene er ryddet for klær man ikke lenger passer, og skuffer hvor man har skjult rotet er organisert.  Les gjerne innlegget jeg skrev for ett år siden om forholdet mellom rot i livet og rot i hjemmet. Jeg tror det er en grunn til at psykologer spør familiemedlemmene til deprimerte om hvordan hjemmet deres ser ut. Er man deprimert orker man ikke ta tak i ting rundt seg og ha det ryddig. Det er liksom ikke noe poeng med det.

Har du lyst til å lese innlegget følger du linken her: «Rot i hjemmet, rot i livet?» 

Håper du har hatt en flott helg, med gode minner og gode tanker.

Ane

formats

Tukling med eget utseende. Er det verdt det?

Posted on by

Er det noe vi damer er opptatte av når vi blir eldre og klokere, så er det rynker og grå hår. Vi frykter ikke det å bli eldre og klokere, men vi frykter at alderen skal bli synlig utenpå. Det føles som om vi er redd for å gå ut på dato, rett og slett.

Jeg har fått synlige rynker i løpet av sommeren, noe jeg tror  bunner i at  jeg har smilt så masse. Masse smil og masse latter, og det er jo bare supert.  Samtidig så kjenner jeg  på følelsen jeg også. Tankene sniker seg innpå noen ganger når jeg studerer meg selv i speilet. Jeg er 35 år og det begynner å synes. Går jeg snart ut på dato?

Har mannfolka skylda?

Hva er det som gjør at vi bruker så mye tid og penger på å fikse på utseende vårt slik at vi ser yngre ut enn det vi er? Er det usikkerheten om at vi kanskje ikke er bra nok? Er vi redd for at mannen vår skal finne seg noen vakrere og yngre damer? Er mennene en medvirkende årsak til at kvinner er redd for å eldres? Fordi de lett finner seg en ny og yngre utgave av den kvinnen de hadde, hvis de vil og er tltrekkende nok?

For det er jo ikke til å se bort i fra, at menn blir mer attraktive når de eldes og får de mannlige trekkene sine. Det er ikke lenger uvanlig at en mann har en kvinne som er 10-20 år yngre enn seg, når han velger en kone nummer to.

Jeg personlig tror at vår usikkerhet til oss selv er det som gjør at mennene mister interessen, ikke det at vi får noen ekstra kilo, grå hår eller synlige rynker. Jeg tror at så lenge vi er stolte over den vi er, så vil det også utstråle i personligheten og gi oss en tiltrekningskraft som er sterkere enn botox og andre skjønnhetsmidler.

Selvfølgelig er det viktig å ta vare på seg selv.

Trene, spise sunt, smøre huden med kremer for å opprettholde ph verdi og balanse. En manicure og pedicure skader selvsagt ikke heller, og etter en time hos frisøren føler vi alle oss litt freshere enn før.

Hva skjer når utseende blir tuklet med?

Under et google søk fant jeg en artikel fra Aftenposten med en oversikt over hva skjønnhetsindustrien tilbyr slik at du kan bli kvitt rynker, stramme opp huden, osv.

Her er fakta:

Fettsuging/liposculpture: Fjerning av underhudsfett som ikke lar seg slanke bort. Gjøres ved hjelp av en kanyle. Fettet suges ut maskinelt, eller ved at kanylen er koblet til en sprøyte med undertrykk. Arbeid kan gjenopptas i løpet av få dager til fire uker. Enkelte ganger kan noe hevelse sitte i opptil et halvt år.

Nese: Ulike teknikker som former nesens indre skjelett. Arrene blir liggende inne i nesen. Noen ganger kan det være aktuelt med gips i opptil en uke. Hevelser kan forekomme fra noen dager til ett år. Man kan jobbe etter én til to uker.

Øyelokk: Fjerner hud/fett på øyelokk. Operasjonen tar opptil halvannen time. Arret blir liggende i hudfold over øyet. Kan få «blåveis» i noen dager. Du kan jobbe etter én til tre uker.

Ansiktsløftning: Strammer opp «heng» i kinn og halsområder. Man flytter vevet tilbake til den opprinnelige posisjonen og fjerner overflødig hud. Arrene blir skjult i håret, eller bak øret. Bandasje i ansiktet i opptil en uke i etterkant. Unngå anstrengelser i tre-fire uker. Det kan oppstå blodansamlinger i ansiktet.

Brystforstørrelse: Protese med geléaktig silikon eller saltvann legges inn. Mange utgaver og typer på markedet. Plasseres foran eller bak brystmuskel. Pasienten bør ikke være alene den første natten. Stingene fjernes etter noen uker. Mulige komplikasjoner: Blodansamlinger, følelsen i brystvorten kan bli redusert og brystet kan bli hardt (kapseldannelse).

Rynkefjerning: Kjemisk peeling og laser. Begge deler brenner bort overhuden. Mange mener laserbehandlingen er mest nøyaktig. Pigmentforandringer kan forekomme.

Restylane: Kunstig fremstilt sukker som vanligvis finnes i huden. Sprøytes i rynker rundt munn og i lepper. Øyeblikkelig forbedring. Varighet opptil ett år.

Botox: Et stoff som lammer ansiktsmusklene som lager rynkene. Brukes blant annet i rynken mellom øyebrynene. Effekt opptil ett år.

Er det verdt det? Eller burde man egentlig bare bruke litt tid på sitt eget selvbildet og selvfølelsen?

Jeg kan forresten tipse om en fantastisk skjønnhetsserie som jeg har funnet fra Hellas. Nemlig Olive Way. (nettsiden deres er ikke der lenger, men jeg håper de fortsetter produksjonen) Har brukt ansiktsmasken, dagkremen og nattkremen i noen uker nå og er superfornøyd. Verdt å prøve hvis du er i Hellas og finner den.

I tillegg for deg som har sett fordelen med de nye BB kremene så anbefaler jeg Estee Lauder sin. Super.

God helg fra meg til deg!

CyberChimps