TwitterFacebookGoogle

Category Archives: Daterådgivning

formats

Kaster du bort tiden din ved å irritere deg?

Posted on by

Ofte møter jeg mennesker som har så mye irritasjon i seg. De irriterer seg over mennesker rundt seg, de irriterer seg over hendelser som skjer, de irriterer seg over ting som ikke skjer. Jeg forstår ikke vitsen med å bruke så mye tid på å irritere seg over hva andre holder på med, eller ting som man ikke selv kan kontrollere.  Ja, jeg også får utbrudd noen ganger hvis bussen ikke kommer, eller en konsert jeg ville på ble avlyst, men jeg har blitt flinkere til å heve skuldrene og bare, ok, da får vi finne på noe annet!

For det er jo faktisk ikke noe vi får gjort noe med, og det eneste som skjer er at vi skaper negative følelser i oss selv, som igjen gjør dagen litt dårligere enn den burde være.

Irritasjon over ting som burde vært gjort annerledes!

Jeg vet at det er mange ting i livet mitt som hadde vært annerledes, hvis jeg hadde tatt andre valg når det kommer til skole, jobb etc, eller hvis jeg hadde oppført meg på en annen måte i visse situasjoner.  Men hadde livet vært så mye bedre av den grunn? Var jeg egentlig så mye lykkeligere før jeg tok de avgjørelsene som førte til dette nye resultatet?

ekte lykke

Ofte når et forhold er over, blir man sittende å tenke at man gjorde noe feil. At man ødela ved å være slik man er. Sannheten er at det ikke handler om det i det hele tatt. Det handler om en helhet som ikke fungerte og når den helheten ikke fungerer, så er det ikke noe noen kan gjøre for å rette opp i det som ble feil. Hadde man blitt værende i det forholdet, ville man kanskje ikke fått muligheten til å truffet noen som man virkelig ble lykkelig med.  Hvor helheten er bedre, og kjærligheten sterkere.

Unødvendig irritasjon over det som har vært.

Jeg sitter å jobber med ett nytt nettprosjekt. Et prosjekt jeg startet opp med for mange mange år siden, og som jeg brukte haugevis av timer for å få i stand. Nå som jeg har funnet muligheten til å betale andre en grei sum for å gjøre den jobben på null komma nix, så benytter jeg meg selvfølgelig av det. Så tar jeg meg i å irritere meg over alle de timene jeg kastet bort på det prosjektet for mange år siden. Hvorfor? De timene jeg brukte på det gav meg kunnskap, og der og da var det noe jeg hadde troen på og satset på. Energien jeg brukte på det, er mye mer verdifull enn energien jeg bruker på å irritere meg over feil jeg har gjort, eller ting om ikke har gått etter planen.

Viktig å se sine egne feil og mangler!

Samtidig er det viktig å se sine egne feil og mangler og ikke gå i rundans med seg selv. Det er viktig å lære av sine feil og endre sin egen oppførsel hvis den skader andre mennesker eller en selv. Man skal ikke bare hoppe videre fra dårlige prosjekter uten å ta med seg kunnskapen om hvorfor man feilet.

Tiden vi har er så verdifull. Hver eneste dag har vi muligheten til å skape nye gleder og nye opplevelser som beriker livet vårt. Jo mer vi dveler over fortiden og vektlegger de negative opplevelsene vi har hatt, jo tristere blir også livet vårt totalt sett. Det som er gjort, er gjort, og det som er spist er spist.  Det er så mye mer å gjøre og så mye mer å spise!

Med blanke ark og fargestifter til.  

  • Ikke kast bort tid på å savne mennesker som ikke vil ha deg i livet sitt.
  • Ikke kast bort tiden din på å irritere deg over jobbintervjuet du føler ikke gikk bra.
  • Ikke kast bort tiden din på å angre på ting du har gjort, fordi det ikke gav deg det resultatet du var ute etter.
  • Ikke kast bort tiden din på å tenke bakover, men se fremover og skap din egen lykke med blanke ark og fargestifter til!

lykkesmed

Ha en fantastisk Onsdag! 

<3 Ane

formats

Uærlighet. Hovedgrunnen til at mange ikke finner kjærligheten.

Posted on by

Det er mange som sender meg mailer og lurer på hvorfor de gang på gang går på disse smellene når det kommer til kjærligheten. De er jo seg selv, lærer av sine feil, endrer radarens utgangspunkt osv osv. De føler selv at de har gjort det som skal til, men skuffelsen kommer likevel.

Vi tilpasser oss, for mye.

Jeg sier jo ofte at man skal være den beste versjonen av seg selv, men med det mener jeg ikke at man skal late som om man er noen man ikke er. Alt for mange tilpasser seg det man føler at den andre ønsker seg, og det blir utrolig slitsomt over tid. Hvis du som menneske har lyst til å oppføre deg på en annen måte enn du må gjøre for å være i ett forhold, så er forholdet feil for deg. Jeg har ofte sett store endringer i de jeg har datet, når vi ikke dater lenger. Personen endrer seg enormt og jeg kjenner ikke igjen den mannen som jeg hadde blitt kjent med og delt deler av livet mitt med. Det gir meg en tilfredstillende følelse av at bruddet eller enigheten om å ikke treffes mer var rett.  Ingen skal starte ett forhold med feil utgangspunk, eller når man ikke helt vet hvem man er og hvordan man ønsker at livet skal leves.

For det er jo faktisk uærlighet når man holder på sånn.  Man er uærlig mot seg selv, og man er uærlig mot den man har involvert seg med. Å leve ett dobbeltliv for å ha i både og pose og sekk vil uansett bli utmattende til slutt.

Moralen er at man må vite hvem man er og hva man ønsker seg, før man eventuelt involverer seg med noen. Kjenne på følelsene og vite at dette er noe man ønsker å prioritere og engasjere seg 100% i.  Bare hvis man er ærlig med seg selv, kan man være ærlig mot andre.  Ærlighet er grunnmuren i kjærlighet. Det sier jo ordet i seg selv! 

Vi som vet hvem vi er og hva vi søker etter, må bare belage oss på å treffe på disse uvitende menneskene underveis. Det er ikke noe vi skal ta skylden for, eller som skal gi oss følelsen av å ikke være bra nok/strekke til.  En dag så dukker det opp en person som er like bevisst og like sikker som vi selv er, og da, da blir det fyrverkeri på ekte! <3

Ha en fantastisk kjærlighetsfyllt uke. Om ikke til en partner, eller til barna dine, så til deg selv! Du er den viktigste personen i livet ditt, glem det ei!

<3 Ane

formats

Viktigheten med indre ro.

Posted on by

Noen ganger er vi fulle av turbulens. Følelser som svinger i kroppen og et tankekjør som gir både søvnløse netter og som får frem det verste i oss. Jeg har noen ganger slike perioder midt oppi et liv jeg egentlig er veldig tilfreds med. Jeg kjenner på hele meg at noe er galt, selv om jeg for det meste har det fantastisk. De følelsene hindrer meg i å komme meg videre og å virkelig ha det bra. De hemme meg på måter som gjør at jeg mister troen på meg selv og dermed også mister veien jeg trives så godt med å gå på.

usikkerhet

Gode forhold og gode følelser.

Når man har gjort den jobben jeg har gjort de siste årene, har man jobbet med seg selv og sine følelser. Man er blitt bevisst på hva man trenger i livet for å ha det bra, og man jobber for å ha den indre roen i seg hele tiden. Balansen som gjør at man beholder roen i situasjoner man tidligere kanskje overreagerte eller ble for sårbar.  Man er avhengig av å ha mennesker rundt seg som gir en indre styrke og som opprettholder følelsene på det gode nivået. Som heier deg frem og ikke trykker deg ned.

Overfølsomme mennesker som meg, knytter seg raskt til mennesker. Lysten til å gi av seg selv og elske mennesker rundt en gjør en sårbar hvis energien man får igjen ikke er oppløftende, men nedtrykkende. Et menneske som ikke har det bra med seg selv og livet sitt, kan påvirke i negativ retning, hvis man ikke er sterk nok selv. Man kan føle at man takler motgangene, men plutselig så ser man at man selv er blitt usikker og sårbar. Det skjer så raskt og så lett, hvis man ikke er bevisst hele tiden på hvordan følelsene er.

Hvordan unngår man følelsesfellen?

Man kjenner på følelsene og den indre roen. Hvordan har jeg det i dag? Hvordan har jeg det for tiden? Er jeg mye mer lei meg, eller er jeg mye mer glad? Sover jeg godt om nettene? Føler jeg at jeg er på rett vei eller har jeg begynt å gå bakover igjen? Er dagen mer slitsom enn før, eller er den enklere og bedre? Hva føler jeg for meg selv? Er jeg stolt over meg selv, eller føler jeg at jeg burde gjør ting annerledes for å få andre resultater? Føler jeg at jeg er feil?  Føler jeg at jeg ikke er bra nok? Da bør de røde lampene begynne å blinke og jeg må finne ut av hva det er som skaper denne ubalansen i meg.

Man kan selvfølgelig ikke fjerne alle bekymringer i verden, eller menneskene man omgir seg med helt. Regninger må betales, jobben må utføres, unger må oppdras, venner og familie trenger hjelp til å vannes med kjærlighet innimellom. Man har oppgaver man må gjøre som man ikke kan droppe fordi det gjør en sliten eller lei.  Det er en del av pakken og det er også en viktig del av mestringsfølelsen i oss. Utfører vi de oppgaver vi må, føler vi oss også bedre.

Menneskene man omgir seg med påvirker hvordan man har det på forskjellige måter.  Jeg merker f.eks at enkelte mennesker som gir meg ekstremt gode energier på noen nivåer kan skape ubalanse i meg hvis det blir for nært. Noen ganger kan man f.eks ikke være kjærester med en person man virkelig elsker, selv om man har det supert sammen. Noen mennesker kan man også ha det fantastisk med som venner, men ikke som nære venner som man omgås med hele tiden. Det blir bare en annen følelse som skapes når man blir for nær og da er det viktig å holde avstanden der balansen opprettholdes. Man trenger altså ikke å kvitte seg med mennesker, men å finne ut hvor man har det bra sammen og holde den avstanden.

Indre ro kontra usikkerhet.

Usikkerheten er vår fiende. Usikkerheten på om vi er bra nok som vi er, ligger latent og bare venter på å få komme til overflaten og skape ubalanse.  Jo flinkere man er til å holde usikkerheten unna, jo enklere er det å opprettholde den indre roen. Følelsen av å være bra nok som man er, og verdifull som menneske.

At livet er godt på tross av, og ikke dårlig fordi..

Det handler om å være ærlig med seg selv om hvordan man har det, og ikke droppe de dårlige følelsene man får, bare fordi helheten føles så bra. Får man dårlige følelser så får man dårlige følelser. Det betyr at noe må endres, enten man vil det eller ikke.

Lag lister.

Jeg har tidligere nevnt hvor glad jeg er i lister. Lister over følelser og lister over gjøremål. Når jeg er usikker på noe kjenner jeg etter på hva jeg føler og skriver følelsene ned. Hva som skaper følelsene jeg har i meg. Dermed ser jeg også hva jeg må endre. Lister for daglige gjøremål og målsetninger hjelper meg til å se fremover. De lar meg se hva fremtiden har i vente for meg, bare jeg jobber mot de målene.

Alle fortjener å kunne kjenne en indre ro, selv om man har det tøft til tider og har noen kamper foran seg som man må ta. Viktigheten med å benytte seg av følelsene som rådgivere blir bare mer og mer synlig for meg, og jeg håper at den kunnskapen jeg opparbeider meg underveis også kan hjelpe andre.

Hvis du ikke har indre ro, så vet jeg at du kan få det, hvis du virkelig vil! Du må bare gjøre den jobben, og ta de avgjørelser som må til, for at du skal få det!

 

formats

Å nei, ikke den dagen igjen!

Posted on by

Så var den her. Valentine’s day!  Dagen som skaper forvirring, forventninger og prestasjonsangst hos så mange, men som også gir mulighet for å uttrykke følelser man kanskje ikke tør uttrykke ellers.

ValentinesD

Dagen i dag har mest dater på en enkelt dag, året rundt, over hele verden.  Både etablerte og uetablerte benytter dagen til å tilbringe tid sammen og kjenne på følelsene eller muligens skape noen nye. Samtidig så er det også den dagen hvor det nok faller flest tårer for den kjærligheten som mange mangler i livet sitt. Ensomheten blir større når man blir påminnet om hva man ikke har.

Problemet med Valentine’s day er våre egne forventninger, og de følelsene vi skaper i oss selv og hos andre på bakgrunn av disse forventningene.

Når noen kontakter meg og lurer på hvordan de skal komme seg gjennom dagen så prøver jeg å forklare mine egne følelser rundt disse datoene som skaper sorg.  Forståelsen av at det er vi selv som skaper negative følelser og at det er vi som må ta kontroll over disse følelsene.

Selvfølgelig er det alltid hyggelig å få oppmerksomhet, men oppmerksomhet på en slik dag skapes ofte av forventinger og ikke lyst til å gi eller glede.   

 

Får du ikke oppmerksomhet av kjæresten på Valentine’s day?

Det er alt for mange som skaper ubalanse i kjærlighetsforholdene sine fordi de måler kjæresten ut i fra visse ting andre vil måle de ut i fra. Hvis en venninne kommer å forteller at mannen hennes kom hjem med blomster og sjokolade, blir de andre automatisk skuffet over sine menn som ikke har gjort noe spesielt eller i det hele tatt husket dagen.  Men tenker de egentlig over hva de får ellers i året? Av handlinger, og fine ord, eller  andre kjærlighetserklæringer?

Det handler ikke om denne dagen, det handler om hverdagen.

Kjærligheten handler ikke om de spesielle dagene som er fastsatt. Det handler ikke om at vi  skal huske bursdager, dagen vi traff hverandre, valentine’s day etc etc, det handler om at vi ser hverandre og bryr oss om hverandre og gjør små ting hele tiden for at den andre skal ha det litt bedre. Tar vare på hverandre når vi er syke, henger opp klesvasken så den andre slipper, overrasker med middag bare fordi den ene har jobbet litt ekstra, tar med ungene ut en tur så den andre kan sove etc etc. Det handler om at vi dekker hverandres behov for at hverdagen skal være bedre.

Jeg har lært meg å sette pris på de viktige tingene i ett forhold, og dagen i dag er ikke en dag hvor jeg har behov for å sitte i en sofa og kline, eller gå ut å spise, bare fordi det er DEN dagen. Jeg skal på trening og kose meg med flere av de fantastiske menneskene jeg har i livet mitt, på en gang. DET er for meg en herligere måte å feire kjærlighetsdagen på enn noe som kanskje forventes av samfunnet.

Jeg synes det er viktigere at man setter pris på de andre menneskene man har følelsesmessige bånd med.  Mennesker man bruker tid med, men som man kanskje ikke er like flink til å fortelle hvor mye man setter pris på.

Feirer du Valentine’s day?

formats

Den gode stabile kjærligheten.

Posted on by

Nettdating har storhetstiden sin i Desember. Desperasjonen etter å finne noen å dele livet med før jul er stor blandt norges single. Noen går til og med tilbake til ekser, bare fordi de ikke orker lete lenger, og de tar til takke med noe de vet ikke er rett. Been there, done that. Ensomheten blir for stor når man ikke har det helt bra i livet sitt og man tenker at det er bedre å vite hva man får, enn å være alene.

Ingenting er i mine øyne, mer verdt å vente på, enn den stabile gode kjærligheten. Den som gjør hverdagen bedre og ikke værre. Den som omfavner deg og gir deg ett lysglimt i en ellers kanskje vanskelig hverdag. Kjærligheten som er slik den er ment å være. God, snill, og omsorgfull.

Jeg vet ikke hvorfor så mange av oss aksepterer kjærligheten som noe annet enn dette. At vi ikke kjenner på våre egne følelser og hva slags effekt kjærlighetene har på oss. Gjør den oss lykkeligere? Gjør den oss roligere? Eller gjør den oss stressa, sjalu og frustrert? Mye av frustrasjonen og drama som skapes i parforhold kommer pga vår egen usikkerhet. Usikkerhet på oss selv, vår verdi, og også på hva partneren vår egentlig føler.  Det er ikke slik at man aldri skal krangle eller være uenige, men når parforholdet dreier seg om krangling og mas er poenget med å være to borte.

Hvorfor skal vi bruke så mange timer og dager av et kort liv på å krangle, gråte, være frustrert og lei oss? Når man har det bedre alene er det ikke noe vits å være to.

Når dansen ikke er på røde roser danser man i det minste sammen.

For meg er poenget med å ha en kjæreste det å ha noen å gå veien sammen med. Ikke en person som motarbeider dine drømmer og fantasier, eller som stiller spørsmålstegn til hvem du er og hva du gjør. Det handler om aksept for den man er i bunn og grunn, under alle lagene man er laget av, og et samarbeid som gjør dagene gode og ikke vonde.

Jeg får daglig mailer fra ulykkelige mennesker som enten ikke kommer seg videre fra et vondt forhold, eller som er frustrerte fordi de aldri finner en som de får de rette følelsene for. Mange mener man ikke skal være så kravstor og at kjærligheten kan komme etterhvert, mens jeg mener at man heller bør lære seg å trives i eget selskap enn å ta til takke med noe som kan bli bra, bare fordi man ikke vil være alene.

Det er noe med det å finne han eller henne som gjør at verden forsvinner når man er nær.  At roen senker seg i det man tilbringer tid sammen. Det er da det er godt å komme hjem og være hjemme, fordi det er sammen man har det aller best.

Men jeg også vet at  i 2012 ønsker man forskjellige ting. Noen vil finne noen å dele livet med fordi de ønsker barn/familie, mens andre ønsker noen som kan bidra til at økonomien blir litt bedre. Det finnes også de som ser på ekteskapet som en arbeidsplass hvor fordeling av arbeidsoppgaver er nødvendig for å få hverdagen til å fungere, og hvor det å dele soverom ikke er det vesentlige. Vi er forskjellige og vi velger forskjellig også  i kjærligheten.

Jeg velger følelsene. Trivselen og gleden. Den gode stabile kjærligheten som gjør livet om mulig enda bedre.

Hva velger du?

 

 

formats

Kompliserer du livet ditt?

Posted on by

Jeg har fått mailstorm etter at jeg var med i homsepatruljen. At det fantes så mange mennesker som var ulykkelige pga singel statusen og tidligere erfaringer trudde jeg faktisk ikke.  Jeg skjønner mer enn noen gang at det er flere enn meg som har opplevd vanskelige forhold, vanskelige følelser, er misfornøyde med seg selv, ikke klarer å finne trivsel i livet sitt, ikke klarer å finne den rette osv osv.

 

Vi er mer deprimerte enn før!

Mange av mailene gir meg inntrykket av at depresjon og dårlig selvfølelse virkelig er en av de store kampene mange har hver eneste dag.  Det er så mange som vet at de egentlig burde være glade for alt de har, men savnet etter det lille ekstra og den store kjærligheten skaper en negativ overflate som gjør at livet ikke fungerer optimalt. De negative følelsene i mange er så store og skaper så mange komplikasjoner at det er litt skremmende. Vi har overgitt oss til stress og mas, og en negativ ting kan få hele korthuset til å falle sammen.

Det skal så lite til før vi bare har lyst til å grave oss ned og svartmale verden. Hvorfor er vi blitt sånn?

De fleste som ikke har opplevd motgang tidligere har lettere for å forholde seg rolig når små katastrofer eller negative hendelser, fordi de ikke noen følelser knyttet til dette fra før.

De som har opplevd lignende ting både en og to ganger tidligere  forholder seg ikke bare  til de følelsene de opplever her og nå, men også de følelsene de hadde ved tidligere slike opplevelser. Man bygger dermed opp negative følelser i kroppen som starter en katastrofe tankegang. Man går bare å venter på at det skal komme en ny smell og når den smellen kommer så blir de nesten litt glade fordi de har forventet det. Da kan de bekymre seg, klage og sutre seg gjennom en ny nedtur.

 

Nei jeg tar ikke personlige eller økonomiske problemer som småtterier, og jeg forstår selvfølgelig behovet for å bli irritert og sur når ting IGJEN ikke går veien. Tro meg, jeg vet alt om det, etter å ha drevet både en og to bedrifter som ikke har gått slik jeg håpet på. Man glir inn i en fase hvor man bare tror verden ikke ønsker at man skal lykkes og når man har det bra venter man bare på mursteinen som skal dette ned i hodet på en. Og det gjør den, frem til man forstår at man må endre noe i livet for å få nye resultater.

Vi har byttet ut bekymringene for å kunne dekke primærbehovene (mat, tak over hodet, klær) mot så mye annet. Nå som vi enklere dekker disse primærbehovene ønsker vi å fylle livene våre med mer ting. Flere aktiviteter, flere detaljer, flere kostnader.

Vi vil ha det alle andre har og vi vil leve slik som alle andre lever, og vi takler ikke motgang fordi vi  rett og slett har det for bra, for mye, uten at vi forstår hvor bra vi har det.

Så vi fortjener ikke å ha det bra alltid?

Jo selvfølgelig gjør vi det, og det er jo det vi må jobbe mot, men da må vi også sette oss ned å se på hva vi ønsker å ha i livet vårt og hvor mye tid/penger vi har å bruke på disse tingene. Kompliserer vi ting ved å ha disse ønskene eller er det ting som vil skape flere bekymringer for oss?

Man MÅ ikke reise til syden hvert år, ha nye biler hele tiden eller den nyeste teknologien installert i huset, hvis man har bekymringer når det kommer til økonomien. Er det egentlig så lurt å gifte seg når man har problemer med kommunikasjonen i forholdet og føler at man ofte ikke forstår hverandres behov? Og skal man lage et nytt barn når man egentlig har stress nok med de man har, bare fordi man vil få alle barna når man først er i gang.  Hvis man ikke føler at man strekker til selv ved å leie inn vaskehjelp eller au pair så kan det hende at det vil være bedre å gjøre andre karrierevalg?  Hvis du er desperat etter noen å dele livet med fordi regningene er høye så kan det hende det er bedre å fjerne de høye regningene og heller vente til du finner den rette? Må ungene gå på alle disse aktivitene de går på hvis det stresser livet ditt og du føler du alltid løper hit og dit. Er det virkelig verdt det?

Jeg tror at for veldig mange handler det om å kjenne på sine egne behov og lyster og se hva man trenger i livet for at disse behovene skal være dekket.  Hva slags live vil man leve for at man skal være lykkelig og har det bra??

Det er ditt liv, det er du som bestemmer hvem du skal kommunisere med, hvem du skal omgås med, hvem du skal leve med, og hvem du skal jobbe med. Det er du som bestemmer hvordan du skal ha det og hvordan du skal ta det som kommer din vei.

Det er opp til deg og ingen andre! Kompliserer du livet ditt?

 

formats

Homsepatruljen og meg.

Posted on by

Min første TV opptreden er nå overstått, og fy så morro det var. Gutta er ekstremt hyggelige og vi hadde det så morro når vi spillte inn episoden. Kunne absolutt tenkt meg å jobbet mer med TV, og tilbakemeldingene jeg har fått etter programmet er veldig positive.

Hvis du ikke har sett episoden og er nysgjerrig kan du se den her:

 Behov for hjelp med dating!

Det er rart hvordan livet snur og man ser seg selv fra nye perspektiver. Ikke bare seg selv, men erfaringene man har og alt man har opplevd som har formet enn til den man er. At alle de dårlige erfaringene man har kan gjøre noe godt for andre er jo bare helt fantastiskt!

I dag har det tikket inn mailer fra mennesker som jeg ser meg selv i. Mennesker som har gått inn i dårlige forhold, forelsket seg i illusjoner og som ikke ser på seg selv med snille øyen. Som fremhever sine egne feil og mangler kontra å se hvor dårlig de passer sammen med den de er forelsket i.

Jeg tenker på alle de spørsmålstegnene jeg selv har sittet med opp gjennom årene og den kresenheten som jeg fikk beskjed om at jeg måtte legge fra meg. Men hvorfor skal man ikke være kresen når det kommer til sin egen lykke og selvfølelse? Kresenhet er viktig, kravstorhet derrimot kan du få billig av meg ;)

Ha en flott onsdag og lev ut drømmene! Anbefales!! ;)

formats

Er du tro mot deg selv?

Posted on by

I går var jeg på Gro-Helen Tørum sitt foredrag i Stavanger. For meg som har vært gjennom den prosessen jeg har vært gjennom, var det egentlig bare som om jeg fikk en klapp på skulderen av å være der. Vi er så enige Gro-Helen og jeg, selv om mitt fokus er mer konkretisert på hvorfor vi har så vanskelig med å finne den rette for oss.

Hun snakket mye om det å være tro mot seg selv. Stå for det man gjør, og ikke la seg selv være en martyr. Man har selv ansvar for sitt eget liv og handlingene man gjør er ens egne. Vi som foreldre er ikke ansvarlige for våre barns liv. Vi er ansvarlige for å gi barna trygge rammer og en god oppdragelse, men de handlingene de utfører må de selv være ansvarlige for.  De må selv finne ut av hvem de er og være tro mot seg selv, drømmene, målsetningene, ønskene og stå for den de er.

Er du tro mot deg selv?

Har du valgt de valgene du har valgt med hjertet? Eller har du valgt ut i fra det du føler andre mener er best for deg? Er du deg selv, eller har du blitt den du tror andre vil at du skal være?

 

Jeg ble ikke tro mot meg selv før jeg fylte 35. Jeg hadde bestemt meg for å bli tro mot meg selv lenge før det, men prosessen i å rydde opp i gamle tanker og uvitenhet var større enn jeg trodde. Man blir så flink til å lure alle andre at man også lurer seg selv. Man vil ikke være noen annen enn seg selv, men man kan bare ikke la være.  For de som har fulgt bloggen min det siste året har nok sett hvordan sinnstemningen min har blitt roligere og roligere. Hvordan sinnet jeg har hatt mot verden har blitt mildere og mer forståelse har kommet frem. Vi er bare mennesker, hverken mer eller mindre og det er hver og en av oss som tar sine egne valg og må stå for disse.

Hun er jo ikke helt go i hue.

Jeg fikk passet mitt påskrevet både en og to ganger, før jeg forstod at nei jeg er faktisk ikke det.  Jeg er virkelig ikke god i hue og det kunne jeg se ut i fra hvordan jeg levde livet mitt og hvem jeg omgav meg med. Jeg hadde ikke peiling på hvem jeg var og hva jeg ville med livet mitt. Jeg valgte å involvere meg med mennesker som dyttet meg ned, og jeg forstod ikke hvorfor jeg tiltrakk meg disse usikre individene gang på gang. Jo fordi jeg var usikker selv. Jeg hadde mistet meg selv for lang lang tid siden og hadde glemt å være trofast mot den jeg er og ønsker å være.

Hvorfor har ikke vi møtt hverandre før?

En stor del av prosessen min har hatt med kjærlighet søken å gjøre. Det å finne noen å dele livet mitt med, slik at jeg kunne oppfylle den drømmen jeg hadde og føle at livet var komplett.  Når du da endelig treffer en person som du har det veldig bra sammen med, blir det til at man tenker, hvorfor har ikke vi møtt hverandre før? Hvorfor ble det ikke meg og deg den gangen da? Enkelt! Jeg var ikke klar! Jeg visste ikke hvem jeg var! Jeg kunne ikke se hvor godt jeg ville hatt det sammen med deg som er så tro mot deg selv, fordi jeg ikke var tro mot meg selv. Jeg hadde et behov som jeg ville at noen andre skulle dekke fordi jeg ikke klarte å dekke det selv. Når jeg ble hel og ikke trengte deg til noe annet enn å bare vær nær, så var jeg klar til å se det fantastiske menneske du er.

Hvis du har muligheten til å se Gro-Helen Tørum sitt «Sjaman på høye hæler» så gjør det, og hvis du søker etter kjærligheten som jeg gjorde og står fast så send meg en mail. Kanskje er det bare noen små justeringer som må til for at du skal se hvem du er og hva du virkelig ønsker deg. Leter du, finner du, men du må finne deg selv først. 

Og for de som er nysgjerrige på hva jeg driver med så kan du se en smakebit i morgen på TV3 kl 21.30 da er jeg med som Daterådgiver i Homsepatruljen.  Det er sikkert mange som rister på hodet over det jeg har begitt meg ut på og det yrket jeg nå holder på å skape, men for meg betyr det ingenting lenger hva andre mener, så lenge det gir meg noe og jeg føler at jeg er tro mot meg selv ved å gjøre det. Å kunne hjelpe andre med å finne den store kjærligheten er lykke for meg!

Smakebit her:

 

 

 

 

formats

Står stoltheten i veien for egen lykke?

Posted on by

Jeg prøver stadig å knekke koden. Koden om hvorfor så mange sliter meg å finne den rette for dem. Det er ikke noe galt med dem, de er ikke for kresne eller kravstore, de har bare rett og slett vanskelig med å finne noen de tør investere i, som også vil investere i dem.

På Datinghjelp.no kan du lese innlegget mitt «Se på forholdet som et investeringsprosjekt» og det handler om hvordan du skal sikre din egen verdi og gå inn i noe som du føler vil gi deg noe mer enn det du har.  Samtidig må også din partner se på forholdet dere kan skape, som et investeringsprosjekt.  At du kan lære noe av han/henne og hun/han kan lære noe av deg. At dere sammen kan fortsette å være de dere er eller bli bedre.

En del menn jeg har truffet opp gjennom årene har ekstremt høye tanker om seg selv, samtidig som jeg enser at usikkerheten i dem er stor.  Utad virker de selvsikre og bevisste, men når man kommer dypere inn på dem er de like redd for å bli såret eller sviktet som et hvert annet menneske. Det å være sårbar er noe som mange vergrer seg for å være. Da er det bedre å finne noe enkelt og ukomplisert, selv om det kanksje ikke vekker de samme følelsene i en. For følelser og forelskelse er en kraftig kraft som gjør at man mister hemningene og kontrollen. Mange vil ha kontroll, hele tiden, og frykten for å miste den kontrollen og kanskje også stoltheten de har om den de er, blir for farlig å velge bort.

For å oppleve ekte dyp kjærlighet må du tørre å gjøre deg sårbar.  Du må tørre å la hjertet ditt bli knust ved å forfølge den du kjenner sterke unike følelser for. Tør du ikke det har du stoltheten i behold, men du kan ha gått glipp av det nydeligste du noen gang kunne oppleve.Ekte kjærlighet. Jeg har grått mine tårer når jeg har blitt avvist av noen jeg følte vi kunne skape noe vakkert sammen, men jeg har lært meg at det ikke er verdt å bruke tid på noe som ikke kan bli, uansett om jeg følte det kunne det. Å finne den rette handler om å finne den du er rett for også. Er ikke du rett, eller tør han/hun ikke satse på dere så er ikke dette det rette for deg heller.

Bruk hue, men følg hjerte.

Mange spør meg om hva mitt beste råd er, og det er nettopp det. Bruk hue, men følg hjertet. Vær bevisst på hva du leter etter, utnytt de tidligere erfaringene dine til din fordel og følg hjertet ditt, alltid.

Når du er full av dårlige erfaringer og skuffeleser kan det vært enkelt å lukke hjerteporten og ikke tørre satse mer. At du låser deg inne og velger å treffe de som du ser liker deg mest, som du er trygg på følelsene til, og hvor du vet du ikke vil gå i tap følelsesmessig iallefall.  Du tør ikke lenger kaste deg ut i et forhold med noen som du ikke vet hvordan det vil utvikle seg med. Du tør ikke investere i noen som kan være et fantastisk investeringsprosjekt, men som samtidig krever at du legger stoltheten til side og blir sårbar igjen.  Det å føle at man ikke er bra nok er verdens verste følelse, og jeg forstår at man vergrer seg for å gå inn i noe som kan gi den følelsen, men du vet ikke.  Du vet ikke om det kanskje bare er noen ting du må endre som gjør det både til et bedre menneske og den rette, for den som er rett for deg.

Jeg har aldri sagt at kjærligheten er enkel, jeg har aldri sagt at følelser er enkle, men blir du bevisst på hvem du er, hva du kan jobbe med, hva du ønsker deg og hva du må jobbe med for å få den rette for deg, så er kjærligheten nærmere enn nå.

Ikke bare i kjærligheten.

Også i jobbsammenheng er det viktig å lytte, lære og bli bedre, og legge stoltheten til side noen ganger. Akseptere at endringer må til for å skape mer suksess. Noe som har fungert greit i mange år kan kanskje fungere enda bedre. Legg stoltheten og staheten din tilside, og opplev gode følelser og gode resultater.

Vi lever i en stressende men spennende verden hvor vi skaper vår egen lykke, men også vår egen ulykke. Når noe ikke fungerer og resultatene ikke blir som man ønsker er det viktig å se seg selv litt i speilet, analysere tidligere erfaringer og virkelige drømmer og kanskje gjøre ting litt anderledes for å få nye resultater.

Du må tørre være deg selv, ekte og ærlig, på godt og vondt, slik at du kan bli elsket for den du er, ikke for den du prøver å være. <3

Noen kjærlighetstanker til sterke menn og sterke kvinner på en helt vanlig lørdag! <3

formats

En utro mann erkjenner.

Posted on by

Jeg har hatt samtaler med en mann som er utro i lang tid.  Ikke fordi jeg er intressert i han, langt i fra, men fordi han er ærlig om hvordan han har det, og fordi jeg er nysgjerrig på tema. Han er ikke av de som forteller i lange mailer om hvor fælt de har det med kona si, for så å si at de vil bli kjent med meg.  Før trodde jeg at utroskap handlet om at de ikke hadde det bra hjemme, at kvinnene og måtte ta sin del av «skylden» men nå som jeg studerer tema dypere ser jeg at svaret ikke er så enkelt.

Grunnene til at de er utro eller ikke klarer å slå seg til ro med en dame er mange. De får ikke sex hjemme, de søker spenning, de er ikke tilfreds med det de har, de er ikke noe forholdsmenneske, men ønsker ikke å være alene, de vet ikke hva de vil, de klarer ikke å motstå fristelser osv.

Nettavisen har en artikel om årsakene til at menn er utro: Derfor er vi utro.

Bilde: Thinkstock via nettavisen.

Hva med denne mannen?

Denne mannen er ikke ute etter spenningen.  Han har nok spenning hjemme, som han selv sier. Han har en kone som gjør alt han kan drømme om på soverommet og hun tar vare på barna deres, hjemmet deres og er en god støttespiller for han når han er hjemme. Han reiser mye med jobben. Ofte kan han være fast ankret i en ny by i flere måneder og er bare hjemme et par helger eller noen dager om gangen.

Ensomheten og behovet for nærhet.

Han kan ha gode samtaler med kona si over telefon mens han er borte, men han savner kropskontakten. Det å ha noen å gjøre ting med og det å ligge nær noen. Kysse, stryke, ha sex med. Den intime delen som for han er avbrekket fra hverdagen.  Ofte kan han leve to liv. Han har ei i byen hvor han er på jobb og så har han kona si hjemme. Det er ikke noe forhold hvor det kun handler om sex, men de går ut å spiser sammen, går på kino, utstillinger og annet.

Har han mulighet til å reise bort, reiser han hjem. Hadde han hatt behov for å være borte fra familien hadde han nok vurdert situasjonen, sier han, men så ombestemmer han seg. Han vil være ærlig. Han hadde nok ikke det. Han er for glad i familien og den trygge gode følelsen han har når han er hjemme, selv om det er godt å være bare han innimellom. Det er kona han vil bli gammel med, uansett hvor flotte kvinnene han har hatt forhold til har vært.

Hvorfor får han ikke en jobb der han er?

Pengene. Det er den gode lønnen han nå får som gjør at han har den jobben han har. Han er blitt avhengig av det livet han nå lever, og kona hans også. Å gå ned i lønn og ikke har råd til det livet de lever er uaktuelt. Og så er det bare for en periode.  Kanksje.  Han har holdt på slik i 3 år nå. Den ene plassen var han stasjonert i ett år og hadde et forhold som varte like lenge. Han er flott å se på og behandler kvinnene pent. Nå er han stasjonert i Stavanger og det var derfor han kontaktet meg for noen måneder siden.  Det ble aldri noen date, men det ble mange samtaler om tema. Han har ei fra Stavanger nå som han treffer jevnlig. Han er ærlig og hun vet, men han føler at hun kanskje håper. Det er derfor kontakten mellom meg og han har blusset opp i det siste.  Jeg har spurt om han ikke vil gå til psykolog, men han vil ikke det. Føler at det er bedre og tryggere å ikke gjøre noe mer ut av det. Han føler jo ikke selv at det er noe feil med han, og at når han flytter tilbake for godt så vil ting bli som de var.

Vi hadde en lang samtale i går for han vil gjøre det slutt med henne som han treffer her. Han blir ikke glad i andre enn kona si og når hun har følelser og håp så kan han ikke fortsette å treffe henne. Hun fortjener noe mer enn han, sier han, og jeg må jo si meg enig i det. Hun har valgt det selv, var klar over konsekvensene men det er ofte lettere sagt enn gjort når følelser blir involvert.

Jeg har hatt noen slike samtaler opp gjennom årene, men det har aldri vært så ærlig som dette. Kanskje fordi jeg viser mer forståelse og lytter mer, enn at jeg bidrar med mine meninger og tanker. Eller fordi andre har lagt skyllen over på andre og ikke seg selv, slik han gjør.

Vi hadde vår lengste men også siste samtale i går, i allefall på lang tid. Jeg må konsentrere meg om mitt eget samliv, og mine egne tanker nå som høsten er kommet og jeg skal ta neste steg i prosessen.

Jeg har nok ikke endret syn når det kommer til utroskap pga disse samtalene, men jeg forstår at verden er mer enn svart/hvitt og at det feltet jeg nå skal bevege meg ut på vil vise meg alle regnbuens farger av menneskelige relasjoner. Jeg er glad for at jeg skal konsentrere meg om Daterådgivning og ikke ha samlivsterapi som hovedfelt. Det tror jeg ikke at jeg hadde orket, så all kudos til de som gjør det.

Ha en flott uke, kjære lesere. Ta vare på de dere er glad i og vis dem respekten som de fortjener.

Ane

 

CyberChimps