Jeg har hatt samtaler med en mann som er utro i lang tid.  Ikke fordi jeg er intressert i han, langt i fra, men fordi han er ærlig om hvordan han har det, og fordi jeg er nysgjerrig på tema. Han er ikke av de som forteller i lange mailer om hvor fælt de har det med kona si, for så å si at de vil bli kjent med meg.  Før trodde jeg at utroskap handlet om at de ikke hadde det bra hjemme, at kvinnene og måtte ta sin del av «skylden» men nå som jeg studerer tema dypere ser jeg at svaret ikke er så enkelt.

Grunnene til at de er utro eller ikke klarer å slå seg til ro med en dame er mange. De får ikke sex hjemme, de søker spenning, de er ikke tilfreds med det de har, de er ikke noe forholdsmenneske, men ønsker ikke å være alene, de vet ikke hva de vil, de klarer ikke å motstå fristelser osv.

Nettavisen har en artikel om årsakene til at menn er utro: Derfor er vi utro.

Bilde: Thinkstock via nettavisen.

Hva med denne mannen?

Denne mannen er ikke ute etter spenningen.  Han har nok spenning hjemme, som han selv sier. Han har en kone som gjør alt han kan drømme om på soverommet og hun tar vare på barna deres, hjemmet deres og er en god støttespiller for han når han er hjemme. Han reiser mye med jobben. Ofte kan han være fast ankret i en ny by i flere måneder og er bare hjemme et par helger eller noen dager om gangen.

Ensomheten og behovet for nærhet.

Han kan ha gode samtaler med kona si over telefon mens han er borte, men han savner kropskontakten. Det å ha noen å gjøre ting med og det å ligge nær noen. Kysse, stryke, ha sex med. Den intime delen som for han er avbrekket fra hverdagen.  Ofte kan han leve to liv. Han har ei i byen hvor han er på jobb og så har han kona si hjemme. Det er ikke noe forhold hvor det kun handler om sex, men de går ut å spiser sammen, går på kino, utstillinger og annet.

Har han mulighet til å reise bort, reiser han hjem. Hadde han hatt behov for å være borte fra familien hadde han nok vurdert situasjonen, sier han, men så ombestemmer han seg. Han vil være ærlig. Han hadde nok ikke det. Han er for glad i familien og den trygge gode følelsen han har når han er hjemme, selv om det er godt å være bare han innimellom. Det er kona han vil bli gammel med, uansett hvor flotte kvinnene han har hatt forhold til har vært.

Hvorfor får han ikke en jobb der han er?

Pengene. Det er den gode lønnen han nå får som gjør at han har den jobben han har. Han er blitt avhengig av det livet han nå lever, og kona hans også. Å gå ned i lønn og ikke har råd til det livet de lever er uaktuelt. Og så er det bare for en periode.  Kanksje.  Han har holdt på slik i 3 år nå. Den ene plassen var han stasjonert i ett år og hadde et forhold som varte like lenge. Han er flott å se på og behandler kvinnene pent. Nå er han stasjonert i Stavanger og det var derfor han kontaktet meg for noen måneder siden.  Det ble aldri noen date, men det ble mange samtaler om tema. Han har ei fra Stavanger nå som han treffer jevnlig. Han er ærlig og hun vet, men han føler at hun kanskje håper. Det er derfor kontakten mellom meg og han har blusset opp i det siste.  Jeg har spurt om han ikke vil gå til psykolog, men han vil ikke det. Føler at det er bedre og tryggere å ikke gjøre noe mer ut av det. Han føler jo ikke selv at det er noe feil med han, og at når han flytter tilbake for godt så vil ting bli som de var.

Vi hadde en lang samtale i går for han vil gjøre det slutt med henne som han treffer her. Han blir ikke glad i andre enn kona si og når hun har følelser og håp så kan han ikke fortsette å treffe henne. Hun fortjener noe mer enn han, sier han, og jeg må jo si meg enig i det. Hun har valgt det selv, var klar over konsekvensene men det er ofte lettere sagt enn gjort når følelser blir involvert.

Jeg har hatt noen slike samtaler opp gjennom årene, men det har aldri vært så ærlig som dette. Kanskje fordi jeg viser mer forståelse og lytter mer, enn at jeg bidrar med mine meninger og tanker. Eller fordi andre har lagt skyllen over på andre og ikke seg selv, slik han gjør.

Vi hadde vår lengste men også siste samtale i går, i allefall på lang tid. Jeg må konsentrere meg om mitt eget samliv, og mine egne tanker nå som høsten er kommet og jeg skal ta neste steg i prosessen.

Jeg har nok ikke endret syn når det kommer til utroskap pga disse samtalene, men jeg forstår at verden er mer enn svart/hvitt og at det feltet jeg nå skal bevege meg ut på vil vise meg alle regnbuens farger av menneskelige relasjoner. Jeg er glad for at jeg skal konsentrere meg om Daterådgivning og ikke ha samlivsterapi som hovedfelt. Det tror jeg ikke at jeg hadde orket, så all kudos til de som gjør det.

Ha en flott uke, kjære lesere. Ta vare på de dere er glad i og vis dem respekten som de fortjener.

Ane