Hva er galt med meg?

Hva er galt med meg? Ordene som har fulgt meg gjennom hele livet.  Hver gang jeg ploppet ut noe jeg ikke burde, eller tok for mye plass i følge andre. Fra bitte bitte liten og uskyldig jente og frem til voksen alder, har mennesker hatt behov for å fortelle meg hvor mye plass jeg tar, eller poengtere ting jeg sier som jeg ikke burde si. Er det personligheten min som er  så forferdelig? Så forferdelig at folk har behov for å få meg til å føle meg unormal? Gjør de det med de som aldri sier noe også? De som er som grå mus som man glemmer at eksisterer?  Nei de er det synd på, og det er sikkert min feil at de er så stille også, fordi jeg tar hele plassen.

Aldri ros, men mye ris.

Det var alltid sånn uansett hva jeg var med på. Jeg var så synlig i mengden pga den sprudlende personligheten min at jeg aldri fikk ros for noe bra jeg gjorde. Som om folk var redd for at jeg skulle ta helt av. At jeg måtte jekkes ned. For jeg var så glad så glad når jeg var flink med noe. Stolt over meg selv og fortalte selvfølgelig om det til alle. At jeg hadde fått skryt. Men det var ikke lov. Det var ikke normalt. Du skal ikke skryte av deg selv, det er det andre sin oppgave å gjøre. Og som liten jente lyttet jeg. Og skammet meg over å være den jeg var.

Jeg hadde lyst til å skrike ut: -Se meg! Se så flink jeg er i dette! Men det hadde jeg lært at jeg ikke kunne gjøre.  Så jeg gravde meg ned i puta mi og gråt mine små tårer. Følte meg usynlig selv om personligheten min var så enorm.

Jeg var vel 8 år når jeg opplevde offentlig skryt for første gang. Jeg fikk skryt fordi jeg var så flink til å synge i koret, og jeg fikk skryt forran hele koret på korøvelse. Jeg sugde til meg skrytet og nøt det som om det var verdens beste godteri. Jeg følte meg som en verdensmester og gikk rundt å gliste hele dagen. Jeg var flink! Jeg var ikke bare dum og feit og stygg som jeg hadde fått høre på skolen. Jeg var også flink i noe. Og når vi sang nasjonalsangen på lokaltv ga jeg alt.

Når mandagen kom lo de av meg. De tisket og hvisket i gangene og på skoleplassen. Jeg hadde sett helt merkelig ut når jeg sang. De hermet etter meg og lo av meg. Lagde o’er med leppene som om jeg hadde trutemunn. Nå var jeg bare latterliggjort. Igjen.

Følelsen er der fortsatt. At det er noe galt med meg. Jeg er meg selv, høylytt og sprudlende, med kommentarer som sitter løst. Det er vel kanskje det som gjør at de tror jeg tåler kritikken. At jeg tåler å høre hvor mye plass jeg tar, fordi jeg er som jeg er.

Jeg kan ikke noe for at jeg er som jeg er. At jeg har lyst til å dele alle gode ting som skjer med meg med hele verden. Når jeg er forelsket og når jeg er glad. Når jeg er stolt av noen jeg er gla i. Jeg deler og jeg forteller og jeg skryter av det som er verdt å skryte av. Og jeg føler meg fri, der og da. Jeg liker å kunne være meg selv. Ikke måtte holde igjen eller prøve å være noen jeg ikke er. Som om det å være meg er en sykdom.

Jeg føler meg fri når jeg er meg selv, men etterpå, da kommer den dårlige samvittigheten.

Hvorfor kan jeg ikke bare være som alle andre.

Litt mindre av meg selv. Sånn at jeg ikke tar så mye plass.

 

 

Kommenter via Facebook profilen din:
Posted in Ukatergorisert and tagged , , .

20 Comments

  1. Det er ikke bare bare å ha en fremtonende personlighet. Jo flere samtaler med terapaut jeg har, jo mer forstår jeg smerten I sjelen min. Det er ikke greit å få kritikk fordi man er seg selv.

    Like or Dislike: Thumb up 1 Thumb down 0

    • …åååå Anemor – dette va et personligt sterkt, men fantastisk innlegg Du vise greit mye styrke me å greia å uttrykka deg sånn du jørr, og eg kjenne at tårene presse litt på her…:) FOR MEG SÅ E DU EI FANTASTISKE JENTA I BÅDE SINN OG SKINN, og lette å bli glae i..:) Klemmen <3

      Like or Dislike: Thumb up 0 Thumb down 0

    • Takk Maiken. Kjente jeg kvidde meg litt til å legge det ut, men what the heck, Jeg har jo delt alt mulig annet og jeg tror mange kan kjenne seg igjen av å føle seg dum fordi de er som de er innimellom. Takk for klemmen! Den er god i dag <3

      Like or Dislike: Thumb up 0 Thumb down 0

  2. Å ta mye plass med en positiv personlighet har jeg aldri sett på som en negativ ting.
    De som forsurer omgivelsene med å kreve mye plass med negativitet, derimot…..
    Jeg har aldri vært i samme rom som deg, men anser deg for å være ei blid jente, med godt humør, og det kan umulig bli feil for meg!
    Sprudle videre du unge dame, og kos deg med at vi er mange som setter pris på deg akkurat slik du er! :)

    Stor klem på en nydelig dag

    Like or Dislike: Thumb up 1 Thumb down 0

    • Jeg er verdens heldigste når det kommer til venner som er gla i meg og som aksepterer meg. Men jeg har lyst til å bli kvitt de negative tankene jeg har om meg selv, på bakgrunn av kritikk jeg har fått. Trygghet og omsorg og kjærlighet. Det å kunne slappe av og bare leve og nyte. Prosessen er jævlig hard. Det er mye som bearbeides og jeg innser at jeg er skadet mer enn et plaster kan fikse. Men jeg krysser alt for at jeg ikke skal få en diagnose. At jeg ikke skal settes i bås med en sykdom, bare fordi jeg er litt «mer» enn andre.

      Like or Dislike: Thumb up 0 Thumb down 0

      • Tviler ikke på at prosessen både er tøff, og at den tar tid.
        Men du er jo på vei! Og da skal du være fornøyd med all fremgang, uansett hvor liten, og uansett hvor ubetydelig (i dine øyne)….for det betyr bare at du kommer dit du skal…til slutt.
        Og jeg leser jevnlig i innleggene at du stadig tenker mer «riktig»….
        Så når nytt/annet grums velter frem, fortsetter du prosessen.
        Og trenger du noen å snakke med…vel, så har du bloggen og alle dine lesere som er der….
        I tillegg til venner og andre som kan støtte deg.
        Jeg er optimist på dine vegne, og støtter deg om du trenger det :)
        PS! Du er ikke for mye i mine øyne ;)

        Like or Dislike: Thumb up 1 Thumb down 0

  3. du Ane, siden første gangen jeg traff deg som lita jente, tenkte jeg at du er ei som må komme til å bli selvstendig! Du brilierte I språk etter bare et år, jeg var så innponert! Husker en gang the vi var ute på Kawo fanari, dere hadde besøk av noen tyske venner- og du: pratet gresk til Christos, norsk til oss, og tysk til besøket :) utrolig, og engelsk var ikke noe problem det heller :) Du var kjempesøt og morsom når du kom på besøk :) Vær deg selv du, "lille" Ane <3.

    Like or Dislike: Thumb up 0 Thumb down 0

    • Takk Trine. Jeg var veldig lykkelig i Hellas. Følte jeg kunne være meg selv fordi personligheten min forsvant litt i mengden. Alle er jo voldsomme der nede og sier ting som de er. Her hjemme måtte jeg forandre meg for å bli godkjent. Både før vi flyttet og når jeg kom tilbake igjen merket jeg det så kraftig. Å være skoleflink var feil, å skille seg ut var feil. Det er heldigvis blitt bedre for barn og unge nå, men for oss voksne er det fortsatt mange som har behov for å jekke ned de sterke personlighetene. Jeg ble vel kanskje litt for selvstendig også.Skulle fikse selv, alltid. Men nå står jeg her i allefall. På 0 og klar for å finne en løsning som gjør at jeg blir glad i meg selv :)

      Like or Dislike: Thumb up 0 Thumb down 0

  4. De som er glad I deg Ane, og de er there flere av enn du aner, tenker ikke sånn om deg. Prøv og heve deg over deg som er så negative, kutt dem ut, og ha en nær liten trofast gruppe rundt deg.
    Janteloven hersker ennå I dette landet. Glad I deg. <3

    Like or Dislike: Thumb up 0 Thumb down 0

    • Takk Karin! Janteloven er noe herk og når har jeg lært meg en teknikk av psykologen som gjør at jeg likke vil la slike ting påvirke meg lenger. Prøve å ikke la det påvirke meg i allefall! :)

      Like or Dislike: Thumb up 0 Thumb down 0

  5. Sterke ord. De som ikke tørr å være seg selv, jekker ned andre som faktisk tørr å være seg selv. En "voksens" måte å hevde seg selv på, ved å rive ned andre. Vær deg selv du, Ane. Jeg er sååå enig med Trine. Kjenner meg litt igjen I det du skriver fra barndommen. I tillegg hadde jeg sinne jeg the. Og alle var veldig flinke til å si at hør på krutt tønna, oj nå er a sint igjen. Hu hakke lunte en gang, det bare smeller there. Senere I livet fikk jeg store vanskeligheter med å si det jeg mente, gikk å bygde opp over lang tid. Vanskelig for å bli sint på en rasjonell måte. Siste 5 årene har jeg fått tilbake meg selv, og tørr å si det jeg mener, føle det jeg føler, gråte når jeg føler for det. Det var en lang vei å gå, men endelig er jeg I mål. Folk får ta meg som jeg er, eller gi fa.. Ikke sjans for at jeg skal endre meg, bare for å gjøre andre til lags. Stå på, finn deg sjæl, og vær deg sjæl :-) Lykke til.

    Like or Dislike: Thumb up 0 Thumb down 0

    • Tusen takk for herlig tilbakemelding og deling av erfaringen din. Det er på tide at vi begynner å tenke litt over hva vi sier til hverandre og ser konsekvensene det kan føre med seg. Hvis vi alle skulle være like hadde vi blitt skapt like også! Jeg sier HURRA til mangfoldet og til de som tør å stikke seg ut med meningene sine. Men at det sårer når noen kritiserer fordi man er den man er, det kan jeg ikke late som at det ikke gjør. :) Jeg blir sterkere og jeg tørr mer for hver dag som går. Det er det viktigste for meg akkuratt nå :) Godt å høre du har funnet tilbake til deg selv Bente! Det motiverer meg! :D

      Like or Dislike: Thumb up 0 Thumb down 0

  6. En gripende hendelse du har opplevd og jeg tror det er mangen med deg som har opplevd dette. Men er det ikke rart hvordan andre kan trykke ned andre i håp om å vokse litt selv.(misunnelse) Det de glemmer er at det er seg selv de trykker ned men samtidig kan de ødelegge en person for livstid. VÆR DEG SELV, og vær stolt av deg selv. Ikke la noen andre fortelle deg noe annet. Takk for du delte din historie med alle her inne, og jeg håper at de som mobber på dette viset kan lære av det du har opplevd. Stå på… Du er enestående og der er kun ett eksemplar av deg :O))

    Like or Dislike: Thumb up 1 Thumb down 0

    • Tusen takk Tone! Det varmer med slike kommentarer <3 Og ja, jeg tror absolutt mange (spesiellt i dette landet) har opplevd å bli mobbet på samme måte, desverre. Jeg har i dag skrevet litt om kognitiv terapi, som jo er det jeg går i nå, og der handler det i hovedsak om å ta vare på seg selv og lære seg å gjøre verden bedre ved å ikke bry seg så mye om verden og hva andre mener. Jeg tror det er noe alle kunne ha godt av, for det er så lett å la seg påvirke av hva alle andre gjør og føle at man må gjøre det som andre forventer. Jeg elsker historien om de 3(4) engelsmennene og den tror jeg viser at hver og en av oss kunne hatt godt av å endre tankemønsteret vårt litt.

      Ha en fantastisk dag i det nydelige været vi har Tone! :)

      Like or Dislike: Thumb up 0 Thumb down 0

  7. Det er vondt å føle det sånn. Å være redd for å ta plass. Jeg kan føle på det der noen ganger jeg også..Men husk Ane, det er lov til å ta plass.
    Legger igjen klemmer <3
    Laila har nylig skrevet..Metallicadagen.My Profile

    Like or Dislike: Thumb up 0 Thumb down 0

    • Takk Laila! Ja heldigvis så har jeg en behandler som forteller meg det samme. Jeg skal være meg, det er ingenting galt med det. Hva andre tenker og sier skal ikke jeg bry meg noe om. Det er sånn med så mye. Reaksjoner fra andre som går inn på meg som egentlig ikke handler om meg, men om dem. :)

      Like or Dislike: Thumb up 0 Thumb down 0

Legg igjen en kommentar

Or

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Connect with Facebook

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

CommentLuv badge