Overskriften gjelder både i Trening og i andre ting også.  Du skal ikke måle deg med resultatene til alle andre, du skal måle deg ut i fra det utgangspunktet du hadde og det resultatet DU har oppnådd.

Men i dag handler det altså om skolegang og guttungen!

I dag er jeg både STOLT og IMPONERT over den flotte gutten min. Jeg vet at det er en hard verden der ute, og jeg vet at marginene er så små fra å være skoleglad til skolelei. Det er ikke bare han, det er alle andre også. Det er det jeg synes er mest vanskelig. Jeg kan nemlig til en viss grad kontrollere hans skolevilje, men jeg kan ikke kontrollere alle andre foreldres innsats med sine barn, og jeg kan ikke kontrollere hvem som er lærerne deres.

Jeg ser nå at han har vært ekstremt heldig, med tanke på lærerere, hele tiden. Lærere som ser HAN og hjelper HAN.

Jeg er en streng mamma, og det er jeg stolt over. Jeg synes at i dette samfunnet så er utdannelse viktig, og det å være flink på skolen gir det beste utgangspunktet for å takle det arbeidslivet som venter på en når man kommer ut.

Det handler ikke om å være flinkest, det handler om å gjøre det beste man kan, og det er DER jeg er streng.

Jeg ser ikke poenget med å gjøre lekser hvis man slurver eller ikke gjør en skikkelig innsats. Det handler ikke om å få det gjort, det handler om å få det rett og å lære av det man gjør! Man har ikke lekser for å straffe ungene, eller for å gjøre livene deres vanskelig. Man har lekser for å gi barna kunnskap. Få dem til å prøve å tenke og å bli flinkere i det de trenger å bli flinkere i.

Det er MITT anvsar om han blir flink eller dårlig i skolen. Jeg kan ikke skylde på skolen eller andre enn meg selv hvis jeg ikke stiller opp 100% for at han skal ha det beste utgangspunktet.

Vi har hatt noen kamper over leksene, det innrømmer jeg gjerne. Jeg har frustrert han ved å være pirkete og jeg har nok innimellom vært litt strengene enn jeg burde, og krev litt mye i perioder hvor han var skolelei. Men dette er min første gang også. Jeg har ikke gjort dette før og er veldig redd for å gjøre feil, med den ene sjansen jeg har.

• Det er MITT ansvar å få han til å bli glad i skolen og å være flink.
• Det er MITT ansvar for å støtte han hvis han ikke får ting til eller sliter med noe. Jeg har påtatt meg ett ansvar for han for hvordan han utvikler seg og blir som voksen.

De foreldrene som ikke påtar seg skyld for barnas handlinger som voksne har heller ikke gjort den jobben som de burde gjøre når barna var barn.

Det handler om å få barna stolte over det de gjør. Ikke at alt må være rett eller perfekt. Men at de vet at de har gjort det beste de kan, med det utgangspunktet de har, og det skal de være stolte over.

Hvis vi får til det så får vi et godt grunnlag mot den perfeksjonismen samfunnet har utviklet!

Når han kunne fortelle hvilke feil han hadde på gangetabell-prøven, viser det hvor bevisst han er på hva han kan og ikke kan. Når resultatet på leserprøven viser en stor fremgang så er det en seier og fantastisk resultat selv om det ikke er perfekt denne gangen heller. Det er innsatsen som teller og resultatene pga utgangspunktet.  Jeg ser positiv fremgang i alt han gjør.

Det gjør meg både stolt og imponert.

Jeg har kanskje feilet når det kommer til det å drive for meg selv. Jeg har kanskje feilet når det kommer til det å ha valgt feil menn for meg selv tidligere. Men når det kommer til guttungen og fremtiden hans skal jeg ikke feile. Jeg skal gjøre det jeg kan for at han skal få et bedre utgangspunkt i livet enn jeg hadde. Det er målet mitt, og ved å lytte til det lærerne hans hadde å si om han i dag har jeg troen på at det skal gå fint!

Jeg sitter her og skriver og tårene triller fordi jeg er så stolt over han. Den flotte gutten han er helt inn i sjelen og utover. Helheten i han er så flott at man blir rørt og stolt. At jeg kunne være så heldig å få en så flott gutt! <3