Det er forskjell på bloggtroll og  bloggere som setter spørsmålstegn til ting du skriver.

Eller mennesker som leser innlegget ditt og som poengterer hvor mange skrivefeil du har, eller at du ikke har god nok faktainformasjon om det du skriver. De kommer faktisk med ting som du kan lære noe av. Noe som du kan ta til deg og velge å lytte til, eller ignorere.  De har ikke gjort noe galt, det er du som skrevet noe de ikke klarer å tyde helt.

Har du en blogg må du takle kritikk.

Det er en gang slik at stikker du hodet ut i verden og forteller dine meninger, så må du takle at ikke alle er enige med deg hele tiden. Du må takle at det er mennesker som synes det du skriver er helt fjernt, samtidig som andre synes det du skriver er helt fantastisk.

Og hva er det med alle disse «tilhengerne» som hogger tak med en gang noen sier noe negativt om ett blogginnlegg som «helten» har skrevet?

Jeg blir litt matt, jeg blir det.

Når fotballfrue får kritikk for kroppen sin må hun takle det. Hun velger faktisk å være så tynn og trene så masse samtidig som hun er så tynn. Det er et valg hun tar og det er et valg hun må stå inne for.  Hun mener selv hun er sunn og frisk og da får vi bare tro på det. Men at folk setter spørsmålstegn til det, det forstår jeg.  Og det må hun og forstå. Noe jeg tror hun gjør. Hun har lært. Og det står det stor respekt av. (sorry for at jeg bruker deg som eksempel ofte Caroline, men du er nr 1 og de fleste konfliktene kommer frem på bloggen din)

Når Kristine kritiserer de som stiller i konkurranser, når hun selv stiller i konkurranser, må hun tåle at noen setter spørsmålstegn til den kritikken hun kommer med.  Man må få lov til å stille spørsmål og ta seg nær av innlegg og ting i innlegg uten at man skal bli sett på som et bloggtroll eller negativ av den grunn.

Når man da har behov for å få enda mer positive tilbakemeldinger fra sine «fans» ved å skrive ett innlegg for å fremheve sine egne meninger  og fortelle at noen følte seg trokket på, da himler jeg med øynene i allefall!

Jeg har vært elendig til å tåle kritikk tidligere, men bloggen har faktisk vært med på å endre det hos meg. Jeg takler at ikke alle mener det samme som meg, og jeg respekterer de som har andre meninger og som står for disse.  De synes jeg faktisk skaper gode diskusjoner og jeg setter pris på å ha dem på bloggen.

Jeg akspterer også at ikke alle kan like meg og har behov for å rakke ned på meg for å føle seg bedre selv. Men det er en annen historie. Poenget er at jeg ikke tar meg nær av disse menneskene lenger. Jeg bryr meg om meninger som er gode og konkrete selv om de ikke er like mine. Jeg respekterer andre mennesker og deres meninger og kritikk av meg, og forventer det samme i retur.

Jeg håper du som leser dette og som blogger forstår at du må tåle at ikke alle er enige med deg.

Og dere som har behov for å støtte favorittbloggerne deres mot alle som har en annen meningen enn han/henne: Get a life!

Jeg har irritert meg over dette utrykket tidligere. Kjent bitterheten sige ut av setningen, og blitt irritert over den elendigheten jeg følte jeg satt i selv om jeg hadde overlevd.

Det var alltid to skritt frem og tre tilbake. HVER eneste gang jeg følte glede over livet skjedde det noe som gjorde at smilet jeg hadde rundt munnen ble snudd til tårer som rant ned kinnet mitt. Jeg hylte av smerte ofte selv om ingen hadde slått meg. Det føltes bare likt ut fordi noen trokket på livsgleden min og sjelen min gang på gang på gang.

Man mister motivasjonen etter å ha mislykkes gang på gang på gang. Man mister motivasjonen til å prøve videre når man aldri får til det man går inn for å prøve på.

Når tankene om å ende sitt eget liv er der, føler man seg ikke sterkere av å overleve. Men svakere, mislykket og feig.

I allefall var det sånn for meg. Jeg følte at livet var så urettferdig mot meg og jeg hadde ingen ønsker om å fortsette å leve i den urettferdigheten. Fortsette å kjempe og prøve og så få negativt resultat ut av det hele.

Når livet er en fuckings kamp hvor ingenting går veien så føler man ikke at man blir sterkere.

 

MEN:

Hvis man legger til side hvor man er i livet kontra hvor man skulle ønske man hadde vært, og tar for seg hva livet EGENTIG har gitt av erfaringer og opplevelser så kan man få seg en stor overraskelse!

• På ett papir skriver du ned de negative tankene du har for livet ditt (for meg er det å ikke ha drømmejobben, bil lappen, ikke eie egen bolig, gjeld fra firma som måtte legges ned, bortkastet tid på dårlige forhold osv)

• På et annet papir skriver du ned de positive tankene du har for livet ditt. Hva du har opplevd, lært av og gjort i løpet av livet som er positive opplevelser(for meg guttungen, det å ha prøvd å drive en bedrift, arbeidserfaring, treningen, vite hva jeg ikke vil ha i ett forhold, vite hvordan jeg IKKE skal la meg selv bli behandlet, Feil jeg har lært av, ingen stor bolig gjeld eller annen gjeld, masse reiser, dating opplevelser, haugevis av gode venner osv)

Når du sitter i ettertid og ser på resultatet vil du bli overrasket over hvor mye bra livet har å by på og hvor sterk du egentlig er som har opplevd så mye dritt i livet ditt som du har lært masse av.

Jeg sitter med så mye kunnskap som gjør meg bedre rustet til å kunne motta de verste stormene. For livet er ALDRI en dans på røde roser og stille hav i evigheten. Stomene vil komme og det er livserfaringen din som gjør at du overlever selv de største orkaner!

Så har du kjempet, har du levd, har du kjent på smerte og sårhet, så er du sterk. Du skal være stolt av alt du har og ikke har, for begge deler har en verdi og gjør deg til den du er!

 

 

Start uken med disse tankene så skal jeg love deg at den blir bedre!!!

Tankene rundt det å være feminist er skremmende. Ikke fordi man ikke skal være stolt av å være feminist, men fordi jeg ikke kjenner meg igjen i mange av tankene som de mest fremtonede feministene har. Jeg har tenkt mange ganger, at jeg kan selvfølgelig ikke være feminist. Ikke når jeg har de synspunktene jeg har om fordeling av oppgaver i hjemmet osv.

Jeg kommer aldri til å bli enige med rødstrømpene og i mine øyne er ikke de feminister, de er antimennister!

Jeg er ikke enig i deres måte å få til likestilling på. Tvang er en ting jeg ikke ønsker å være en del av, selv om resultatet i deres øyne blir tilfredstillende. Så lenge man må regulere likestilling via regler som OGSÅ går i mot kvinners ønsker synes jeg likestillingsproblematikken blir løst på feil måte.

Men selvfølgelig er jeg feminist jeg også!

Selvfølgelig ønsker jeg at alle kvinner skal ha mulighet til å leve det livet de vil leve. Selvfølgelig er jeg for at kvinner skal føle en frihet til å velge selv og ta egne valg over eget liv og egen kropp.

Men forskjellen på meg og enklte feminister er at jeg mener det for ALLE mennesker. Jeg mener at det er helt feil at vi skal bestemme over hva MENN skal gjøre for at KVINNER skal få det friere.

Det hele må handle om like rettigheter til ALLE. Det hele må handle om at MENNESKENE skal føle frihet til å velge. At INGEN kjønn skal ha flere fordeler enn det andre.

Hvorfor skal kvinner ha fordeler for at det skal bli likestilling? 

Jeg synes det er på tide at det å være feminist slutter å være noe skremmende og mannehatende. Jeg synes det er på tide at det å være feminist blir noe man er STOLT av å være fordi man er kvinne og ønsker at alle kvinner skal ha det bra, uten at det skal gå ut over noen kvinner for at flertallet skal få det bedre.

Jeg takler ikke rødstrømper. Jeg takler ikke kvinner som har behov for å fortelle meg at mine valg er feil, fordi de ikke er like som deres. Fordi jeg ikke SER det de ser. De som har behov for å fortelle meg at jeg er dum og naiv fordi jeg tar de valgene jeg tar. Fordi det er valg de ALDRI ville tatt selv.

Jeg synes enkelte feminister bør gå i seg selv og tenke litt over hva de egentlig mener. Hva kostnadden er av å fremme de ønskene de har. Trokker de kanskje over andre kvinners ønsker, for å få den likestillingen de er ute etter? Er det da likestilling hvis kvinner tvinges til å gjøre noe de ikke ønsker?

Kom ikke her å si at jeg ikke er FEMINIST fordi jeg synes kvinner kan få gå hjemme hvis de ønsker det.

Kom ikke her å si at jeg ikke er FEMINIST fordi jeg synes kvinner skal få ta vare på mannen sin hvis de ønsker det.

Kom ikke her å si at jeg ikke er FEMINIST fordi jeg synes kvorteringer for kvinnerlige lederstillinger går mot likestillingen.

Kom ikke her å si at jeg ikke er FEMINIST fordi jeg mener at menn ikke skal tvinges til å være hjemme med barn hvis de ikke ønsker det.

Kom ikke her å si at jeg ikke er FEMINIST fordi det ER jeg. Jeg er bare for frihet til å velge selv.  Jeg ønsker at kvinner skal få velge selv og ikke tvinges til noe de  ikke ønsker fordi andre ikke oppnår det de ønsker.

Jeg vil ta FEMINISMEN tilbake. For det er fader ikke sånn at rødstrømpene skal ha enerett på hva det å være en FEMINIST er!

Plutselig er det mailer som detter inn med prosjekter og tilbud, og jeg blir nesten litt overveldet over alt som rører seg i bakgrunnen her.

Når jeg i tillegg skal i gang med behandlingen i morgen blir det litt mye for lille meg! Har hatt så mange tanker i hodet i natt at jeg er helt utslitt i kroppen, og må ta meg noen timer på øyet før jeg fullfører innlegget jeg hadde startet på.  Trøtt men gira! Er det mulig??!!

Gleder meg masse til å fortelle dere om de nye prosjektene jeg skal være med på når ting er klart! Gled dere!!!

Ha en flott Tirsdag og Smiiiiil, det smitter