Jeg forstår at det rører i hjertene våre når vi får se bilder av rommene til en del av ungdomene som ble drept på Utøya. Jeg forstår at det er sårt for hele landet, at det preger oss fortsatt. Det var en forferdelig hendelse. Noe som vi ikke kunne forstå at skjedde når det skjedde og ikke enda kan forstå at har skjedd. Det er så uvirkelig. At en person sprenger en bil i Oslo sentrum og så drar ut på en øy hvor ungdommer har leir og skyter.
Det er jo som tatt fra en film og vi skulle vel alle ønske at det var en film. At ingenting av det er virkelig. Men det er det.
På samme måte som det er virkelig for foreldrene til ungdommene som ble drept på Utøya, så er det også virkelig for foreldrene til alle de andre barna og ungdommene som døde i 2011.
De har også tomme rom i husene sine. De har også hjerter, som er fyllt med sorg og smerte.
Jeg kjenner på det hver gang media melker videre på Utøya katastrofen. Hva tenker andre foreldre som har mistet sitt barn i 2011? Synes de det er sårt at barna som ble drept på Utøya hele tiden minnes, mens deres barn ikke blir nevnt?
Det er så mange forferdelige sjebner og så mange foreldre som sitter med smertefullt savn i hjertene sine. Mine tanker går også til disse. Disse som kanskje har fått en liten notis i lokalavisen eller blitt nevnt i en sammenheng, og så glemt.
Utøya selger fortsatt aviser, jeg forstår media melker så lenge de kan, men vi som foreldre kan ta vare på de andre foreldrene også. De som ikke selger aviser, men som fortsatt har smerten i hjertet sitt.
Til deg som mistet et barn i 2011, enten i magen, under fødsel eller et barn du har fått hatt i ett eller flere år. Jeg føler med deg, jeg tenker på deg, jeg smerter med deg og tenner et lys for ditt barn.
Og det håper jeg mange andre vil gjøre også! Din smerte er like stor. Ditt barn var like mye elsket. Ditt barn var like viktig og betydningsfullt. <3
Likte du dette eller andre innlegg jeg har skrevet? Du kan nominere bloggen min, eller andre blogger du liker til BloggAwards 2012. Gi bloggene du leser en stemme og muligheten til å nå ut til enda flere lesere. Nominer her: http://bloggawards.com/bloggnominering
Relaterte innlegg:
Mine tanker går til ALLE foreldre med tomme rom. ALLE foreldre som mistet sitt barn i Norge i 2011. VI må ikke glemme alle de andre som lider pga tap, selv om deres barn ikke ble drept i noe "stort" som får masse media oppmerksomhet.
Like or Dislike:
0 
0
Heisann. Fin artikkel. Utøya var en ekstremt grotesk tragedie som har berørt hele Norges land. Mange kjenner noen, mange vet om noen. Jeg vet om flere. Det de har opplevd er det ikke meningen at folk skal oppleve. Imidlertid er det lett å glemme at det var mange andre barn som døde i fjor. Kanskje var det noen foreldre som mistet barn i trafikkulykker, sykdom eller selvmord akkurat Utøya-helga. Kanskje var det noen som opplevde at deres elskede barn tok livet sitt i perioden mediene var fylt med Utøya-tragedien, kanskje opplevde de at så å si ingen stilte opp i begravelsen. Hvordan vil det føles, når nasjonen sto samlet om en nasjonal tragedie?
Det er også mange som må leve med sorgen om å aldri få barn. Eller de opplever andre savn og sorg i livene sine. Nå står jo tapet av et barn i særstilling i forhold til andre ting i livet, men vi har alle vårt. Det er lett å glemme når mediene kjører så mye på Utøya som de gjør. Vi bør gi plass til alle menneskers sorger.
Like or Dislike:
0 
0
Tusen takk for flott kommentar Lola! Den utfyller på en måte innlegget mitt og jeg er så enig i tankene dine.
De siste setningene var bare nydelige:
«Det er også mange som må leve med sorgen om å aldri få barn. Eller de opplever andre savn og sorg i livene sine. Nå står jo tapet av et barn i særstilling i forhold til andre ting i livet, men vi har alle vårt. Det er lett å glemme når mediene kjører så mye på Utøya som de gjør. Vi bør gi plass til alle menneskers sorger.»
Takk for at du deler, og riktig god søndag
Like or Dislike:
0 
0