I dag er en sånn dag hvor jeg virkelig lurer på om det er noe mer mellom himmel og jord. Om det virkelig er noen der som passer på deg og som guider deg i riktig retning, så fremt du velger å lytte. Åpne sinnet ditt og ta i mot hjelpen. Eller er det bare din indre styrke som kommer frem, fordi du tror på den?
Hva med denne tiltrekningskraften som alle snakker om? At ønsker man noe sterkt nok så får man det. Går det ann? Kan drømmene gå i oppfyllelse bare fordi man ønsker det hardt nok?
Det startet for noen dager siden. Hadde følt at det lå litt dårlig energi rundt meg en stund og selv om det hjalp med trening var et eller annet som ikke stemte med humøret mitt. Eller energinivået rundt meg. Lufta rett og slett stinket. Samtidig så hadde jeg også akkuratt opplevd at morsfølelsen min boblet over. Det var altså eksteme følelser som jeg ikke hadde følt på lenge, samtidig som det var tungt og vanskelig rundt meg.
Jeg ble til slutt så sikker på at det var noen i rommet med meg at jeg rett og slett tok en liten samtale med «intet».
Jeg har hatt noen samtaler med «intet» før også. Jeg har kalt den energien jeg innimellom føler for «intet» fordi det jo ikke er noe der, selv om man føler det.
Jeg tror det er det som noen kaller for gjenferd, andre kaller for engler, andre for energier. Jeg har ikke peiling. Det jeg vet er at jeg innimellom kan kjenne at det er noe rundt meg og det gjør meg drit forbanna fordi de ikke er noe som helst nyttig for meg at de er der.
For disse såkaldte hjelperne har jammen ikke har vært noe snille når det kommer til meg. Hjelpere du liksom. Og Sjefsengler. Yeah right! NÅR var det JEG fikk noe hjelp egentlig? Når var jeg JEG hadde litt flaks her i livet?
Uflaks derrimot, det har jeg hatt mye av.
Så mens jeg stod der på rommet mitt omgitt av en eller annen form for energi så gav jeg klar beskjed om at nå holder det. Hvis det/de ikke har tenkt til å bidra med noen positivt så kan det/de holde seg unna meg. Jeg gjør faktisk jobben min med å prøve å finne ut av meningen med livet mitt. Jeg har tatt tak i en hel haug av ting som jeg måtte ta tak i. Jeg er bevisst på hva jeg ønsker meg videre og jeg jobber hver dag med å videreutvikle den positive delen av livet mitt og ta tak i det negative som må bearbeides.
Jeg gjør jobben, hva f…. er det DU gjør??? Når er det DU skal ha noe nytte for meg? Hvis du liksom har evner til å guide meg på rett vei så får du for pokker gjøre det da, for jeg har jo ikke lyst til å gå i de samme sirklene jeg har gått rundt i, i 34 år! Det er jo DERFOR jeg begynnte å endre livet mitt for 2 år siden. Skal du bare stå der å se på og la meg ta feil valg eller skal du pushe meg litt i riktig retning???
Så jeg står der og innser at jeg snakker til meg selv, og jeg lurer på om jeg bare skal ringe opp direktenummeret til avdelingen jeg var lagt inn på med en gang, eller om jeg skal vente en dag eller to.
Nå har det klikket for meg igjen tenkte jeg, og så måtte jeg le litt før jeg kledde på meg treningstøyet og kom meg på trening. Ikke pokker om jeg skulle la dagen ende med dårlig energi!
Når jeg kommer hjem fra trening logger jeg meg på nettet mens jeg spiser kveldsmat. Jeg var egentlig helt kake etter trippeltime på kvelden etter en morgen time, men synes jeg trengte å blogge om det. Og så tok det så langt tid med bildene jeg skulle laste opp at jeg gikk inn på Match. Jeg blar litt intetsigende og så plutselig er det et nick som fanger oppmerksomheten min. Jeg fikk bare et merkelig behov for å kommentere det nicket og ta kontakt med han. Og jeg gjorde det. Jeg sender sjeldent mail til noen. Det er liksom nok å svare med de som har kontaktet meg eller de jeg allerede har kontakt med.Da må det være noe veeeeldig bra med profilen. Her sjekket jeg ikke profilen engang. Det var bare noe jeg måtte kommentere. Der og da.
Men jeg sendte en mail og får et overaskende fint svar. Først DA sjekker jeg profilen og jeg blir sittende å måpe. Den skiller seg skikkelig ut. Han leter etter ting som jeg ikke har sett andre har letet etter før. Ting som er MEG. Mine erfaringer. Mine tanker.
Ting som kanskje jeg har mye av og som for andre er en belastning.
Men han ønsket disse erfaringene. Det var en av de tingene han søkte. Det som i andres øyne altså blir sett på som feil hos meg, var i hans øyne det som gjør meg til rett.
Gårsdagen gikk som normalt, ingen overnaturlige fenomener, ekstra energier eller noen tegn på at jeg er i ferd med å bli gal. Igjen.
Men så i dag fikk jeg en liten sånn «hmmmm» følelse igjen.
Det startet med at vi ventet på morgentimen som skulle begynne. Det kom en telefon ca 15 min før timen skulle starte om at instruktøren var forsinket pga bilen ikke ville starte. Ok, så vi bare skravlet videre vi som satt der og ventet. De 5 minuttene vi plutselig da hadde ekstra, fikk en stor betydning for resten av dagen min.
Vi kom inn på det å tørre å ta i mot hjelp. Å tørre å lytte til seg selv og til andre. Åpne seg etter at man har lukket seg. Vi snakket om fantasivenner som ungene ofte har og om vår følelse av at det er noen der. Vi delte erfaringer og jeg tok meg selv i å innse hvor mange feil jeg har gjort fordi de valgene som jeg vet sårer meg alikevell føles tryggere. Da vet jeg hva jeg går til. Vi snakket om energier rundt oss, påvirkning av andres humør og andres energier. Jeg lyttet og tenkte og var bare å utrolig taknemlig for de ekstra 5 minuttene vi fikk. Den telefonsamtalen om forsinkelsen, som gjorde at vi rakk å komme innpå dette, fordi vi hadde bedre tid.
Det føles nesten som om «intet» var tilstedet igjen på slutten der, at det satt der og hånlo mot meg og liksom bare » Der ser du, det er ikke vår skyld at du har lukket deg igjen. Vi har jo lyst til å bidra her, men du stenger jo av med en gang og ser ikke ting som er rett forran nesa på deg. Det er DU som tar feil valg når vi dytter deg mot gode løsninger».
Etter timen følte jeg bare en ekstrem god energi, og alt som har skjedd resten av dagen har gått i min favør. Alt har bare klaffet på en merkelig måte. Slag i slag med gode opplevelser. Gode nyheter og gode tanker. Og det fortsetter å komme herlige mailer i inboksen min som overrasker meg hver gang de åpnes.
Om det er noe mellom himmel og jord det vet jeg ikke. Det jeg vet er at jeg disse dagene etter at jeg kjeftet har opplevd mange gode ting. Tilfeldig? Vet ikke. Det vil vel kanskje tiden vise, eller?
Hva tenker du? Tror du på Gud? Tror du på tiltrekningskraften? Tror du at alle har en mening med livet som man skal finne? Eller er bare livet det ddet er?
Hvis du har utbytte av å ha en «intet» å snakke med av og til, så gjør gjerne det. Andre snakker med «en usynlig mann i skyene», ingen påstår at de religiøse er sinnsyke.
Men ikke forlang bevis for at det finnes «energier» i verden, hvis du ikke har et ønske om å bli skuffet. For slike «energier» lar seg ikke påvise eller bevise. Noen vil nok påstå at de har «erfart» at denne typen fenomener eksisterer, og at slike «erfaringer» er bevis gode nok. Men det finnes ingen holdbare bevis for at slike fenomener eksisterer.
Men man kunne jo tenke seg at det finnes områder eller tidspunkt der det f.eks er mer negativt ladete ioner i lufta enn ellers. Og at vi kanskje kan bli påvirket av slike lokale ionevariasjoner. Noen påstår f.eks at de kan føle når det brygger opp til tordenvær. Det blir lummert, varmt og fuktig. Men, fuktigheten burde egentlig føre til færre negative ioner i lufta, ikke flere, så det kan hende hele denne «ionehypotesen» som forklaringsmodell for at noen dager oppleves som bedre enn andre, må avises.
Vi tror ofte at rene tilfeldigheter fører til en slags jevn fordeling av hendelser, men matematisk sett er det mer sannsynlig at tilfeldigheter gjør at samme type hendelser opptrer klumpvis, ja endog i tilsynelatende mønstre.
Men som sagt, sånne samtaler på tomannshånd med en «intet» som du har av og til er ikke mer unormalt enn at noen snakker til «en usynlig mann i himmelen» (ber til en gud).
Jeg har selv ingen behov for å tro på overnaturlige fenomener som «guder», «ånder» eller «energier», men jeg har full forståelse for at andre kan ha slike behov.
Like or Dislike:
0 
0
Vi mennesker er utstyrt med en utrolig styrke som noen ganger kan virke som et mirakel. Som jeg også skrev i svaret mitt til Anonym så tror jeg at de av oss som har behov for denne ekstra styrken får den ved å be om hjelp fra noe vi ikke ser. Noe vi ikke kan skru på for å klare det ekstra lille som vi må klare. Det handler om toppidretsutøvere som når de er totalt tomme alikvell klarer å få frem bittelitt til som gjør at vi tar seieren i havn. Eller det handler om en mor som er i ferd med å miste livsgnisten men som klarer å finne styrken for barna sin del. F.eks.
Jeg tror vi alle er skapt for å bli motivert og mobilisert av hverandre. At vi har noen som guider oss og som gir oss gode råd fordi de har erfaring med det de holder på med. I et samfunn hvor kjærnefamilien ikke lenger eksisterer som det normale, og veldig mange blir litt for tidlig selvstendige er den guiden en selv. Man må finne ut av ting på egenhånd. Finne styrken i seg selv. Når det da er veldig vanskelig og man ikke får det til kommer troen på gud eller noe mer som en redning. «Hvis, det er noe mer mellom himmel og jord, så hjelp meg» Bare den lille tanken man har om at det KAN være noe der ute kan være det som skiller mellom liv og død.
Derfor er jeg veldig mot holdninger som du viser her. At man skal drepe disse drømmene og fantasiene som holder så mange mennesker i livet.
Bare fordi du er sterk og ikke har behov for noen til å støtte deg, og er 100% sikker på at det ikke finnes noe mer mellom himmel og jord, så synes jeg det er viktig å ikke være nedlatende mot de som tror noe annet
Du kan faktisk ikke vite før du dør, om det er noe mer etter livet enn døden.
Like or Dislike:
0 
0
Som en ekstrem skeptiker og realist, har jeg problemer med både religion og andre overnaturlige fenomener.
Det jeg derimot IKKE har problemer med, er at andre kan ha behov for å tro på slikt, eller at de faktisk mener de kjenner og har kontakt med det… Vi er alle forskjellige, og alle har sine ståsted basert på meninger, erfaringer og tro…og sånn er det i grunnen greit for meg
Så lenge ingen forsøker å «prakke på» meg deres oppfatninger, så aksepterer jeg, uten ironi eller kverulering, at de har et annet syn enn mitt
Selv om jeg ikke tror på noe overnaturlig, har jeg likevel hatt lange diskusjoner med avdøde slektninger… dog ikke i form av annet enn terapi, ikke fordi jeg trodde jeg ville få svar…
Like or Dislike:
0 
0
Jeg tror du og jeg er ganske like på det området Anonym. Så lenge man ikke med sikkerhet kan si noe som helst, synes jeg det er viktig å respektere andres tro.
Jeg har en mening om at gud, engler, whatever er i oss. Det at vi tror at de hjelper oss gjør at vi har troen på oss selv. At vi tør lytte til våre indre tanker og åpne sinnet vårt til nye muligheter.
Jeg føler det i allefall slik selv. At nå som jeg tror på styrken i meg, så fokuserer jeg mer på det positive enn det negative. Det kommer fortsatt regninger i postkassen min som er vanskelige å betale, men samtidig så opplever jeg mye glede og gode følelser som veier opp for vanskelighetene.
Så når jeg kjeftet på «intet» kjeftet jeg kanskje bare på meg selv. Fordi selv om jeg gjør det jeg fysisk kan så må jeg også gjøre den mentale jobben.
Like or Dislike:
0 
0
Jepp, selv om jeg ikke tror, så respekterer jeg andres behov for å tro…
Jeg trenger ikke være enig med deres tro, for å forstå deres ønsker om noe større «der ute».
Mine diskusjoner med døde slektninger er ofte et forsøk på å finne ut hva de ville sagt om ulike problemstillinger, dersom de fortsatt hadde vært her… Mine sterkeste støttespillere forsvant for tidlig, og dette er vel min måte å holde på dem likevel…
Så når jeg snakker med døde, kan jeg vel tåle at andre snakker med engler, eller Gud, eller hva det måtte være
Vi har alle vår måte å takle hverdagen på, og du er i ferd med å finne din. Og det ser da ut som du lykkes godt.
Like or Dislike:
1 
0
Er det noe mer mellom himmel og jord? Finnes det en gud? Eller er det den ekstra styrken i oss vi kaller på når vi ber gudene om hjelp? Egentlig så er vi bare alene, men kommer oss gjennom livet ved å tro?
Like or Dislike:
0 
0
- Synd jeg ikke har bildene jeg tok for 2 år siden, skulle du fått deg en A-ha opplevelse Ane, og skulle overbevist deg at det fins MYE mellom himmel og jord, enn du noensinne kunne tenke deg;) Men får jeg Harddisken opp å gå igjen, skal jeg oversende deg noe vanvidd, ihht bilder!!
Like or Dislike:
0 
0
Så spennende Jan Åge! Gleder meg til å se
Like or Dislike:
0 
0
<3 den GODE samtalen Ane, den hadde vi <3
Zumba'n 1645 idag???
Like or Dislike:
1 
0
Det hadde vi Trine! BESTE samtalen! <3 Og jepp I'm in på Zumba i dag hvis du skal
Like or Dislike:
0 
0
Du vet at jeg tror på "ting" mellom himmel og jord Ane? Etter at jeg mistet en av mine sønner har jeg opplevd mer enn nok av ting som beviser det. Det kan vi ta en annen plass.
Men jeg er også veldig opptatt av Karma. Som at du får tilbake det karmaen din sender ut. <3
Like or Dislike:
0 
0
Ja og så har vi jo en liten gutt som har bevist en god del med intiusjonen sin <3 Karma har jeg også stor tro på.. noen ganger tar det bare litt tid før man får tilbake det man har gitt
Like or Dislike:
0 
0
Jeg har vært mye innom det alternative tidligere. Men i 2001 ble jeg obs på crimson circle. Der er det kanaliseringer hver måned, og hovedbudskapet er: Lev livet ditt på din måte, fjern gamle regler, holdninger, og lev ditt liv slik du vil det.
Crimson er ikke en ny gud, eller en ny religion. Målet, er at en dag skal det ikke lenger være behov for kanaliseringer, fordi alle er mer i seg selv og lever livet sitt deretter. Der får du også høre at karma, skjebne og alt annet er BULLSHIT hehe
Det med energier som eter av deg, det opplever jeg også, og de forsvinner ikke før jeg forteller at det ER mitt liv. Gjør det enkelt, gjør livet enkelt, gjør valgene enkle, og husk å puste…. Mitt motto er ordet ENKEL
Ege Denne har nylig skrevet..Google, må dere?
Like or Dislike:
0 
0
Men jeg føler virkelig at det er en mening med alt. At ting som skjer skjer for en grunn. Sjebnen tror jeg ligger i oss. Vi selv velger det livet vi ønsker oss, uansett hvor lang tid det tar, eller hvilke kronglete veier vi må gjennom for å komme dit. Man har alltid et valg, og noen ganger velger man feil. Noen ganger blir alikevell den feilen til det rette valget i ettertid. Man ser at man hadde en stor nytte av det valget som den gangen var feil.
Så jeg tror at alt som du sier er bullshit (eller har lært at er bullshit) egentlig ikke er det, det er bare svevende rundt oss for øyeblikket fordi vi ikke har dratt det inn i oss selv. Vi er enda ikke der at vi ser hvor mye stryke vi har i oss. Stryke til å skape den sjebnen vi ønsker oss, og det livet vi ønsker oss. Vi er fortsatt for opptatt av alle andre, enn å lytte til oss selv.
Like or Dislike:
0 
0
Det er mer mellom himmelen…pleier jeg å si:)) Jeg har også en tendens til å tro på det overnaturlige, men det som blir så viktig for meg er å beholde bakkekontakten. Alt som skjer er ikke overnaturlig, karma eller skjebnen, mye har en naturlig forklaring…Jeg har en søster som er totalt oppslukt av det åndelige, det er grusomt å høre på og lese hennes kommentarer som fort gir inntrykk av at hun er på syretrip eller noe annet…direkte nitrist er det…Hun har også et så stort behov for å føle seg bekreftet, viktig og spesiell at hun er overbevist om at hun er healer. Det er bare det at hun er alkoholiker og med like store psykiske problemer…I min gale verden er healing overføring av gode energier og kjærlighet, men hva når man ikke har kjærlighet til seg selv engang…hva da?…Jo, da lever man i den boblen som heter * Jippi jeg betyr noe og er viktig…jeg kan noe, jeg er spesiell*….
Det å snakke høyt slik du gjorde er sunt! Få ut oppsamlet gruff og stress…jo det er jeg hellig overbevist om at er en veldig god ting å gjøre, kanskje man burde gjøre det oftere:))
Diva Andrea har nylig skrevet..Vi snakker om mennesker!!
Like or Dislike:
0 
0
Mestringsfølelsen er så utrolig viktig når man sliter psykisk og føler man ikke har det bra. Men som du sier så er det ikke bra hvis mestringsfølelsen kommer på falske premisser. Det er en grunn til at de med lavt selvbildet ofte er de som blir mer i sekter, eller gjenger eller kommer bort i feil miljøer. Fordi de ønsker å føle en tilhørighet med noen, at de blir verdsatt. Jeg skal faktisk skrive et eget innlegg om dette jeg. Du inspirerte meg! Takk!
Like or Dislike:
1 
0
hello my name is henry , I from peruvian,
Like or Dislike:
0 
0
Spennende, Ane. Jeg tror iallefall på Gud. For meg er det helt naturlig, Det er mye som man ikke kan se men som man vet er der, f.eks. mobilsignaler, gravitasjon….
Jeg synes det er flott av en over her som kommenterer som sier at siden hun ikke kan motbevise at det finnes slike krefter, så må man respektere at noen tror.
Å ikke tro det Gud/krefter er jo også så tro. Man har en formening om det motsatte av de som tror på noe.
Jeg synes det ville være ulogisk at det ikke var mer. Jeg tror vi kommer fra et sted før vi kom til jorden og at det er mer etter dette livet på jorden. Jeg tror også at Gud kjenner oss alle og ønsker å være nær oss som en kjærlig Far. For meg er han en jeg føler jeg har et personlig og nært forholdt til.
Noen ganger er hans vei med oss, kanskje ikke sånn vi tenkte. Men jeg tror at hvis jeg stoler på han , så vil ting bli bedre enn jeg kunne klare selv.
Like or Dislike:
0 
0