Takler du å bli avvist?

Hva skjer når mann og kvinner treffer hverandre, blir kjent, trives, og så finner en av partene ut at man ikke passer sammen? At den andre ikke er det man søker etter i sin fremtidige kone eller mann? De følelsene som kommer opp etter en avvisning kan skape utrolig mye uro og smerte. Men man kan lærer seg å være bevisst på følelsene og se helheten slik at smerten ikke blir så stor.

avvisning_2_None.full

For enkelte er det uforståerlig at noen ikke kan ha lyst til å bruke tid sammen med dem. De trenger en grunn. Forståelse. Og ofte har de et stort behov for å motbevise påstanden eller grunnen.  Kanskje har man hatt det fint sammen i noen måneder og følt at dette var det rette, og så endrer ting seg og man merker at den andre parten blir litt fraværende. Man forstår ikke, og ønsker svar. Når man da får beskjed om at den andre ikke lenger ser på dem to som en match, vet jeg at det er sårt. Man hva kan man egentlig gjøre med det?

Hvis du hele tiden blir avvist i en datingfase:

  • Er disse menneskene du prøver deg på, noen som kan se verdien i deg? Har du det som skal til for å få denne typen mennesker til å bli interessert i deg, eller har du ting du må jobbe med for å oppnå dette?
  • Er det noe ved din væremåte som kan endres slik at du får muligheten til å vise hvem du er, også etter en første date? Ofte kan det være små ting vi gjør, som kan fikses litt på for at vi skal få andre resultater enn vi får.
  • Har du fått rådgivning utenfor din vennekrets, slik at du har fått et ærlig bilde om hvem du er, og hva du egentlig kan få fra en partner, slik du er nå?

Ikke bare i kjærligheten, men også i vennskap.

Den første tiden når noen blir venner er litt som når man får seg en ny kjæreste eller er i en datingfase med noen. Man viser seg fra sine beste sider og prøver hele tiden og gjøre den andre glad, fordi man har lyst til å glede og man ser at man får mange gode følelser tilbake også.  Man overser de negative sidene man kanskje ser hint til, fordi helheten er så fin. Man er rett og slett litt rusa på gode følelser, på samme måte som man er via en forelskelse.

Etter noen måneder begynner man å bli bedre kjent og det er da man virkelig finner ut om man passer sammen. Enten som kjærester eller som venner.  Har man de samme interessene? Har man de samme verdiene? Liker man å tilbringe like mye tid sammen? Prioriterer man i livet på samme måte?

Det som da kan skje er at man glir fra hverandre. Man ser helheten og finner ting man ikke liker ved den andre, som gjør at man ikke føler man passer sammen.  Det viktigste med menneskelige relasjoner som er nære, er at de tilbringer positivitet og glede. Hvis det ikke gjør det, og heller tømmer en for energi så sier det jo seg selv at man må prioritere annerledes.

Hvorfor er det så vondt å bli avvist?

Å bli avvist oppfattes forskjellig fra individ til individ, ut i fra de tidligere erfaringene man har.  Psykolog Yousif Mahmud Razvi har skrevet  blogginnlegget » Avvisning viktig for fremtidig suksess?»  som jeg anbefaler alle å lese. Spesielt alle som er foreldre! Den tar for seg viktigheten med å passe på hvilke følelser vi fører over til barna våre og den forteller også mye om hvordan man kan utnytte avvisning for å se på seg selv med nye øyne og skape en bedre fremtid for seg selv.

Vi er flokkdyr, og vi liker å være en del av noe større. Er vi usikre som person, kan vi ofte se dette via den frykten vi har for å gå glipp av noe. At andre skal ha det kjekt uten meg og ha masse og snakke om som jeg ikke var en del av, var ofte noe jeg fryktet tidligere. Det handlet ikke bare om det å gå glipp av noe, men også frykten for at noen skulle snakke om meg, når jeg ikke var der. Fordi det er noe vi mennesker gjør. Vi bruker mer tid på å snakke om hverandre, enn å ta tak i våre egne problemer og våre egne såre følelser.

Når man da føler at en person ikke lenger vil tilbringe tid med en, leter man etter en grunn, og blir usikker på om man har gjort noe galt, eller hva personen kanskje sier om en, til andre. Usikkerheten vi alle bærer med oss er vond og sår, og den eneste måten man kan kvitte seg med den, er å være fornøyd med seg selv og ikke bry seg om hva andre mener.

Hvordan takle en avvisning.

Hvordan man takler en avvisning, handler altså om hvordan vi selv har det.  En usikker person vil takle en avvisning mye dårligere enn en person som kjenner seg selv og vet hvem hun/han er. Er du stolt over den du er, har du jo ikke interesse av å være sammen med noen som ikke ser verdien i deg, som en helhet.

  • Lytt til grunnen, hvis du får en.  Se om grunnen til avvisningen, er noe du kan jobbe med eller ikke. Lær deg å takle kritikk og sortere  konstruktiv fra  ukonstruktiv.  Hvis du ikke kjenner deg igjen i den beskrivelsen du får, eller du føler at, det som er et problem for den andre, ikke er et problem for deg, så har du ingen grunn til å ta til deg avvisningen som noe negativt. Dere passer ikke sammen og det er ikke verdens undergang.
  • Ikke ha behov for å «ta» personen og snakke negativt om personen og situasjonen til andre for å føle deg bedre. Det gir bare andre et dårlig inntrykk av deg selv.  Å fortelle om hvorfor man ikke lenger er kjærester, eller venner er helt greit. Man kan fint fortelle om forskjeller man har av verdier eller væremåter også, men ikke bruk et brudd med en venn eller kjæreste, som en mulighet til å knytte sterkere bånd med andre ved å snakke dritt.  Å skape ett nytt tett forhold, basert på hat for en person som har avvist deg, er ikke sunt, selv om det der og da kanskje føles befriende. Å  ha behov for å snakke nedlatende om andre mennesker er aldri et sunnhetstegn.

200386545-001rejectioncrop

 

Aksepter forskjeller og aksepter den andre personens følelser. Ingen er bedre enn noen andre, fordi man ønsker forskjellige ting av et forhold, ett vennskap eller en annen relasjon.  Aksepter at mange av de sidene ved deg selv, som du er fornøyd med ikke nødvendigvis blir likt av alle. Det viktigste er at du liker deg selv, og synes du er bra nok og fin nok som du er. Gjør du ikke det så er det ditt ansvar å ta tak i disse tingene, kontra å bare ville ha mennesker i livet ditt som forteller deg hvor fantastisk du er, når du egentlig ikke synes det selv.

 

Kommenter via Facebook profilen din:
Posted in Ane om Dating.

4 Comments

  1. Ingen liker å bli avvist, og det er nok ikke like enkelt for noen å takle det. Du nevner at man må ha en grunn, eller grave det fram for å finne en mening. Ikke noe galt i det, men når det blir for mye pes, da er det noe galt. Dette virker nok begge veier. Ofte er det ikke så lett å avvise noen, da velger man hvite løgner eller halvsannheter for å skåne personen. Ofte er sannheten like greit.

    Jeg tenker slik, at hvis folk hadde vært ærlige med meg ved f.eks. en avvisning, så hadde jeg nok taklet det bedre enn en halvsannhet. Men det krever baller for å si sannheten, og man må tåle å få den i fleisen også.

    Selv om evighet varer lengst, er ikke sannhet så langt unna. :)

    Like or Dislike: Thumb up 0 Thumb down 0

    • Jeg mener ikke at man må ha en god grunn for å avvise, heller det motsatte. Sier magefølelsen at dette ikke er noe så er det en god nok grunn. Men enkelte takler ikke avvisning uten en god grunn og vil grave i grunnen til at man ikke var bra nok for den personen som avviste.

      Og ja, jeg tror det er veldig sant det du sier om sannheten. Vi må bare kutte ut den dullinga og ha baller og takle baller :)

      Det er absolutt ikke noe galt med å si «Jeg føler ikke at vi passer sammen» eller «Jeg har ikke lyst til å bli mer kjent med deg» eller «Jeg leter etter noe annet» Den siste er kanskje den beste?

      Like or Dislike: Thumb up 0 Thumb down 0

  2. Alle de problemene man lager for seg selv ved å drive å lete og søke….
    Noen liker å spille rundt, det jeg kan huske, noen år tilbake, av egne erfaringer, og det er slettes ikke mange som er tøffe nok til å si det som det er…
    Og faktisk er det best å bare si: Beklager jeg er ikke interessert i deg. Punktum.
    Fordi, spør du etter ett svar, så vil du gjerne motbevise, og irettesette den andre, til ingen nytte, siden denne allerede har valgt deg bort.. Skal jeg gi noe råd: aksepter unnskyldningen, uansett hvor tåpelig eller hvor dum den måtte være.

    Men, aksepter ikke å være sammen i en par-3-4-5 måneder, med en som aldri kan si om det er dere to eller ikke. For det løpet er kjørt fra første dag…
    Ege Denne har nylig skrevet..Ganske enkelt sjarmerende…My Profile

    Like or Dislike: Thumb up 0 Thumb down 0

    • Det eneste er jo hvis man har lyst til å lære av sine feil da, eller er oppriktig interessert i å vite hva han manglet. Da vil man jo selvfølgelig utdype, hvis det kan hjelpe dem videre. Drittsekk trenger man ikke være.

      Men jeg mener bestemt at det beste rådet er å være ærlig og ikke komme med dumme unnskyldninger. Men er også enig med deg at hvis man får dumme unskyldninger så aksepterer man dem. Jeg sier bare Helt i orden, Lykke til videre, og så tenker jeg ikke noe mer på det :)

      Like or Dislike: Thumb up 0 Thumb down 0

Legg igjen en kommentar

Or

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Connect with Facebook

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

CommentLuv badge