I dag er en sånn dag hvor jeg virkelig lurer på om det er noe mer mellom himmel og jord. Om det virkelig er noen der som passer på deg og som guider deg i riktig retning, så fremt du velger å lytte. Åpne sinnet ditt og ta i mot hjelpen. Eller er det bare din indre styrke som kommer frem, fordi du tror på den?

Hva med denne tiltrekningskraften som alle snakker om? At ønsker man noe sterkt nok så får man det. Går det ann? Kan drømmene gå i oppfyllelse bare fordi man ønsker det hardt nok?

Det startet for noen dager siden. Hadde følt at det lå litt dårlig energi rundt meg en stund og selv om det hjalp med trening var et eller annet som ikke stemte med humøret mitt. Eller energinivået rundt meg. Lufta rett og slett stinket.  Samtidig så hadde jeg også akkuratt opplevd at morsfølelsen min boblet over. Det var altså eksteme følelser som jeg ikke hadde følt på lenge, samtidig som det var tungt og vanskelig rundt meg.

Jeg ble til slutt så sikker på at det var noen i rommet med meg at jeg rett og slett tok en liten samtale med «intet».

Jeg har hatt noen samtaler med «intet» før også. Jeg har kalt den energien jeg innimellom føler for «intet» fordi det jo ikke er noe der, selv om man føler det.

Jeg tror det er det som noen kaller for gjenferd, andre kaller for engler, andre for energier.  Jeg har ikke peiling. Det jeg vet er at jeg innimellom kan kjenne at det er noe rundt meg og det gjør meg drit forbanna fordi de ikke er noe som helst nyttig for meg at de er der.

For disse såkaldte hjelperne har jammen ikke har vært noe snille når det kommer til meg. Hjelpere du liksom. Og Sjefsengler. Yeah right! NÅR var det JEG fikk noe hjelp egentlig? Når var jeg JEG hadde litt flaks her i livet?

Uflaks derrimot, det har jeg hatt mye av.

Så mens jeg stod der på rommet mitt omgitt av en eller annen form for energi så gav jeg klar beskjed om at nå holder det. Hvis det/de ikke har tenkt til å bidra med noen positivt så kan det/de holde seg unna meg. Jeg gjør faktisk jobben min med å prøve å finne ut av meningen med livet mitt.  Jeg har tatt tak i en hel haug av ting som jeg måtte ta tak i. Jeg er bevisst på hva jeg ønsker meg videre og jeg jobber hver dag med å videreutvikle den positive delen av livet mitt og ta tak i det negative som må bearbeides.

Jeg gjør jobben, hva f…. er det DU gjør??? Når er det DU skal ha noe nytte for meg? Hvis du liksom har evner til å guide meg på rett vei så får du for pokker gjøre det da, for jeg har jo ikke lyst til å gå i de samme sirklene jeg har gått rundt i, i 34 år! Det er jo DERFOR jeg begynnte å endre livet mitt for 2 år siden.  Skal du bare stå der å se på og la meg ta feil valg eller skal du pushe meg litt i riktig retning???

Så jeg står der og innser at jeg snakker til meg selv, og jeg lurer på om jeg bare skal ringe opp direktenummeret til avdelingen jeg var lagt inn på med en gang, eller om jeg skal vente en dag eller to.

Nå har det klikket for meg igjen tenkte jeg, og så måtte jeg le litt før jeg kledde på meg treningstøyet og kom meg på trening. Ikke pokker om jeg skulle la dagen ende med dårlig energi!

Når jeg kommer hjem fra trening logger jeg meg på nettet mens jeg spiser kveldsmat. Jeg var egentlig helt kake etter trippeltime på kvelden etter en morgen time, men synes jeg trengte å blogge om det. Og så tok det så langt tid med bildene jeg skulle laste opp at jeg gikk inn på Match. Jeg blar litt intetsigende  og så plutselig er det et nick som fanger oppmerksomheten min. Jeg fikk bare et merkelig behov for å kommentere det nicket og ta kontakt med han. Og jeg gjorde det. Jeg sender sjeldent mail til noen. Det er liksom nok å svare med de som har kontaktet meg eller de jeg allerede har kontakt med.Da må det være noe veeeeldig bra med profilen. Her sjekket jeg ikke profilen engang. Det var bare noe jeg måtte kommentere. Der og da.

Men jeg sendte en mail og får et overaskende fint svar. Først DA sjekker jeg profilen og jeg blir sittende å måpe. Den skiller seg skikkelig ut.  Han leter etter ting som jeg ikke har sett andre har letet etter før. Ting som er MEG. Mine erfaringer. Mine tanker.

Ting som kanskje jeg har mye av og som for andre er en belastning.

Men han ønsket disse erfaringene. Det var en av de tingene han søkte.  Det som i andres øyne altså blir sett på som feil hos meg, var i hans øyne det som gjør meg til rett.

Gårsdagen gikk som normalt, ingen overnaturlige fenomener, ekstra energier eller noen tegn på at jeg er i ferd med å bli gal. Igjen.

Men så i dag fikk jeg en liten sånn «hmmmm» følelse igjen.

Det startet med at vi ventet på morgentimen som skulle begynne. Det kom en telefon ca 15 min før timen skulle starte om at instruktøren var forsinket pga bilen ikke ville starte. Ok, så vi bare skravlet videre vi som satt der og ventet. De 5 minuttene vi plutselig da hadde ekstra, fikk en stor betydning for resten av dagen min.

Vi kom inn på det å tørre å ta i mot hjelp. Å tørre å lytte til seg selv og til andre. Åpne seg etter at man har lukket seg. Vi snakket om fantasivenner som ungene ofte har og om vår følelse av at det er noen der. Vi delte erfaringer og jeg tok meg selv i å innse hvor mange feil jeg har gjort fordi de valgene som jeg vet sårer meg alikevell føles tryggere. Da vet jeg hva jeg går til. Vi snakket om energier rundt oss, påvirkning av andres humør og andres energier. Jeg lyttet og tenkte og var bare å utrolig taknemlig for de ekstra 5 minuttene vi fikk.  Den telefonsamtalen om forsinkelsen, som gjorde at vi rakk å komme innpå dette, fordi vi hadde bedre tid.

Det føles nesten som om «intet» var tilstedet igjen på slutten der, at det satt der og hånlo mot meg og liksom bare » Der ser du, det er ikke vår skyld at du har lukket deg igjen. Vi har jo lyst til å bidra her, men du stenger jo av med en gang og ser ikke ting som er rett forran nesa på deg. Det er DU som tar feil valg når vi dytter deg mot gode løsninger».

Etter timen følte jeg bare en ekstrem god energi, og alt som har skjedd resten av dagen har gått i min favør. Alt har bare klaffet på en merkelig måte. Slag i slag med gode opplevelser. Gode nyheter og gode tanker. Og det fortsetter å komme herlige mailer i inboksen min som overrasker meg hver gang de åpnes.

Om det er noe mellom himmel og jord det vet jeg ikke. Det jeg vet er at jeg disse dagene etter at jeg kjeftet har opplevd mange gode ting. Tilfeldig? Vet ikke. Det vil vel kanskje tiden vise, eller?

Hva tenker du? Tror du på Gud? Tror du på tiltrekningskraften? Tror du at alle har en mening med livet som man skal finne? Eller er bare livet det ddet er?