Bare noen timer etter at stormen Berit har forlatt landet vårt, blir vi overrasket av nye store sjokkbølger. Anders Behring Breivik, mannen som norge hater, kan slippe å sone resten av livet sitt i fengsel.
Han er erklært utilregnelig av 2 psykriatere som mener Breivik lider av paranoid schizofreni
Han har altså fått en diagnose. En diagnose, som det sosialdemokratiske landet vårt, plikter til å behandle. Vi, som er en nasjon full av åpenhet og varme, (noe vi beviste etter 22 Juli) skal nå altså vise denne medmenneskeligheten ved å ta vare på et sykt menneske. Ett sykt menneske som har drept 77 av våre mennesker. Er vi så åpne og varme da?
Anders Giæver, stiller spørsmålet: Kan vi leve med dette?
Jeg logger meg på Twitter for å se hvordan ståa er. Kan vi leve med dette? Hva mener vi om dette? Har fortsatt kaoset den 22 Juli ferskt i minnet. «Twitter is now over capacity» er det som måter meg i «døra».
Når noe skjer i det lille landet vårt, så sliter serverne på de sosiale nettstedene. Menneskene i det lille landet, med de store meningene, har noe å dele.
Vi opplevde for første gang hvor stor del av livene våre sosiale medier har blitt den 22 juli. Vi viste en hel verden hvordan informasjonen raskest når ut via de sosiale mediene. Unge på Utøya fortalte at de var i livet via Facebook og Twitter profilene sine. Journalister diskuterte og hentet inn informasjon via sine. Vi andre gikk ikke lenger inn på VGnett eller dagbladet, for vi fikk nyhetene servert direkte, før de ble postet ut på nettavisene og kom på nyhetene på TV.
Nå er jeg igjen nysgjerrig på hva folk mener. Hva vil det lille landet med de store meningene mene om dette!
Jeg reloader og reloader og endelig kommer jeg inn. Hvit skjerm. Ingenting å lese. Jeg føler meg helt utenfor omverdenen. Jeg har mine refleksjoner, men jeg ønsker å lese andres.
DER kommer jeg inn og det er ingen God Formiddag meldinger, eller annet shit prat.
Det er meninger, meninger og meninger om en og samme ting.
Vi er tilbake til 0. Tilbake til sjokket vi følte 22 juli. Hver eneste melding som ikke har noe med Terroraksjonen eller ABB å gjøre slukes av alle de meldingene som har det. Meldingene ruller ikke like raskt over skjermen, men de ruller raskere enn de pleier en helt vanlig Tirsdag formiddag, hvor folk er på jobb.
En ting er sikkert. Vi har Facebook, vi har G+ og vi har andre sosiale nettsteder, men når noe skjer, da er det twitter som gjelder. Det er DER informasjon, tanker og meninger deles om de store tingen.
BBC etterlyser reaksjoner fra norge. Hva mener vi normenn? Det finner de på twitter.




Ja, det er jeg helt enig med deg i. Det er der jeg henter info. Hvis det er noe jeg lurer på, uansett hva, så spør jeg på Twitter, og det har aldri skjedd at jeg ikke har fått svar. Det kan være alt fra pedagogiske spørsmål til hvor jeg kan kjøpe den beste pizzasteinen, svar får jeg uansett. Det er så mange spennende mennesker der, morsomme, kreative og ikke minst kunnskapsrike. Det er Twitter som står meg nærmest når det gjelder sosiale medier.
Og det du skriver om at Twitter er informasjonskilde nr 1 stemmer selvsagt. Men det er også et sted vor man kan dele mer følelsesmessige ting. På minnekonserten etter 22. juli var jeg på Twitter og det var som å sitte midt i en venneflokk. Folk gråt sammen, folk «holdt rundt hverandre», – det var helt utrolig sterkt, men ikke mulig å formidle her. Det var en der og da-opplevelse. Samtidig gikk jeg inn for å se om noen gjorde det same på Facebook. På min side var det ikke en eneste en som kommenterte konserten i det hele tatt. Dette bare for å vise litt av foskjellen.
Like or Dislike:
1
0
For en rørende beskrivelse og det viser absolutt at twitter har "kapret" de beste menneskene av de som er aktive på sosiale medier. Jeg føler også at folk svarer deg på tross av status, kunnskap, bekjentskap osv. Har man noe å si så er det bare å si det (selv om det føltes litt påtrengende i begynnelsen). Jeg liker twitter bedre og bedre jeg. Og bedre sent enn aldri sant?
Like or Dislike:
0
0
Haha, bedre sent enn aldri ja
) På Twitter kjenner jeg bare 3-4 personer personlig, men føler likevel at jeg «kjenner» de jeg har mest kontakt med på Twitter. .
Like or Dislike:
1
0