Jeg har innimellom trodd at du er som Jesus. Mannen vi hører så mye fantastisk om, men som vi aldri har truffet. Det er vel kanskje fordi jeg jakter på min egen Jesus, og ikke alltid ser hvor mange andre Jesuser det er der ute. De som har respekt, er gode familiefedre og som setter pris på det de har i livet sitt.

Det er på tide at de gode mennene blir hyllet av en singel kvinne med manneforakt, synes jeg. En kvinne som har elendige erfaringer på mannefronten og som tar på seg skeptisk brillene hver gang hun går på en ny date.

Mennene har ofte øl briller, jeg har erfaringsbriller og røde lamper som lyser i veska.

Jeg kjenner jeg får litt vond smak i munnen av mine egne setninger innimellom. Forhåndsdømming av uskyldige fordi et rasshøl har vært pågående i forkant. Det blir vel det samme som når man har en dårlig erfaring med en som ikke kan så godt norsk. Neste pakistaner som man ser forhåndsdømmes på bakgrunn av det vi opplevde for noen minutter siden.

Vi skulle vært gullfisker innimellom alle sammen. Tatt oss en runde i akvariet etter en dårlig erfaring og bare glemt alt som har vært og sett verden med mye øyne. Tenk hvor fantastisk det hadde vært?

Nå må du slutte å være så blåøyd og naiv! Har jeg fått høre uttallige ganger gjennom oppveksten min og i mine voksne år. Jeg har kastet bort mange år av livet mitt, ved å vente på at det fantastiske enkelte har, langt langt langt inni seg, skal komme til overflaten og livet skal bli fantastiskt. Dumt av meg? Ja, men alikevell så er det en ganske så fin egenskap å se det beste i folk. Synes jeg. Dessuten så har jeg blå øyne. Nemlig!

Jeg savner det å være naiv og godtroende og se det beste i alle. Jeg savner det virkelig fordi det er ikke noe gøy å forhåndsdømme slik som jeg nå ofte gjør.

Det er enkelte ganger det er bedre å bare holde kjeft. For å fortelle en idiot av en mann hvorfor jeg mener at han er idiot er bare bortkastet tid. Han vet jo at han er det selv.  Jeg blir bare så sint. Jeg blir sint og frustrert og forbanna fordi noen viser meg eller andre jeg er glad i så liten respekt. Og jeg blir også forbanna fordi de lager mørke skygger over menn som faktisk er skikkelig oppegående og flotte.

Så dette innlegget er en hyllest til alle de flotte og oppegående mennene jeg treffer på singelveien min. Alle de som er ærlige og oppriktige og som sier det som det er. De som søker en likestillt partner som de kan elske og være trofast mot. De som er snille som gull og gode som en vakker sommerdag er lang. Dette er min hyllest til dere og jeg lover å ta gullfisk hjernen på hver eneste gang jeg åpner en ny mail eller treffer noen jeg ikke kjenner.

Erfaringsbrillene legges i boden!

Tidligere erfaringer og grums og svik skal ikke gjøre at jeg møter noen med erfaringsbrillene mine lenger. Alle fortjener en real sjanse! Både taxisjåfører, buss sjåfører, folk med piercinger og tatoeringer og hanekam og kostymeklær.

Og også single menn.

God søndag!!

Christopher Robin (10) og Saron Elias (9) gikk i dag, dør til dør sammen med meg og solgte Friendtex bamser til inntekt for kreftforeningen. Vi ble møtt av masse hyggelige mennesker som så på det som en selvfølge å kjøpe en bamse eller flere til 25 kroner, for å bidra med mer penger til kreftforeningen.

Jeg hadde handlet inn 100 bamser og vi solgte 53 stk som er kjempebra synes jeg. Det blir hele 1325 kroner til kreftforeningen det. Resten av bamsene og armbåndene vil jeg har tilgjenngelig for de som kommer på visninger av kolleksjonen. For dette er ikke noe Friendtex gjør bare under Rosa Sløyfe måneden, men gjennom hele året.

Totalt har det blitt solgt 200.000 bamser i løpet av de 6 årene samarbeidet har pågått.

Det viktigste var ikke at vi fikk solgt bamsene, men at guttene fikk føle at de bidrar til noe positivt. De mestret dette og det gav dem en god følelse å vite at de bidrar. Vi har allerede blitt enige om å gjøre dette til neste år også, og da er målet å selge dobbelt så mange bamser!

Og så vil jeg personlig takke alle de som åpnet dørene sine, hjertene sine og lommebøkene sine i dag.

For å sette inn siste stikket før året er over, har jeg bestemt meg for å ta en ny 8 ukers utfordring med meg selv. Siste utfordring gikk i hovedsak på løping og kosthold, men denne gangen setter jeg også inn styrketrening. Første uken vil det i hovedsak bassere seg på BodyPump timer og mage/rygg og så skal jeg se om jeg ikke hopper inn på vektavdelingen i uke 2.

Jeg vil også teste ut en online kosthold og treningsdagbok denne gangen. Har opprettet konto hos Mylog.no og vil benytte den for å se om det gir meg mer motivasjon og en bedre oversikt over hva jeg spiser hvor mye treningen gir i utbytte osv.

På Mylog.no har jeg også opprettet en grupper hvor andre bloggere som tar utfordringen eller er der inne fra før kan samles. Bli medlem av BloggeGjengen du også, så kan vi følge hverandre disse siste ukene av 2011!!

Vekt og måling blir notert hver mandag.På Mylog.no er jeg registrert med AneHagen.com som nick

Jeg vil også oppdatere her inne hver kveld med hvordan det har gått, hva jeg har trent og hva jeg har spist. På den måten kan man følge meg dag for dag i de 8 ukene dette skal vare.  Det blir ikke fullt ut 8 uker pga julen som kommer på slutten av uke 8, men det får dere bare droppe å pirke i

Noen andre som vil være med på utfordringen så er det bare å rope ut!

Du står der på badet og ser deg selv i speilet. Sminken er fortsatt perfekt. Helt slik som du la han for flere timer siden. Øynene dine vitner om gode drinker og øyeblikk på dansegulvet. Slitne, men tilfredse.

Du snur deg og ser figuren din sidelengs. Drar hendene over magen og rundt hoftene og vrir rompa mot speilet. Du smiler tilfreds når du ser den spretne rompa og husker kommentarene du fikk for den i kveld.

Kjolen sitter som støpt på kroppen. Ingen bilringer i sikte. Bare glitteret fra kjolen som svinger seg rundt den slanke kroppen i speilet.

Du beveger deg mot speilet og tar tak i høyre øyenvipper. Drar av de lange sorte vippene som har hevet blikket ditt og gjort øynene mer tiltrekkende. De store øynene blir litt mindre når det ekstra laget med vipper forsvinner. Befriende i det øyeblikket det bare er dine igjen. Lettere. Men kanskje ikke like sensuelt?

Du snur deg igen med ryggen mot speilet og beundrer de lyse lange lokkene dine. Lengden har aldri vært så lang som nå. Du husker kjekkassen som kom bort til deg og hvisket deg i øret. Hvor vakkert håret ditt var. «Fineste håret jeg har sett» sa han og strøk fingrene sine gjennom det før han smilte og gikk videre.

Du tar tak i klemmene og løsner de lange lokkene. En og en rems blir lagt fint i den røde esken. Til slutt er det bare det halvlange håret igjen. Det som er ditt. Farget, men ditt. Du ser at det begynner å bli litt skille i røttene. På tide med striper igjen. Blonds have more fun sier de, og du vet de har rett. Du har testet det ut. Mørk og mystisk eller blond og tilgjenngelig.

Sakte drar du ned glidelåsen på den stramme kjolen.Du er nesten sikker på at kredittkortet glødet når du betalte for den, men den er så verdt det. All oppmerksomheten i kveld. Alle de gratis drinkene. For ikke å snakke om han som spanderte champagne på hele jentegjengen.

Den trange underkjolen byttes ut med en singlet, og push up bh’en legges i skittentøysdunken. Flat som en pannekake tenker du, mens du betrakter brystpartiet ditt som ikke lenger er tilstedet. Du kjenner at du må trene i morgen, og den kebaben du spiste til nattmat vrenger seg i magen. Magen som plutselig ikke var så stram lenger, hån ler mot deg i speilet. Du griper tak i bilringen som nå er tilbake og sukker oppgitt mens du drar frem sminkefjerneren.

Det siste av den du har vært i kveld, forsvinner mens du drar våtservietten over ansiktet. Lag på lag med maske gnis over på papiret. Alle de små arrene fra livets løp kommer til synet. Du ser på deg selv der du står i singletten men alikevell naken. Ansiktet ser trøtt og livløst ut. Ingen lattermilde toner, ingen rouge og dior gloss.

-Skulle ønske jeg møtte noen som så meg som jeg er, sier du til deg selv før du slukker lyset på badet. Den jeg egentlig er. En som så gjennom alt og bare elsket meg for den jeg er.  Så kunne jeg sluppet å være noe annet for å få oppmerksomhet.

Det er forfengelighetens pris.

 Norske kvinner bruker en halv milliard på ofret hår.

Thoughts on a sunday – Belinda Jakobsen.

Weeeeee! I dag fikk vi ( jeg og Tonjemor) tak i billetter til konserten til NKOTB og BSB som skal være i Mai neste år. Det blir en kveld full av mimring, sang og dans fra fjortiss tiden min!

Konserten skal være Mandag 14 Mai, og siden jeg fyller 35 år den 11 mai (Fredagen) så tenkte jeg å ha en heidundrendes fest i Oslo den helgen. Siden jeg ikke feiret 30 års dagen min annet enn med en bytur, vil jeg gjøre noe ekstra ut av 35 års dagen min.

Gleder meg enormt til å planlegge og fikse tidenes helg med gode venner i hovedstaden!

Snakker vi bobler og suite på Grand???

Hver Onsdag og Lørdag har jeg store drømmer. Drømmer om hvordan livet ville vært hvis man var uavhengige av penger. Alle tingene jeg kunne testet ut, uten at det trengte å bli en katastrofe hvis det ikke gikk. Uten at selvtilitten skulle få en skikkelig knekk fordi man ikke lykkes i noe man virkelig har troen på.

Det er noe med det å slippe de økonomiske bekymringene i tillegg til at drømmen ikke gikk i oppfyllelse.

Jeg har tak over hodet og mat på bordet!

Jeg har prøvd så mange ganger å bare være fornøyd med det jeg har og finne roen i det livet jeg lever, men halloo vi må være ærlige med oss selv og det å leie leilighet og ha en jobb hvor man ikke er noe annet enn siste leddet på rangstigen er ikke akuratt noe å rope hurra for, på tross av at man faktisk har tak over hodet og mat på bordet.

Jeg savner å ha en engasjerende jobb, jeg savner å ha en leilighet som jeg eier (ok da, banken egentlig men jada) og jeg savner å ha en kjæreste som synes jeg er fantastisk bare fordi jeg er meg.

Valgt feil, men alikevell rett!

Jeg føler jo ca annenhver dag at jeg har tatt feil valg her i livet. At jeg har valg ting og retninger som har ført at jeg har strevd mer enn andre har gjort. Spesiellt når jeg er litt stressa av økonomiske bekymringer og fremtidsplaner.

Men samtidig vet jeg at jeg lett kunne ha valgt enda dårlige veier enn de jeg har valgt. Veier som hadde ført meg på ville stier jeg hadde hatt problemer med å komme meg vekk fra.

Jeg er glad for at jeg hverken har et rusproblem, sliter med å få meg jobb, eller har blitt kriminell.

Og jeg undrer på hvorfor jeg ikke er tilfreds med det livet jeg har, når jeg tross alt har det veldig mye bedre enn mange andre.

Mye vil ha mer.

Jeg tror nok det er litt der det ligger. Vi blir liksom aldri helt fornøyd med det vi har. Ønsker oss noe mer med en gang vi har nådd ett mål. Og jeg tror det er sunt, så lenge man ikke glemmer å sette pris på det man har oppnådd underveis.

Jeg elsker å drømme meg vekk til en bekymringsfri hverdag.

En hverdag hvor jeg står opp med et smil om munnen og vet at ingen regning eller et logistikk problem vil komme å fjerne smilet fra ansiktet mitt.

Onsdagene og Lørdagene lar jeg tankene fly og trer inn i en økonomisk uavhengig hverdag. Når lottotallene er trekt og milliongevinsten heller ikke denne gangen kom inn på min konto, er det veldig godt å tenke at penger ikke er alt. At økonomisk uavhengighet ikke trenger betyr den bekymringsfrie hverdagen jeg drømmer om.

Vi finner nok alltid noe vi kan bekymre oss over, eller savne. Fordi vi vet for mye og har for mye og klarer ikke lenger sette pris på det vi har.

I går hadde jeg en god dag. En dag hvor guttungen strålte som en sol fordi både mamma og pappa var tilstedet og feiret dagen hans. Det betydde mer for han enn den nye sparkesykkelen, eller andre materalistiske ting. Det var lykke for han, og det å se han lykkelig var lykke for meg.

Lykke er for meg de øyeblikkene hvor man bare smiler. Øyeblikk hvor man ikke tenker på regninger eller jobb. Hvor man bare nyter en god følelse i kroppen og kjenner at der og da er livet godt å leve.

Jeg vil prøve å nyte disse øyeblikkene av lykke, og ikke minst dra de frem når bekymringene prøver å overta hjernehalvdelen.

Hva er lykke for deg? Hva gjør deg lykkelig? Og når kjente du sist følelsen av lykke?

Anne Marie Baugstø-Hartvigsen, som driver bloggen Ylvalias univers, har skrevet denne månedens blogginnlegg etter min mening. Med en fantastisk humoristisk tone trekker hun frem alle disse meningene vi har om hva som er rett og hva som er galt, og ikke minst hvordan vi prøver å overbevise andre om at vi har funnet «lyset». Det er ikke rart mange av oss føler at vi ikke kan vinne uansett hva vi gjør. At uansett hva vi gjør så er det noen som vil komme med pekefingeren og fortelle oss at, det vi gjør er helt feil.

Men egentlig så er det jo veldig enkelt å få det bra og være lykkelig:

Man må bare følge hjerte sitt og lytte til kroppen sin.

At noen lykkes med en ting, eller er lykkelig ved å leve livet på en måte, betyr ikke at det er det beste for deg. Mange henger seg opp i hva flertallet mener, eller hva som er trendy akkuratt nå. Det blir en livstil å følge med på hva alle andre gjør og henge med i svingene og gjøre det samme.

Vi burde heller bruke tiden vår på å tilfredstille våre egne behov og ønsker og dermed bli tilfreds med det livet vi lever, og den hverdagen vi har.

Ingen skam å snu!

Jeg føler ofte at har man satt seg en mening, så må man holde på den okke som. Det er viktig å stå for det man sier og heller bruke vanvittig energi på å forsvare det man mener, fremfor å egentlig lytte på hva andre sier og kanskje få en større forståelse for de forskjellene vi har i oss.

Livet endrer seg også ut i fra alder og stadier i livet. Noe man forventer at skal fungere, fungerer ikke alltid, og da er det absolutt ingen skam å snu. Å forandre mening om noe, bør ikke være noe som er pinlig å innrømme. Det viktigste er jo tross alt ikke hva andre mener og sier, men at man selv har det godt. Hver eneste dag.

Det er ikke mange ukene siden jeg var tilfreds med den jobben jeg hadde og følte at det var drømmejobben min. Nå som jeg derrimot begynner å finne roen alene, må jobben også tilpasses den hverdagen jeg har fått og ikke den hverdagen jeg har hatt. Jeg må velge en jobb som dekker det økonomiske behovet jeg har, og hvor arbeidstidene passer med den hverdagen jeg har som singel og alenemamma.

Det er din kropp, det er din helse, det er din hverdag og det er ditt liv. Det er du som bestemmer over deg selv, hverdagen din og hvordan livet ditt skal være. Selvfølgelig er det viktig å lytte til andres meninger og andres erfaringer, men det viktigste er at du gjør det som føles best for deg og dine.

Følg hjertet ditt. Så enkelt er det egentlig!

GOOOOD TIRSDAG!!!