Jeg skjønner ikke hvordan vårt politiske system fungerer. Mandater er greit, partier og politikere er greit, men det som ikke er greit i mine øyne er hvem som skal ha kontrollen over ting som skal bestemmes?
Hvis en person har fått flest stemmer i sin kommune, burde ikke da den personen automatisk bli ordfører? Det er jo den personen menneskene som bor i den kommunen ønsker å ha på den plasseringen!
Og er en Ordfører egentlig en ordfører, eller burde personen hete Sisteordet istedenfor?
Jeg ser ikke problemet, hverken nå eller når det er snakk om Stortingsvalg. De vi velger inn skal inn. Ingen skal drive å lage puslespill å putte sine stemmer sammen med sine stemmer for å få flere stemmer enn den som egentlig har flest stemmer.
For meg handler ikke politikk om parti, men menneskene som representerer de forskjellige partiene. Menneskene som representerer de meningene jeg har og som vil gjøre norge til det landet jeg ønsker at det skal være, får min stemme. Hvilken farge de tilhører bryr meg midt i! For det er menneskene som med sin dyktighet får frem de viktige sakene. Partiprogrammer er bare fulle av lovnadder som aldri blir gjennfridd uansett. Mens en person med sterke meninger om EN sak vil kunne klare å få den saken gjennom, det er jeg sikker på.
Men når det blir slik som det blir nå, hvor vinnerne blir taperne og partier som har få representanter valgt inn i kommunestyret plutselig får ordføreren, da blir jeg oppgitt av systemet vårt, og jeg kan love at de som har stemt frem den som har fått flest stemmer vil føle seg snurt. Veldig snurt.
Hvorfor er det slik, at når vi stemmer frem mennesker vi ønsker skal representere oss i kommunestyre, så betyr ikke de stemmene vi gir alikevell?
Det er disse tingene som mitt blonde hodet ikke forstår seg på, som også gjør at jeg ikke orker engasjere meg personlig i politikken. Jeg orker ikke de systemene som er uten system, og hvor man kan lirke det frem til å få viljen sin uansett.
Jeg føler i allefall denne gangen at det ikke var noe vits å stemme, for det er ikke de med flest stemmer som får bestemme uansett.
For første gang forstår jeg hvorfor så mange ikke gidder å stemme. Det er jo ikke vi som bestemmer uansett!!
Gi meg gjerne kunnskap! Jeg trenger det!




Clouet her er at en ordfører må ha et flertall bak seg. Og siden veldig få kommuner er i den situasjonen at ett parti får over 50 % av stemmene må det forhandlinger til etter valget. Og da vil de partiene som til sammen får flertall seg imellom kunne avgjøre hvilket av disse partiene igjen som skal få ordføreren (og de andre politiske posisjonene som skal fylles).
Å automatisk gi ordføreren til det største partiet vil bli feil. I f.eks. Oslo er Høyre største parti med ca. 35 % av stemmene. Det betyr at 2 av 3 i Oslo IKKE stemte på Høyre, og dermed er det bare rett og rimelig at de må få med seg flere på laget for å ta styringen i kommunen.
Stor-Elvdal har vært framme i media – her fikk Ap 43 % av stemmene, uten å få ordføreren. Men 43 % gir bare 9 av 21 representanter i kommunestyret, ergo trenger de å få med seg 2 representanter til på laget for å styre. Det klarte de ikke, i stedet slo 5 andre partier seg sammen. Til sammen hadde disse 11 av 21 representanter, dvs. flertall. At det var det tredje største av disse partiene som fikk ordføreren har mer med lokale forhold, personlig kjemi, egnethet, vilje til å styre etc. å gjøre – men uansett er det et flertall av velgerne som står bak den konstellasjonen som til slutt fikk ordføreren. Demokrati!
Like or Dislike:
1
0
Alternativet er å innføre majoritetsvalg, der partiet med flest stemmer får alle mandatene. Dette er gjerne mer effektivt, men gir en mindre representativ fordeling av mandater kontra stemmer.
Like or Dislike:
0
0
Poenget mitt er ikke at PARTIET skal få ordførerstolen, men at det kanskje kan være på tide å endre systemet litt.. Paritene er ikke så ulike lenger, og innad i partiene er det også store forskjeller på hva folk mener. For meg er engasjement for enkeltsaker hos enkelte personer viktigere når jeg stemmer, fordi det er mer sannsynlig at ting blir gjennomført når man ikke må rekke over alt, men konsenteree seg om en ting.
Jeg har alltid synes det har vært bak mål at flere partier kan slå seg sammen for å danne regjering. De som har flest stemmer blir også de som vinner valget og som får regjeringsmakten.
Jeg forstår det ikke fungerer slik, men jeg må få lov til å være uenig med hvordan ting er nå, ikke bare her men også i andre land. Jeg synes ikke noe om at flere partier som har fått minst stemmer skal være med å bestemme over hvordan landet vårt skal drives, når det ikke var de flertallet ønsket at skulle bestemme.
Like or Dislike:
0
1
Men poenget må jo være hvem som får FLEST stemmer, ikke hvor mange alle andre får, og hvor mange som IKKE ville gi stemmer?
Når vi stemmer frem noen opp gjennom årene i klasser, på arbeidsplasser osv, så er det jo den med flest stemmer som vinner? Selv om de andre fikk 2 hver og vinneren fikk 3.
Hvis noen skal stemmes ut av noe er det også den med flest stemmer som må gå.
Når det er snakk om kommunestyre så er det jo helheten av representanter som må betyr noe, ikke at man skal ha så og så mange for å få flertall? Hvem har fått flest personlige stemmer? Det er personen som skal være ordfører. Det er personen som folket har stemt frem!
For meg er ikke dette demokrati, fordi folket får ikke bestemme og det er for meg hele poenget med demokrati!
Like or Dislike:
0
1
Dette er utfordringen med parlamentarisme – vi stemmer primært på partier, ikke på personer. Og derfor ble forsøkene med direkte ordførervalg (dvs. personvalg) stoppet, en veldig populær person kan bli valgt som ordfører uten å ha flertall bak seg – og det vil gi en helt uholdbar situasjon, vedkommende vil ikke få utrettet noe!
De strykninger og oppføringer vi gjør på stemmesedlene ved kommunevalg har effekt, i den forstand at det avgjør hvem fra de ulike partiene som kommer inn i kommunestyrene. Men ordføreren må ha et styringsdyktig flertall bak seg – og da må PARTIENEs stemmetall være basisen for dette.
Like or Dislike:
1
0
Her må eg sei meg heilt enig med Vidar; ein ordførar som ikkje har et styrande fleirtall bak seg er lite meir enn ein gallionsfigur, ein marionett med ei klubbe.
Like or Dislike:
1
0
Hadde man valgt frem ordfører hadde det selvfølgelig ikke vært slik som det er nå, hvor man kan stemme frem personer OG partier om hverandre. Hvis Høyre hadde fått 37% av stemmene mens Jens hadde fått flest personstemmer hadde det jo blitt kaos.
Det måtte ha vært ett annet system enn det som er nå hvor hvert parti valgte ut EN person som representerte partiet og så kunne vi stemme på hvilket parti vi ville ha, og da automatisk også stemme frem en ordfører. Eller vi måtte lagt vekk politiske partier ( som i mine øynee ikke har noen poeng i å eksistere uansett ved kommune valg) og bare stemt frem personer. Da hander det ikke om partipolitiske meninger men personlige meninger. Så får vi har folkeavstemninger og lytte mer til folket når avgjørelser tas.
Det viktigste er ikke at Høyre eller Arbeiderpartiet eller andre har makten for folk flest, det viktigste er at den og den skolen får dekket behovene sine, at fru Olga får hjemmehjelpen hun trenger og at Kåre og Vilde slipper å måtte pante flasker for å overleve.
Like or Dislike:
0
0
Dette er jo også forskjellig. F.eks. er presidentvalget i både Frankrike og Finland (og sikkert en drøss andre land) slik at vinneren må ha mere enn halvparten av stemmene for å bli president. Hvis ikke dette skjer, arrangeres en ny runde med de to mest populære kandidatene. I norske forhold kunne man tenke seg at Jens fikk flest stemmer i første omgang, men uten rent flertall. I annen runde ville kanskje de andre borgerlige velgerne stemme på Erna, slik at den som fikk flest stemmer ikke ble president.
En med kunnskap om slike valgmåter vil da kunne peke på at et system hvor den med flest stemmer vinner, vil føre til et topartisystem, slik man har i USA og England. I norske forhold, ville kanskje de borgerlige partiene slå seg sammen for å bli større enn AP, og SV og AP vil følge på med sammenslåing (ev. blir småpartiene marginalisert idet borgerlige velgere må stemme Høyre for å holde Jens unna).
Like or Dislike:
1
0
Eg er heilt ening i at systemet kan virka både forvirrande og merkelig, og enkelte ganger gje «merkelige» resultat (f.eks. i tilfellet Stor-Elvdal) – men alternativa er verre. Det systemet me har nå gjer iallefall at alle partia får et antall mandater, og dermed påvirkningskraft, som står i forhold til stemmetallet dei fekk. Sjølvsagt er det slik at forhandlingar i etterkant av valget kan føra til at enkelte havner på sidelinja, men så lenge det er eit fleirtal som styrer så er det demokrati – om ein ser på f.eks fleirtallsvalg som dei har i USA så kan det, i visse tilfeller, gje veldig skeive utslag når ein ser på mandater kontra stemmetall for landet sett under eitt.
Det som kanskje skaper litt vel mye «støy» og forvirring i Norge er at me har ein del veldig små parti som sjelden får anledning til å styra etter sin eigen politikk – viss dei får reell makt så er det i ein fleirtallskonstellasjon der dei får gjennomslag for enkelte saker mot å svelga et par kamelar av varierande størrelse og form. Kanskje burde ein kombinert dagens system for fylkes- og kommunevalg med ei form for sperregrense slik me har under Stortingsvalget? Då ville ein fått vekk litt av disse enkeltmandatata som veldig små parti har rundt omkring – disse havner i visse tilfeller «på vippen» og kan avgjera kven som blir sitjande med ordførar og reelll makt sjøl om dei eigentleg sitter med eit lite antall stemmer bak seg. Nå kan ein seie at «ja, men dei har jo fått stemmen sine og er del av fleirtallet» – ja, forsåvidt, men det er slett ikkje alltid at dei faktisk fører mye av sin eigen politikk i ein slik konstellasjon. Viss dei stort sett svelger politiske kamelar og stiller seg med fleirtallet mot å få eit verv i bytte så kan ein jo spørja seg sjølv kor demokratisk det eigentleg er?
Eg forslår me fortsetter å omfavna demokrati og parlamentarisme slik me gjer nå, men innfører ei sperregrense på 5 % per valgkrets. Då vil ein få dempa litt av disse merkelige konstellasjonane med 5-6 parti der veldig få eigentlig får gjennomslag for sin plitikk og stort sett sitter og svelger kamelar som politiske gissel mot at dei får sitta som ledar i eit eller anna utvalg.
Like or Dislike:
0
0
Ei sperregrense på 5 % ville for Stor-Elvdal betydd at FrP og SV ikke kom inn. Deres 2 representanter ville gått til AP og BSE. AP ville dermed fått 10 av 21 representanter, og ville fortsatt vært avhengig av samarbeid for å få ordføreren.
Og gitt at det eneste partiet som ville samarbeide med dem (SV) nå er ute av kommunestyret ville de fortsatt ikke fått noen ordfører!
Like or Dislike:
0
0
Hei, Vidar.
Eg viser ikkje til Stor-Elvdal spesielt når eg snakker om ei evt sperregrense som ein mulig forbedring. Uansett er det ingen system som er «perfekte» – det vil stort sett alltid oppstå enkelte spesielle tilfeller som dette, det trur eg du óg er i stand til å forstå. Poenget mitt var ein mulig løysing for å redusera antallet slike tilfeller, og begrensa mengden av mandater som faller til små parti eller valglister slik at det ikkje blir altfor mange kokkar.
Like or Dislike:
0
0
I Norge har proporsjonal representasjon av stemmene, vi har ikke flertallsvalg i enkeltmanskretser. Dette er hva de praktiserer i England og USA, dette er en løsning som favoriserer store partier med uklare politiske profiler. Fordelen med en slik ordning er at det er tydeligere hvem som representerer kretsen din ( viss du er på den vinnende side) og det er derfor enklere å kontakte sin folkevalgte. Ulempen er at vinneren overhode ikke representerer taperen. Vårt system avspiler derimot ganske godt de politiske skillelinjene i landet/kommunen.
Å ønske avskaffelse av partiene, og med det deres partiplattformer, til fordel for valg av enkeltpersoner er å oppfordre til kaos. Du hevder at det vil være mye enklere for en person, med en sak, å få igjennom viljen sin enn for partier. Der er jeg helt uenig. Dette vil bli mye vanskeligere med individer. I motsetning til partier har ikke individer, med en sak, råd til å gå på kompromiss med sine løfter. Personer valgt inn på en sak vil miste all politisk troverdighet og kapital viss de gjør dette. Partier derimot er en plattform som har tatt stilling til en større mengde saker og med det rangert viktigheten av dem. Ved å rangere sakene kan man også handle med dem. Viss du vil avskaffe denne muligheten til fleksibilitet vil du drepe all mulighet til fremdrift. Dette ser vi til en viss grad med Tea-party representanter i den amerikanske kongressen som holder beinhardt på prinsippene sine selv om det er klart at det ikke er til fellesskapets beste. De har ennå ikke lært/evnet å se at politikk ikke ligger i prinsippene men i kompromissene.
Det er system i galskapen. De som makter å danne et styringsdyktig gruppe, uavhengig av flertall eller mindretall, kan styre så lenge det ikke er uttalt misstillit til denne gruppas evne til å styre. Det er ikke kaos, det er vakkert, det er politikk.
Det er klart det er du som bestemmer, det eneste du oppnår ved å ikke stemme er at min stemme, mine meininger, teller mer.
Like or Dislike:
1
0
Tusen takk for lang og informativt svar Lektor Thorsen.
Jeg hevder ingenting, for jeg har ikke peiling, men lufter bare tankene mine fordi jeg ikke synes tibng fungerer slik som det er i dag. Det er liksom ingenting som blir gjort, og de forskjellige politiske partiene glir så mye i hverandre ( i mine øyne) at det er veldig vanskelig å finne sitt parti.
Selvfølgelig er det viktig å stemme. Jeg har stemt hver gang siden jeg fikk stemmerett, men jeg forstår at det er mange som gir opp og ikke stemmer.
Jeg synes det var skrekkerlig lav oppslutning ved årets valg og er kjempe redd for at det skal bli verre ved neste pga alt kaoset som har vært med valgresultatatene denne gangen.
Min største frykt er at folk skal gi enda mer opp. Derfor også denne bloggposten. Fordi det er mange der ute som ikke forstår og som trenger forklaringer.
Like or Dislike:
0
0
Kanskje årsaken til at vi opplever at «ingen ting skjer» er på grunn av at samfunnet vårt nå har blitt så velutviklet økonomisk, sosialt og kulturelt at vi ikke lenger føler noe ansvar den nevnte samfunn. Det er ikke lenger noen «store saker» igjen. Våre problemer i f.eks skole-, helse- og aldersvesenet er små og ubetydelige sammenlignet med mange andre mindre heldigstilte land.
I tillegg til dette fraværet av «reelle utfordringer» så sliter vi også med at vi har oljefondet. Oljefondet er med på å svekke vårt politiske engasjement siden vi har nok penger til å teoretisk løse alle våre «problemer».
Politikk handler jo i grunn om fordeling av byrder og knappe goder. Partipolitikk og partiidentitet har vært og er i stor grad knyttet til hvordan man fordeler byrdene og de knappe godene. En av de mest avgjørende «byrdene» i samfunnet er skatt, som historisk sett har vært med på å finansiere godene i et samfunn. I et land som Norge, med så stor ubrukt rikdom, har ikke lenger partiene dette å spille på. Alle kutt i byrder (skatt) kan forsvares med å trekke inn oljepenger, alle ønsker om goder kan innfris på samme måte. Jeg tror det er dette som gjør politikken kjedelig, og partiene så like.
Like or Dislike:
0
0
Jeg tror virkelig du treffer spikeren på hodet med kommentaren din! En kommentar alle burde lese og kanskje kjenne litt på. Så sant så sant, og litt trist sammtidig. Vi må ikke glemme at vi alle har en rolle i samfunnet og et ansvar for at samfunnet skal være så godt som mulig, tross økonomiske gode for flertallet.
Like or Dislike:
0
0