Er du nysgjerrig på hvordan Google sitt sosiale nettverk fungerer? Jeg har laget en liten beskrivelse om hvordan jeg bruker det, og hvordan jeg synes det skiller seg ut fra de to andre store aktørene Twitter, og Facebook:
Når Facebook kom synes jeg det var utrolig kjekt med en plass hvor man kunne treffe på alle man hadde blitt kjent med opp gjennom årene.
Gamle skolekamerater, gamle nettvenner, familie, tidligere koleger, folk man traff på fylla i helgen osv. Alle på en plass. Og man kunne også ta motet til seg å spørre ukjente eller noen man ikke kjente så godt om å være venner på facebook også.
Man kan si det man vil om facebook, men en ting er sikker, og det er at det du sender på statuslinjen din den kommer ut til ALLE du har på vennelisten din.
Hvis du som meg, er glad i å dele ting, savner man sorteringsmuligheten. Du ønsker en sorteringsmulighet, slik at de du vet ikke intresserer seg for det du skal rope ut, skal slippe å lese det.
DET kan man på google+.
Du velger selv hvem du vil at skal lese det du skriver. Du begrenser innsyn ved å velge ut hvem du vil (hvilke sirkler) som skal få tilgang (se) det du skriver. De som ikke har deg i sine sirkler vil kunne se dine poster i «inkommende» og kan der få ide om hvem som følger dem, og hva de deler.
Det du poster som offentlig vil være tilgjenngelig på profilen din også for de som ikke har deg i noen sirkel, og også de som ser på profilen din uten at du har addet dem. Det kan være viktig å huske med tanke på søkemotorer, arbeidsgivere osv. Det du vil begrense innsyn på det sender du ut til en eller flere sirkler, ikke som offentlig.
De som liker det du skriver kan legge deg til i sine sirkler. Stalkere kan altså slippe å måtte bite negler mens de venter på svar på venneforespørselen de har sendt ut. Et klikk og du kan lese det de velger å dele med offentligheten. Hvis de legger deg i en sirkel kan du lese det de lar den sirkelen du er lagt i lese, i tillegg til det offentlige.
At du har noen i en sirkel betyr dermed ikke at du kan lese deres innerste tanker. Det er DER G+ skiller seg fra det andre store sosiale mediet nemlig Twitter. På twitter er det også du som bestemmer hvem du vil følge, men du bestemmer ikke hvem som skal lese det du skriver. ALT du skriver deler du med de som følger deg. Det betyr fortsatt at fyllemeldingene dine går ut til alle som følger deg, på samme måte som det går ut til alle vennene dine på Facebook.
Du har kontrollen RETT OG SLETT! Og det hele kommer ann på hva du velger å dele med hvem.
Så hva gjør man med disse sirklene? Hvor putter man inne folk? Hva slags sirkler skal man opprette?
Her er noen tips til deg som har brukt Facebook på samme måte som meg:
- En sirkel for fyllavenner. De du kan slenge fyllameldinger til og som du vet synes det er gøy og ikke irriterende.
- En sirkel for støttevenner. De du kan rope ut til på dårlige dager og håpe at en av de vil komme på døra di med sjokolade og film klar for å redde dagen.
- En sirkel for familie: Hvor dere kan fortelle om ting som har skjedd, og om den nye bilen til tante sofie, uten at dine resterende 452 venner synes det er drit kjedelig å lese om.
- En sirkel for andre venner og kjente. De som du kan spørre om hva som skjer til helgen, eller om det er noen som skal på den og den konserten osv.
- En sirkel for arbeidskoleger osv osv.
I tillegg oppretter jeg interessesirkler. En for foto, en for blogg, en for mote, en for media, en for kjendisser osv osv osv. Der kan jeg legge inn folk som skriver om de forskjellige temaene og når jeg har lyst til å lese om det som skjer i de interessefletene så klikker jeg på sirkelen og vips så kommer meldingene fra disse opp i steamen.
En viktig ting som jeg glemte og som +Håvar Larsen poengterte er at du kan selvfølgelig legge en person inn i flere sirkler:
Om Søs er med i fyllegjengen så kan hun legges inn i «fyllegjengen»-sirkelen og «familie»-sirkelen. Siden hun både tåler bildene fra tante Olgas 80-årsdag og dærsken-så-full-du-var-sist-lørdag-kommentarer…
Og om hun liker å ta bilder, kan hun være med i foto-sirkelen også.
Genialt ikke sant??
Er du sosial som meg og liker å delta i diskusjoner så kan G+ også gi deg det ekstra lille du ikke finner på Twitter og Facebook. Du blir nemlig kjent med nye mennesker på en helt ny måte. Ja, men det gjør man på Twitter og sier du kanskje, men hvor mange virkelig gode samtaler har du hatt der inne? Hvor mange diskusjoner hiver du deg på, og hvor lenge diskuterer dere? Jeg føler personlig at jeg ikke vil henge meg på så mye der inne, for jeg vet ikke om de vil ha meg med i samtalen. Men på G+ vet jeg at det de deler med meg det synes de er greit at jeg leser. De ønsker at jeg skal lese det og delta, det er jo derfor de deler. Og samtalene blir lange.
Nettdating innlegget mitt der inne fikk f.eks over 60 kommentarer og vi hadde det gøy mens vi diskuterte erfaringer og nettsteder. Det er nesten som å sitte rundt et bord med kaffekoppen og bare snakke løst og ledig med kjente OG ukjente.
Mulighetene med G+ er mange, det kommer ann på hvordan du vil bruke det og hvor mye du vil dele. Du har kontrollen, det er det beste av alt!
Sees vi?
Tarjei A Heggernes har forøvrig skrevet ett innlegg om G+ på sin blogg som tar for seg mer av det tekniske og bruken for bedrifter. Ta en titt på det hvis du ønsker mer informasjon om den biten.
Ingen relaterte innlegg å vise.
Man kan jo segmentere venner på fb også, problemer er at ingen GJØR det… Så ja, jeg er med deg. Godt skrevet!
Jeanette har nylig skrevet..Endringer på bloggen
Like or Dislike:
0 
0
Takk for det Jeanette, jeg prøvde å forklare så godt som mulig. -tunga rett i munnen, så jeg håper det gir et godt innblikk i hvordan det er der inne. Jeg visste ikke at man kunne segmentere på Facebook, så den informasjonen burde bli gitt ut der inne. Men jeg håper jo at flere har lyst til å titte innom på G+ da, for jeg savner faktisk å se hvordan det går med familie og venner ganske mye.
Like or Dislike:
0 
0
Hei Ane
Ja det er fullt mulig på facebook, men det er veldig kronglete å finne fram til korleis du gjer det. Du gjer det ved å lage vennelister, som er akkurat som sirkler egentlig. Så kan ein dele statusoppdateringer og fotoalbum med dei utvalgte listene. Eg har brukt det i litt over eit år no, og følger i grunnen samme system du skisserer i innlegget ditt. Fest-gjengen kan sjå fyllabildene frå «Fest og fjas»-albumet, vener og familie kan sjå bildene frå grilling i parken, mens alle (inkludert kollegaer) kan sjå når eg legg ut t.d. «Sjekk denne interessante analysen av finanskrisen, bla bla bla». Men dette er gjort usannsynlig mykje meir brukarvennlig i G+, problemet mitt er at det er ikkje så mange av venene mine som har tatt det skikkeleg i bruk enda. Her er forøvrig linken der eg lærte om fb sine venelister: http://www.allfacebook.com/facebook-privacy-2009-02
Like or Dislike:
0 
0
God kommentar til G+ som fenomen. Synes du setter fingeren på det jeg liker med G+ og som jeg hatet med Facebook.
Ble motvillig dratt inn på Facebook da jeg begynte i ny jobb for noen år siden og forholdene var såpass store at det var eneste måten å få med seg hva som skjedde der. I motsetning til G+ følte jeg det passiviserend og fordummende. Endringer av algoritmer og policier non stop gjorde det ikke noe bedre. At Facebook bruker algoritmer som prioriterer for meg hva som skulle inn i strømmen min var et lavmål. Det som da skjedde var at de som var «flinke» til å spamme med videoer og bilder var dem som kom i strømmen med utsagn ala «Såååå pene barn jeg har!» og «kjøttkaker til middag, nå blir Karsten glad. Nam nam». Ikke rart at en kan føle at hjernen holdt på å smelte.
For et gammelt «nettverksludder» som meg, holdt det på å drepe enhver glede med sosiale nett. Etter årtier med Usenet, IRC og diverse Darknets, var det blitt totalt lammenede. Man drukner seg i teknikaliteter rundt internett og infrastruktur på jobb, men orker ikke å delta privat grunnet premissene som var blitt lagt. G+ kom som et lyspunkt når en trodde løpet var kjørt og en sitter og lurer på om man skal velge methamfetamin eller heroin for å slippe unna kjedsomheten (bare kødder, men det kan jo nesten virke som et gode alternativer til fjasboken).
G+ har vært like oppkvikkende som å slutte å røyke for mitt vedkommende og har fått meg på tanken på å få i gang den elendige bloggen jeg har hatt i magen så lenge. Har liksom ikke giddet fordi jeg skriver dagen lang.
Til slutt litt skamros til bloggeren. Det er godt å se mennesker som klare å ordlegge seg skriftlig over mer enn et par setninger i slengen.
Like or Dislike:
3 
0
Tusen takk for kjempehyggelig kommentar Pål og du treffer virkelig spikeren på hodet med det du sier. Det ble fordummende på Facebook, rett og slett, samtidig som det på Twitter ble for seriøst, eller internt. Eller så var det bare ikke jeg som klarte å finne mennesker å følge som jeg følte jeg kunne «snakke» med. Men for all del, jeg liker Twitter fortsatt, til sitt formål. Jeg gleder meg f.eks til å sitte å følge valgkampen via Twitter. Poengene blir mer pressise når de må skvises inn i små setninger.
Jeg har fått en del av livet mitt som jeg har savnet tilbake igjen etter at G+ kom. Den gode tiden med IRC, med nerdesnakk OG dagligsnakk i god balanse. Digger det!
Forøvrig så synes jeg det er på tide at bloggen din kommer ut i lyset! Kjør på, jeg vil følge den jeg
Like or Dislike:
0 
0
Twitter er nå 140 tegn (160 om du legger godviljen til) og har sine begrensninger i formen. Bruker mer Twitter som en mennesklig nyhets aggregator på linje med RSS enn å poste så mye selv. Man kan gjerne si at Twitter kan virke noe «elitistisk» da det ofte blir mennesker som «har noe å melde» eller er aktive/proffe skribenter eller fagfolk …men litt svada blir det nå i ny og ne fra meg og da, så hvor seriøst Twitter er kan nok diskuteres.
Blogging, ja huff. Har holdt på med å sette opp en greie på Blogger, men har en liten skepsis til meg selv. Er bekymret for at jeg skal skape meg en arena der det blir mye «rants and raves» og gjerne ikke det jeg egentlig vil formidle siden jeg er ganske «opinionated» og ikke særlig konform i min karakter. Kan fort rote meg inn i noe som kan profilere meg selv på en måte jeg selv gjerne ikke setter pris på da jeg ser det som forpliketnde å opptre som en sterk meningsbærer. På den annen side kan det fort bli veldig smalt å drive med en blanding av «teknobabbel» og hedonistisk livsnytelse. :S Men surrer nå litt rundt med Tumblr.
Har slengt rundt på nett siden 1990 og før det var det litt, kremt, BBS greier som kunne føre til husarrest når gamlingen fikk telefonregningen*lol Ble introdusert nettet via marinen og UIB og fikke min første web opplevelse i 93 med Mosaic browser. I 94 ble et US Robotics modem anskaffet sammen med Netscape og et dial-up abbo med BgNett, og løpet var kjørt…
Som du sikkert forstår, så smelter du mitt gamle hjerte med dette avsnittet:
«Jeg har fått en del av livet mitt som jeg har savnet tilbake igjen etter at G+ kom. Den gode tiden med IRC, med nerdesnakk OG dagligsnakk i god balanse. Digger det!»
Det var tider det.
Like or Dislike:
1 
0
Jeg har fått en ny favoritt når det kommer til sosiale medier, men twitter blir klart nr1 under valgkampen. #valg11 http://t.co/6Ihp3RE
Like or Dislike:
0 
0
Ville bare fortelle at du enkelt kan velge hvem som skal se hvilke av dine statuser, også på fb.
Terje har nylig skrevet..10 års brudedag!
Like or Dislike:
0 
0
Hei Terje, hvis du leser kommentarene er det mange som har fortalt om det tidligere, men som jeg også har svar så er dette noe som mange ikke vet om. Da blir det jo til at man deler med alle uansett
Dessuten så tror jeg det må være litt mer komplisert enn med siklene fordi da hadde vi kanksje benyttet oss av det. Jeg har i allefall ikke sett noe sted i løpet av disse årene at jeg kan lage egne vennegrupper osv.
Jeg er ikke på facebook så jeg vet ikke hvordan det fungerer, men det fungerer i allefall veldig bra på G+
Like or Dislike:
0 
0
Åj unnskyld, jeg så ikke de øverste kommentarene, det er noe galt her. Min skyld, sorry
Terje har nylig skrevet..10 års brudedag!
Like or Dislike:
0 
0