Tenker du noen ganger over hvor stor påvirkningskraft du har? Veier du dine ord før du sier de, med tanke på de konsekvensene det kanskje medfører?
De siste to årene har jeg gått dypt inn i meg selv. Jeg har gavd i hvorfor jeg er som jeg er, og hva som egentlig gikk galt på livsveien min. Hvor kom denne usikkerheten min fra? Hva var det som gjorde at det mennesker sa til meg det tok jeg sånn til meg?
Fra jeg var liten var vekt ett problem. Eller ikke et problem for meg, eller for mange andre, men for noen. Og de informerte meg om at jeg var feit. De sa ikke direkte feit, men det var det jeg plutselig satt å tenkte om meg selv.
For hvorfor kunne jeg ikke spise mer når jeg var sulten? Hvorfor fikk jeg beskjed om å passe på hva jeg spiste, når ingen andre rundt bordet fikk det? Og hvorfor fikk jeg beskjed om at «åh så fin og slank du har blitt» når jeg ikke visste at jeg hadde vært så mye styggere før. Ei heller feit!
For noen år tilbake drev jeg barneavdelingen til JC i Asker. En mormor kom inn med barnebarnet sitt og fortalte meg høylytt at
-Du får se om du finner noe som passer. Hun er så mye større enn alle andre i sin alder at det er vanskelig for oss å finne noe som passer uten å måtte gå i dameavdelingen. bukser er helt mare. Magen er litt stor ser du!
Jeg kjente jeg kokte inni meg. Jeg så på denne flotte jenta som stod forran meg med det lange lyse håret sitt og jeg så meg selv med en gang. Det VAR meg når jeg var 10 år. Rundt som ei bolle men blid som ei sol, helt til noen slukket solen i meg.
Kom, sa jeg og så tok jeg henne med meg inn i ungdomsavdelingen og dro frem ett par Miss Sixty bukser.
Disse er det så mange jenter på din alder som ønsker seg, men de passer de ikke. Jeg legger de opp for deg så vil de sitte kjempefint!Og jeg har masse flotte topper passer kjempe fint til. Jeg var også mye større enn de andre i min klasse når jeg var på din alder, men det jevner seg ut om noen år 
Når jeg ser på deg så er det faktisk akkuratt som jeg ser meg selv på bilder fra når jeg var på din alder 
Jentungen strålte der hun stod. Så på meg og så sa hun – Men du er jo så pen!
Ja men det er jo du også! Du er kjempe pen!
Jeg hadde henne som fast kunde det året jeg jobber der og noen måneder etter at jeg hadde fått guttungen kom hun bort til meg i en matbutikk og lurte på om jeg kjente henne igjen.
Selvfølgelig gjør jeg det, sa jeg. Det smilet der glemmer jeg aldri. Hun viste meg de nye buksene sine og jeg hilste på veninnen hennes. Hun synes det var så dumt jeg ikke jobbet lenger men hun var veldig flink hun som var der nå og.
Hun minnet meg sånn om meg selv, skravlet i vei, kjempe sosial og blid som ei sol.
Jeg tenker ofte på om hun har opplevd de samme tingene som meg etterhvert som hun vokste opp. Mormoren hennes fikk jeg stoppet, men hva med alle de andre som spyr ut av seg uten å tenke over konsekvensene? Gutter som skal tøffe seg for kompisser som ikke synes hun er like pen som de synes. Voksne som er slitne og lei og som forteller henne at skravlingen hennes gir dem vondt i hue, når hun har noe engasjerende å fortelle. Osv osv.
Jeg er høyt og lavt, over engasjert hvis jeg tror noe kan skape noe godt, og med et strålende humør, som regel.
De nærmeste vet at jeg har tunge stunder, har slitet med spiseforstyrrelse og har et dårlig selvbilde. Men omverden ser for det meste på meg som en sprudlende og glad jente/dame. Leserne på bloggen min ser også den andre siden av meg. Den delen av livet mitt ikke er så bra og som jeg både har skapt selv ved å ta de valgene jeg har tatt, og som har blitt skapt av andre som har dyttet mørke tanker i hodet mitt.
Hvorfor valgte jeg å dele også den delen av meg selv på bloggen? En dag fikk jeg en lekse servert av en person som jeg trudde likte meg.
-Du tror du er så mye bedre enn alle andre. Du ønsker at verden skal dreie seg rundt deg. Du tar ikke hensyn til alle andre, og de må følge det du sier. Du tror du er så perfekt.
Tankene begynner å svirre i hodet mitt. Er det det inntrykket jeg gir av meg selv? At jeg mener at jeg er perfekt? Samtalen gikk og gikk og jeg prøvde å bare ta i mot det som kom, selv om jeg kjente at jeg så meg selv utenfra og ble skremt.
Jeg har skrevet om den episoden tidligere her. Det jeg ikke skrev om den gangen, var hvordan det påvirket meg. Hvordan det i ettertid skapte en usikkerhet i meg som gjorde at jeg gav litt opp.
«Du skal ikke tro at du er noe»
Den første setningen fra Janteloven har fulgt meg hver dag etter den dagen der.
Jeg ble flau over meg selv og over at jeg hadde fremstått som en person som trudde jeg var noe. Det var ikke det inntrykket jeg hadde av meg selv og det sjokkerte meg at det var det innrykket jeg leverte utad.
Jeg var midt i etableringsfasen, hadde satset alt jeg hadde og mer enn det på noe jeg trudde på fordi jeg trudde på meg selv, og så skjedde dette. Jeg mistet troen.
For meg har det alltid vært så viktig hva andre mener. Hva andre syns om meg. Derfor lar jeg meg også påvirke av hva andre sier og tar ting til meg. Jeg begynner å tro det folk sier om meg og til meg.
Så hvis noen forteller meg at jeg ikke duger til noe så tror jeg på det også.
Hvorfor det er slik det vet jeg ikke, men det jeg vet er at jeg har fått en sønn som er helt lik meg. Han blir fort lei seg og bekymrer seg alt for mye. Men han er også like omsorgsfull og har det samme strålende humøret som meg.
Når han kommer inn i rommet og fjeset hans lyser opp med verdens største smil så må man bare bli i godt humør.
Det ønsker jeg å ta vare på. Jeg ønsker å bekytte han mot janteloven og jeg ønsker at han skal vite at han er betydningsfull. Jeg ønsker å bekytte han mot de som ikke tenker over konsekvensene når de snakker.
Ved å fortelle han hvor mye det smilet betyr for meg så vil han få vite at han betyr noe for meg. Ved å fortelle han om hvor fantastisk han er og hvor flink han er til å ta vare på andre, så vil han se på det som en god egenskap som styrker han.
Det å vite at vi betyr noe, for noen er en av de tingene som holder oss oppe på dårlige dager.
Vi har muligheten til å påvirke mennesker rundt oss på en positiv eller negativ måte, og det tror jeg vi må bli mer bevisst på.
Det 100 stykker bygger opp hos en person, ved å fortelle personen hvor vakker hun/han er, kan EN rive ned ved å kalle personen stygg!
Relaterte innlegg:
Utrolig vakkert, Ane, jeg sitter her med tårer i øyne nå…
Like or Dislike:
0 
0
Dette er beviset mitt om at verden er fyllt med vakre mennesker, vi må bare hjelpe hverandre å forbli vakre og stolte over oss selv, helt til vi blir voksne
At hvis vi gir hverandre positiv energi så vil vi kanskje takle mer motstand? 
Like or Dislike:
0 
0
Vær stolt over hvem du er. Og innse du, som alle andre, at verden din faktsik dreier seg om deg! å framstå som positiv og pågående virker kanskje truende på andre, men finn de menneskene som aksepterer at du er sånn så kommer du langt. Har nå lest et par innlegg av deg (ja, to.. og har kommentert begge!!?!) og kan allerede gi den en liten dunge komplimenter:
1. jeg liker måten du skriver på, det er ikke amnge som skriver så engasjerende som du
2. du har perfekt hår!
3. du er ei motiverende jente
4. med sunne holdninger og sterke meninger kommer du til å være en flott mamma!
5. du når målene dine og det er imponerende!
6. brunfargen du får i sola er vakker!
og sist men ikke minst! Du er ikke bare noe, du er deg! og du skal vite at du er fantastisk hver dag! og at du er den viktigste personen i ditt liv. for uten at du er det for deg, kan ikke sønnen din arve sunne holdninger til seg selv fra deg!
Like or Dislike:
0 
0
Tusen takk for en kjempe motiverende kommentar SoRi
Flotte komplimenter jeg skal lime opp på kjøleskapet og lese på når jeg føler meg dum og teit.
Like or Dislike:
0 
0
Så utrolig bra dette innlegget var!
Jeg må si at jeg har et utrolig godt inntrykk av deg…Du har absolutt ikke gitt meg inntrykket av at du tror du er bedre enn noen andre.
Og denne historien om deg og den nydelige jenta du møtte var veldig fin! Jeg er sikker på at du forandret livet hennes til det bedre… Kanskje det var DU som klarte å gi henne bedre selvtillitt!
Stå på videre og vær den du er!
Like or Dislike:
0 
0
God morgen Nina, og tusen takk for koselig tilbakemelding.
Jeg har vel egentlig bestemt meg for at jeg ikke skal bry meg om disse «negodillene» som alltid vil ha noe negativt å si om andre.
For jeg vet at det er personer som vil si at jeg skryter når jeg forteller om den jenta som ble så glad fordi jeg så henne slik hun burde blitt sett. Men da får de heller gå inn i seg selv og se hvordan de bruker energien sin. Hvordan har de oppført seg mot mennesker de har truffet på sin vei? Hvor mange ganger har de sagt «god morgen» til forbipasserende eller til busjåfører som sitter litt sure på jobb?
Nei hvis jeg skal fortsette å leve i dette samfunnet må jeg gjøre det ved å være meg selv. Så får jeg heller få på meg at jeg er gal, snakker med fremmede og bryr nesa mi oppi ting som jeg mener er verdt å bry nesa oppi.
Det dårlige selvbildet mitt og frykten for å ikke bli likt har holdt meg tilbake og nå er jeg utslitt av å prøve å være den som jeg tror alle andre ønsker at jeg skal være. I stedenfor at jeg skal føle meg mislykket fordi jeg ikke fikk til bedriften min, så skal jeg heller fremme de gode tingene ved meg og bygge videre på disse.
Hva er egentlig viktigere? Å ha bygget seg opp et klesimperiet eller å ha påvirket mange menneskers hverdag til å bli litt hyggeligere? Jeg tror nummer to.
Nå er jeg klar for den herlige jobben min og smile godt humør inn i alle kundene som kommer innom. Det er DET jeg er god på og ingen skal ta fra meg smilet mitt igjen!
Like or Dislike:
0 
0
MÅTTE BARE SITERE UT AV TEKSTEN DIN DET JEG KOMMENTERER :
«For noen år tilbake drev jeg barneavdelingen til JC i Asker. En mormor kom inn med barnebarnet sitt og fortalte meg høylytt at
-Du får se om du finner noe som passer. Hun er så mye større enn alle andre i sin alder at det er vanskelig for oss å finne noe som passer uten å måtte gå i dameavdelingen. bukser er helt mare. Magen er litt stor ser du!
Jeg kjente jeg kokte inni meg. Jeg så på denne flotte jenta som stod forran meg med det lange lyse håret sitt og jeg så meg selv med en gang. Det VAR meg når jeg var 10 år. Rundt som ei bolle men blid som ei sol, helt til noen slukket solen i meg.
Kom, sa jeg og så tok jeg henne med meg inn i ungdomsavdelingen og dro frem ett par Miss Sixty bukser.
Disse er det så mange jenter på din alder som ønsker seg, men de passer de ikke. Jeg legger de opp for deg så vil de sitte kjempefint!Og jeg har masse flotte topper passer kjempe fint til. Jeg var også mye større enn de andre i min klasse når jeg var på din alder, men det jevner seg ut om noen år Når jeg ser på deg så er det faktisk akkuratt som jeg ser meg selv på bilder fra når jeg var på din alder
Jentungen strålte der hun stod. Så på meg og så sa hun – Men du er jo så pen!
Ja men det er jo du også! Du er kjempe pen! »
FANTASTISK MÅTE Å TAKLE EN SLIK SITUASJON PÅ. IMPONERENDE. SNAKK OM Å SNU EN KJEMPENEDTUR FOR EN LITEN JENTE TIL SKIKKELIG OPPTUR. HURRA FOR SÅNNE SOM DEG
Like or Dislike:
0 
0
Tusen takk for hyggelig tilbakemelding Linda
Jeg tror ikke jeg tenkte så mye over det jeg gjorde der og da, men jeg ble veldig bevisst på det i ettertid. Det er også en av grunnene til at jeg fortsatt er i klesbransjen. Mange tenker ikke over det, men når man hjelper noen til å finne klær som er flatterende så gjør det mennesker litt gladere og litt mer tilfreds med seg selv. Og hvis man prøver å gi folk komplimenter og være hyggelige bare for å være hyggelige og ikke for å tjene noe på det, så gjør man livet litt bedre for noen andre 
Like or Dislike:
0 
0
Hvor er du? Jeg har lyst til å gi deg en klem!
Historien om jenta i butikken var så god, og et godt eksempel på hvor lite som skal til for å gjøre en forskjell! Det må vi aldri glemme, det skal så lite til.
Jeg mister også skrive-selvtilliten min noen ganger. Da tenker jeg at det er på tide med en pause, det har blitt for mye når tankene ikke strekker seg framover, men bakover og innover i meg selv. Hvis det jeg skriver ikke er forankret i meg selv, blir heller ikke tekstene bra, det går ikke å presse fram en bra tekst, den må komme av seg selv.
Jeg tror at ærligheten din gjør at mange av leserne dine blir berørt, selv om kommentarene ikke er mange, kan det like gjerne være tegn på at folk blir berørt som det motsatte. Kanskje ordene blir borte hos leseren?
Husk at negative kommentarer, av den typen du skriver om, kan bunne i misunnelse og si mer om selvbildet til kommentatoren enn om hvordan du framstår. Det kan mer si noe om den andre enn om deg. Likevel, en skal ikke avfeie kritikk med misunnelse, men noen ganger kan det være det.
Klem til deg fra meg.
Like or Dislike:
0 
0
Tusen takk for koselig tilbakemelding Lammelåret
Jeg tror du er inne på noe viktig når det kommer til kritikk. For vi trenger innimellom å se oss selv utenfra, og lære av det andre ser og ikke avfeie negativitet som misunnelse alltid. Samtidig er det mange mennesker som bør feie for sin egen dør før de uttaler seg om andre.
Når noen unner andre vondt, da er det på tide at de går inn i seg selv og spørs seg selv om hvordan de ble slik. Hvor det hatet de føler kom fra.
Det har vært godt med noen dagers skrivepause og kjenner jeg er klar for ferieuken i samarbeid med bloggen
Like or Dislike:
0 
0