En bruksanvisning om hvordan vi kan se andre mennesker. Hvordan vi kan påvirke hverdagen til de rundt oss, og hvordan vi kan lære andre den muligheten de har ved å gjøre det samme. 

Norge er kåret til verdens beste land å bo i av FN. Likevell er vår mentale helse i ferd med å bli en av våre største helseutfordringer, og vi er slett ikke verdensmestre i å gi barn og unge den bekymringsløse oppveksten de fortjener. 

I en UNICEF-undersøkelse fra 2007 kom Norge på delt sisteplass bland OECD-landene når det gjaldt barns trivsel og velferd.

Dette er noe av den faglige bakgrunnen for UNICEF Norges storsatsning på prosjektet «Du kan være den ene». Vi må rett og slett vise mer omtanke.

Det handler om kommunikasjon mellom voksne og barn, foreldre i mellom, foreldre og klassekontakter, klassekontakter og skole. Det handler om nabokona som bryr seg, om mamma’n som ser hvordan vennen til sønnen sliter, om de som bare rett og slett velger å se barna våre.

Ja for det er våre barn. Vi er et samfunn og som samfunn bør vi ta vare på hverandre. Det er ikke alltid at smerten er synlig utenpå, men ved å være tilstede og vise omsorg vil smerten komme når vi spør hvordan de har det. 

Magne Raundalen (barnepsykolog) sier:

 -Dersom vi ikke bygger sterke lokalsamfunn med ansvarsfulle voksne for barn, må vi fortsatt nøye oss med et halvert barnevern. Kort og godt fordi det offentlige barnevern er totalt avhengig av at vi fungerer.

De som i dag har opplevd å ha blitt reddet av «den ene», de ser også nåtidens barn på en annen måte. De gir arven videre slik at det de har opplevd kan komme noen andre tilgode.  Man skal ikke redde verden, man skal bare være der når enkeltpersoner trenger å bli sett.

Hva kan du gjøre?

På samme måte som en del faktorer utgjør en risiko er, er det også noen som virker forebyggende. Positive faktorer som har vist seg å beskytte mot utvikling av psykiske lidelser, er blandt annet:

• å vokse opp med resurssterke foreldre som har en varm, støttende og konsekvent oppdragerstil.
• Å få god sosial støtte fra venner og familie i perioder med belastninger og negative livshendelser.

Det å si noe positivt til et barn kan bety så utrolig mye.  Lær deg navnet på barna i nærmiljøet og bruk det i en positiv setning. -Så fin du var på håret i dag henriette. Eller  -Så flink du er til å sparke fotball Jonas.

Når jeg var 8 år, var jeg ganske så usikker på meg selv. Min beste veninne var kjempe nydelig og fikk masse oppmerksomhet pga nettopp dette. En dag vi var ute å lekte i snøen kom det to eldre gutter forbi oss.

 Han ene stoppet opp og så på meg og sa: -Du kommer til å bli kjempe pen når du blir stor.

Jeg var verdens lykkeligste jente den dagene der, og jeg har dratt frem de ordene mange ganger når jeg har følt meg stygg og feit.

Jeg har også  hatt min egen «den  ene» Min hverdagshelt het Georg.  Han var en eldre mann som hadde mistet konen sin noen år tidligere og i ensomheten fant trøst hos oss ungene i nabolaget. Jeg husker ikke hvem som introduserte oss, men jeg og han fant tonen med en gang. Mamma jobbet en del sent og jeg begynnte å gå hjem til Georg etter skolen. Han fortalte meg fine historier, vi spillte kort, så på gamle filmer fra når han og kona hadde vært på Grand Canaria. Spesiellt morsomt var det når han spilte filmene baklengs. 

Jeg husker hvordan han var der på de tunge dagene. Dagene hvor jeg hadde blitt kallt for feita eller tjukkebolla.  Når unger løp etter meg og kastet snøball kom han ut og kjefta på dem, og så fikk jeg kakao. Han var der for meg de timene før mamma kom hjem fra jobb. Før hun kunne holde rundt meg og fortelle meg at jeg var kjempe fin akuratt slik jeg var.  På den tiden fantes det ikke noe SFO og vi måtte klare oss selv. Jeg hadde ikke klart meg uten Georg, han var den ene for meg.

Det er på tide at vi lager vår egen bruksanvisning og tar tak i et samfunn hvor mange faller utenfor.

Leder i Foreldreutvalget for grunnskoleopplæringen (FUG) har noen råd som jeg mener bør bli en en bruksanvisning:

Vær aktivt opptatt av egne barn og deres venner og omgangskrets.

Se barna som individer, lær deg navnene deres.

Vær en god voksenperson som er trygg og til å stole på.

Ha respekt for barna og vis at du tar dem på alvor.

Gjør ditt for at ingen faller utenfor, skal gode fellesarenaer og opplevelser.

Ta ansvar når det kreves.

Jeg skulle ønske alle kunne få høre det jeg har hørt i dag, men nå har jeg i allefall fått formidlet det viktigste.  Følg med på www.denene.no for å se om folkemøte blir holdt i en storby nær deg.