Siste innlegg fra «Debatt»
Er bipolar den lette løsningen?
Jeg vet dette kan skape en debatt, men jeg synes det er en viktig debatt, spesiellt for de ungene jentene som vokser opp i dag, som vil kjenne ett enda større press på seg enn vi gjør. Et press som fører til at lykkepiller eller bipolar diagnose, kan bli den enkle løsningen. Det å ha det vondt inni seg og være deprimert er alvorlig og det bør behandles, men at man skal få en så alvorlig diagnose fordi man har kommet på feil spor i livet er katastrofalt.
.
Jeg synes halvparten av befolkningen går på lykkepiller, og det er alt for mange som skylder på bipolar i mine øyne. Diagnosen settes alt for raskt og gradene av betegnelsen gjør at mange blir fanget inn i en diagnose som gjør dem sykere enn de egentlig er. Jeg har på følelsen av at det er veldig mange unge mennesker som liker å skylde på en sykdom de har lest om i stedenfor å bare innse at livet ikke alltid er rosenrødt. Det betyr også at sykdommen Bipolar nå assosieres med mennesker med depresjon og ikke den genetiske manisk-depresiv sykdommen den i hovedsak er.
Jeg var også høy og depresiv om hverandre, når jeg var tenåring, men hello, det er faktisk en del av det å være tenåring. Det å ha gode dager og dårlige dager er en del av livet.
Når jeg var innlagt og i samtaler med behandleren min var det veldig viktig for meg og for han, at min personlighet ikke skulle forveksles med symtomer på en bipolar lidelse. Kreativitet og engasjement skal ikke være en grunn til at man skal gå på medisiner resten av livet, heller ikke lavt stemningsleie på bakgrunn av dårlige erfaringer som gir depresive tanker om selv selv og livet.
Det er viktig å sette ting i perspektiv og innse at mye er en del av livet og ikke en del av en sykdom.
Hvis man søker etter depresiv eller depresjon kommer det opp haugevis med blogger fulle av dårlige dager, og et liv dem kjemper om å komme seg videre fra. Jeg tror ikke at alle disse har tullet seg inn i en sykdom fordi det gir dem en trygghet, men at noen av dem har det, ja det tror jeg. Det er liksom så greit å få en diagnose og kunne beholde denne. Ha en forklaring når folk lurer på hvorfor man tilbringer så mange timer i sengen og synes synd på seg selv.
Å leve med sykdommen i nær familie.
Det ble noen samtaler rundt dette når jeg var innlagt og det er ikke fordi jeg ikke vet hva jeg snakker om. Jeg har vokst opp med bipolar i familien min. Den «orginale» typen Bipolar som er genetisk. Jeg har blitt formet på bakgrunn av hvordan sykdommen er og hvordan den påvirker noen man er så ekstremt glad i. Hvordan det er når medisinene fungerer og hvordan det er når de ikke fungerer.
Det er 10 år siden jeg begynnte min forrakt mot den utviklingen vi har i Norge (og sikkert i andre land også) når det kommer til utberedelsen av Bipolar. Hvordan mennesker som lider av en depresjon får diagnosen. Hvordan beskrivelsen av det å være Biopolar hviskes ut og blir mer diffust.
Depresjon en ting og Bipolar en annen, og jeg synes det er helt forferdelig at vi lar en så alvorlig sykdom bli banalisert fordi vi putter inn andre lidelser i den samme diagnosen.
Selv om du har en tilbakevendene depresjon så kan du bli frisk. Det kan du ikke hvis du er Bipolar. Da er du nødt til å gå på medisiner for resten av livet. Man kan ha et fungerende liv selv om man har Bipolar på samme måte som man kan ha et fungerende liv selv om man har fått Diabetes. Men for mange blir sykdommen noe som preger livet og som gjør livet veldig vanskelig å leve.
Fordi dette er en alvorlig sykdom som man ikke kan bli frisk av, synes jeg det er på tide at alle andre typer depresjoner blir holdt utenfor.
Jeg synes det er på tide at leger ikke gir diagnosen bipolar til de som ikke er bipolar, slik det orginalt var, selv om det er blitt akseptert i helsevesenet at man gjør det.
Du som kan bli frisk bør få den hjelpen du trenger til å komme deg tilbake i normalt sinnstemning. Du bør få snakke med psykolog, bearbeide de tingene som bør bearbeides og komme deg ut i frisk luft og gi kroppen din fysisk aktivitet.
Å være være psykisk syk betyr ikke at kroppen din trenger å være i koma.
Det er sinnet det er noe galt med, ikke kroppen. Det er tankene man har som skal jobbes med, fikses. Hvis man ikke får bearbeidet de tingene man må få bearbeidet ved å snakke med en psykolog blir man heller aldri helt frisk, men når man kan bli frisk er det ikke da viktig at man blir det?
For hvis du gjemmer deg bak en diagnose du egentlig ikke skulle hatt, så er det jo bare deg selv det går ut over, eller?
Ærlighet varer lengst. Alltid.
Er det en ting jeg er stolt av med meg selv, så er det at jeg alltid er ærlig. Utenom til meg selv. Men det er en helt annen bloggpost!
Jeg er ærlig om hva jeg føler, hva jeg tenker og hva jeg gjør. Grunnen til at jeg er ærlig mot andre, er er at jeg alltid skal ha muligheten til å stå for det jeg gjør og sier uten at det skal brukes i mot meg. Mange har et behov for å klandre andre når noe ikke går helt etter planen, fremfor å se litt på seg selv og hva de selv har sagt og gjort og ment om situasjonen. Dette gjelder både når det kommer til forhold, prosjekter i jobbsamenheng, venner osv.
Spesiellt når det kommer til nye bekjentskaper eller når man dater synes jeg ærlighet er noe av det viktigste. Hvis man ikke er seg selv og viser hvem man er hva er ellers vitsen?
Jeg har tidligere skrevet om nettdating og dette med ærlighet, (hvem er DU på nettet, er du deg selv?) og jeg føler at jeg ikke kan gjennta meg selv nok ganger når det kommer til dette. Det er så mange der ute som prøver å utgi seg for noe de ikke er, eller tilpasse seg en annen sine ønsker for å bli elsket.
Poenget når man leter etter noen å dele livet med, må jo være å treffe en person som liker en akkuratt slik som en er?
Hvis du er ute etter å treffe en å dele livet med så er det mitt første og viktigste råd:
Vær deg selv, stå for den du er og finn noen som er ute etter de samme tingene som deg.
Aksepter at ting ikke går som du håper, og ikke hold fast ved en person bare fordi du har så veldig lyst til at det skal klaffe. Vær ærlig med deg selv hele tiden og lytt til det den andre sier.
Klaffer det ikke så er det viktig at du har vært ærlig om hva du føler underveis.
Hvis noen i ettertid er bitter og prøver å «ta» deg på at du er falsk eller uærlig, så vet du at det ikke stemmer, og den følelsen er faktisk veldig veldig god. Ingenting er verre enn å late som om man har følelser man ikke har og føre noen bak lyset.
Man kan ikke alltid gi mennesker det de ønsker.
Det gjelder både i vennskap, kjærlighet eller når det kommer til barna. Noen ganger vil man gjøre ting som sårer andre mennesker, selv om man prøver å unngå det.
Er du ærlig mot andre om hvem du er? Og er du ærlig mot deg selv?
Siste innlegg fra «Mitt liv i bloggform»:
Lille speil på veggen der, og desverre shopping.
I dag har Linda postet ett innlegg som jeg kjenner meg veldig igjen i. Nemlig «Det må være noe galt med speilet mitt». Anbefaler deg å lese det innlegget.
I dag er mitt speil ganske så snilt med meg, på tross at jeg skal ut på noe jeg egentlig ikke har lyst til. Nemlig shopping! What?! Hun må ha blitt gal, tenker du sikkert. Men når man egentlig ikke har råd eller lyst, så er det ikke noe gøy å gå på shopping.
Jeg har nemlig en koffert på avveie og selv om jeg ikke fikk panikk i begynnelsen, begynner jeg å kjenne angsten litt nå.
Christian Louboutin skoene mine, favoritt dongri jakken min fra Benetton, dior sminken min, de nye favorittskoene jeg fikk billig men som jeg kunne bruke til alt, for ikke å snakke om alt det lekre undertøyet mitt fra Change!
De dyre tingene er de jeg savner mest, de tingene som jeg har spart til og som jeg ikke bare kan gå i butikken å kjøpe på nytt. Skikkelig irriterende er det, selv om det bare er ting.
Jeg har ikke tenkt på disse tingene i en måned fordi det forståerlig nok har vært andre ting som har opptatt tankene mine etter smellen. Men nå har jeg faktisk noe spennende jeg skal ut på i helgen og jeg ønsker å ta meg best mulig ut. Så nå må jeg ut på bukse og sko jakt. Yuck! 
Favortittt koseplagget/selvtilittsplagget var heldigvis hjemme, så det har jeg dratt på meg i dag når jeg skal få på ansiktet før byturen. Jeg bare elsker dette plagget pga fargen og den løse passformen. Jeg blir rett og slett i godt humør av å ha det på meg, og innbiler meg selv at jeg er i varmere strøk. hehe
Før og etter sminke bildet: (nei jeg er ikke helt usminket på nr1, foundation og øyenbryn er i box)
Nå er det bare å få på seg noen klær og komme seg avgårde til byen. Og håpe at den gode følelsen jeg i dag har når jeg ser meg selv i speilet fortsetter også når jeg kommer meg ut.
Hvordan følelse har du for deg selv i dag?
Happy-Bok: Slik gjorde jeg en dårlig dag bedre.
I dag har det vært en litt tung dag. Jeg er ikke flink til å slappe av uten å få dårlig samvittighet. Merker også at det skal utrolig lite til før sinnstemningen daler og det vil jeg absolutt ikke ha noe av.
Jeg vil ikke la meg suge inn i negative tanker og lyst til å bare ligge i sengen å synes synd på meg selv.
Så da satt jeg meg ned å så på gamle bilder på en gammel fotoknudsen konto, som får meg til å smile.
Disse bildene over er tatt en periode av livet mitt jeg husker lite av, (fordi jeg hadde gått inn i ett slags koma og bare ekisterte og gjorde det jeg måtte ) og derfor er det ekstra godt å se meg selv og guttungen smile.
Alle disse bildene og masse flere, har jeg nå bestillt på papir og så skal jeg lage meg en happy-bok. I tillegg til bildene fra nettet, har jeg også en eske full med enda eldre bilder, brev, konsertbilletter osv. Alt skal inn i denne boken som jeg nå gleder meg til å lage.
En bok full av gode minner som viser meg at jeg på tross av mange dårlige erfaringer og opplevelser også har hatt mange gode.
Jeg vet det kommer til å bli noen tøffe tak når jeg setter i gang med bearbeidelsen av ting som skal bearbeides, så denne boken tror jeg vil komme godt med i årene fremover.
Hva gjør du for å komme i bedre humør?
Siste kommentarer: