Du kan mer enn du tror!

Hvordan har det seg at noen lykkes mer enn andre? Hva er det som gjør at de får resultater hvis de bestemmer seg for det, mens andre prøver og prøver uten å få det til? Er det fordi de er smartere? Ofte nei. Det handler ikke om hvor mye de kan fra før, men hvor villig de er til å lære og hvor smart de tenker. 

huqtqrlu2gce7sidqmvm

Hva er å tenke smart?

Etter å ha være en av de som aldri fikk til målene hun satt seg, har jeg oppdaget viktigheten ved å tenke smart.

Å tenke smart handler om å gjøre 3 ting:

  • Lytte til andre som har lykkes.
  • Gjøre den beste innsatsen du kan.
  • Ha troen på deg selv.

Det viktigste du kan gjøre når du skal tenke smart er å ha troen på deg selv. Du kan ha så mye lyst på ting som du bare ønsker deg, men hvis du ikke innerst inne har troen på at du skal lykkes så vil du ikke gjøre det. Å tenke smart er å be sabotøren vi ofte har i oss, ryke og reise!

Når guttungen fikk karakterene sine til Jul hadde han en 3’er i samfunnsfag. Siden han hadde en 5’er i noe annet, veide det opp sånn at snittkarakteren ble 4. Det er jo helt supert spør du meg, men samtidig vet jeg hvilken kapasitet han sitter inne med. Jeg vet hvilken innsats han har gjort og hva slags innsats han kan gjøre.  Jeg visse at jeg måtte sette i gang med en liten motivering og dra frem noen av verktøyene jeg bruker på meg selv og på kundene mine.

Rett motivasjon gir resultater!

Å motivere han handler om å la han få se sitt eget potensiale uten at jeg påpeker det. Det handler om å ha fine samtaler om hva vi har kapasitet til og sammen finne gode arbeidsmetoder for å utnytte den kapasiteten maks. Han kommer selv med forslag på hva han kan gjøre og han spør meg om råd for gode verktøy som kan hjelpe han nå målene han setter seg.

Gjennom oppveksten hans har det vært viktig for meg at han skal ha et helt annet utgangspunkt enn jeg hadde. Han skal ikke ha den kritikeren som sitter på skulderen og forteller han hvor dum han er, fordi noen en gang har sagt noe negativt om han. Han skal ha en styke i seg selv om at alt er mulig. Jeg ville gi han den gaven jeg selv ikke innså at jeg hadde, når jeg var på hans alder.

cb8d3e00b777e7214bf027fa8d3e19af

Denne uken hadde han  prøve i  samfunnsfag. Vi lagde en plan og jeg kom med noen forslag for god arbeidsteknikk, blant annet å skrive ned de viktigste punktene for hånd, slik at hjernen fikk sugd det til seg på en mer solid måte. I tillegg så er vi enige om at hjernen har mye mer kunnskap enn vi tror, og hvis vi ikke kan noe, så er det bare å kjøre på og la hjernen få leke seg og se hva som kommer ut.

I dag kom han hjem med 5’er!

17.5 poeng av 20! Jeg er sprekkferdig stolt av han!  

Et par av svarene hadde han blitt helt blank på, men da bare slappet av og lot kunnskapen komme. Jaggu fikk han ikke rett på de to! Det viser bare hvor mye mer kunnskap vi har enn vi tror, så lenge vi har lest gjennom ting en gang eller to. Det ligger der i hjernen og bare venter på å bli brukt en gang, hvis hjernen får lov.

Mental helse burde være et eget fag!

Jeg skjønner ikke hvorfor skolene i Norge ikke har Mental helse, som eget fag. Når ungene våre skal ut i det krevende samfunnet vi har skapt, bør de være bedre styrket mentalt.

Konflikthåndtering, selvfølelse, selvinnsikt, motivasjon, mindfullness. Slike ting burde absolutt vært en del av skoleplanen i mine øyne!

Er du ikke enig??

Ha en fantastisk helg der du er!

<3 Ane

 

Er det sant? Det du skriver på bloggen din, har du opplevd de tingene?

Det har vært noen heavy dager etter at jeg postet #jegharopplevd innlegget mitt. Mange har tatt kontakt med deling av sine tanker etter å ha lest blogginnlegget. Svært få offentlige, svært mange privat. Noen kjenner seg igjen og skammer seg. Noen er sjokkert over at jeg har opplevd de tingene jeg har opplevd. De fleste spør bare «Er det sant? Det du skriver på bloggen din, har du opplevd de tingene?» Det virker kanskje som om det er oppdriktet for å provosere, men det er ikke det. Og jeg, jeg er takknemlig for de opplevelsene også!

verdien

Viktigheten med selvinnsikt.

Noen sperrer opp øynene når jeg forteller hvor takknemlig jeg er for alt jeg har opplevd i livet mitt. Spesielt etter at de har lest siste innlegg. Hvordan kan jeg være takknemlig for all den dritten som livet har gitt meg? Selv sitter de kanskje med en enorm bitterhet på bakgrunn av hva de selv har opplevd.

Å se andre lykkes når man selv ikke lykkes gjør noe med en, selvfølgelig. Jeg har full forståelse for de som gir opp. Som ikke orker å leve med skammen livet i dag ofte fører med seg. Leve med konkurransen livet bringer. Leve med kravene. De skyhøye kravene.

Hvordan kan man være takknemlig for et tøft liv med psykiske lidelser som man skjulte så godt man kunne? Et liv hvor man latet som om ting var greit bare for å overleve? Fordi det har gitt meg selvinnsikt og en dypere forståelse for hva jeg faktisk KAN klare.

For meg er livet som det var, et tilbakelagt kapittel. Jeg skal aldri tilbake til et liv hvor andres betingelser og rammer bestemte hvordan jeg skulle leve. Hvor kreativiteten min ble kneblet fordi det var tryggere å være «normal» enn å være meg.

mittliv_anehagen_zumba

Jeg er enormt stolt av den jeg er, selv om det tar meg vekk fra det som blir sett på som «normalt» hos andre.

 

Selvinnsikten har gjort meg bevisst på hvem jeg er og hva jeg trenger. Det har også åpnet synet mitt til hvor mye jeg selv bestemmer om hvordan livet mitt skal være. Jeg har prøvd å leve som jeg vil tidligere, men fordi jeg fortsatt hang fast i de fastsatte reglene og frykten for å ikke være bra nok, så klarte jeg aldri lykkes.

Bedrifter gikk ad undas, nettverksmarkedsføring ble bare med snakket. Jeg ville så gjerne, men fikk ikke til.

Før nå. Nå ser jeg at ved å ikke gi opp, men å justere og skape videre får ting til. Det gir resultater.

Jeg henger ikke lenger fast i folk som ikke ser ting som jeg gjør. Jeg bryr meg ikke om hva andre måtte tenke, føle eller tro.

Jeg har hoppet over bekken og lagt livet mitt slik det var, bak meg. Nå menger jeg meg med folk som er positive og engasjerte og som står på for sine drømmer og sine livs endringer.

Det gjør ingenting om du sitter i pysjen fortsatt når klokken er 17:00 når du har hjemmekontor.

Det gjør ingenting om du sitter i pysjen når klokken er 17:00, eller ser ut som et lykketroll på hue, når du har hjemmekontor.

Jeg lar meg inspirere av mennesker som er seg selv, som har troen på noe og som viser resultater på det de gjør. Som gjennomfører og ikke bare snakker, men handler.

Og jeg sitter ikke bare å tenker lenger jeg heller. Jeg skaper en endring i livet mitt ved å faktisk gjøre noe mer enn jeg har gjort før. DET er den største endringen ved meg. Jeg får ting gjort, selv om det noen ganger tar litt lengre tid, eller ikke er prioritert, så fullfører jeg To Do listene mine, og ting ordner seg!

Det gjør heller ingenting at kontorpulten er full av esker som skal sorteres og ryddes på plass i gangen. Kreativiteten kommer først, alltid!

Det gjør heller ingenting at kontorpulten er full av esker som skal sorteres og ryddes på plass i gangen. Kreativiteten kommer først, alltid!

Så mye bra tross av.

Det er så utrolig mye bra i livet mitt, på tross av alt som er vanskelig og det setter jeg så utrolig stor pris på. Det dukker opp nye muligheter hele tiden og når disse mulighetene passer det nye livet jeg skaper meg så griper jeg de.

Nå gleder jeg meg til en fantastisk sommer med bedre økonomi og bedre følelser. Fordi jeg fortjener det, og fordi jeg er villig til å jobbe for det!

Nyt dagen, den er din, og det er du som bestemmer hvordan den skal være! <3

Jeg har opplevd -om sex, fyll og faenskap!

Du har mest sannsynlig fått med deg #hashtag #jegharopplevd. Jeg er litt treig på #some i disse dager, og oppdaget ikke hashtagen før noen hadde tagget meg på twitter i en #jegharopplevd twittermelding. Noen har kanskje blitt overrasket over alle de tingene vi kvinner har opplevd av mobbing, seksuell trakasering, voldtekt etc. Andre har kjent seg igjen og ikke blitt overrasket i det hele tatt. Jeg er en av de. Jeg er ikke sjokkert i det hele tatt. Trist over å se hvor mange som har like opplevelser som meg, men ikke sjokkert. Her får du noen av mine opplevelser:

nei_sex

#jegharopplevd:

#jegharopplevd å vært i et samboerforhold med fysisk og psykisk vold – og i ettertid få høre at det bare var løgn fra min side, så mange ganger at jeg nesten trudde på det selv.

#jegharopplevd å bli overfalt av en medruss på vei hjem fra russetreff og «reddet» fra en annen medruss som «tok vare på meg» men som senere prøvde seg på meg og forventet at jeg skulle gi han sex fordi han hadde reddet meg fra voldtekt.

#jegharopplevd utallige ganger at menn ikke tar nei for et nei men bare skal ha den utenpå eller litt inni – ikke helt.

#jegharopplevd å våkne av at kompisen til typen min (som jeg selvfølgelig har kranglet med) har sex med meg etter et nachspiel hos meg, og etter å ha dyttet han vekk og ut av leiligheten får høre at jeg var heeeelt med på det. I flere år fikk jeg fyllemeldinger fra fyren om på treffes å kooose oss igjen. Nummeret hans ble lagret som «Voldtektsmann» så jeg ikke skulle måtte sende «hvem er du? Har ikke lagret nummeret ditt» igjen og igjen.

#jegharopplevd å bli så lei av det timeslange maset om å ha sex, at jeg til slutt bare lar han få viljen sin og går ut av meg selv mens han styrer på.  Og angrer meg ihjel etterpå fordi det tross alt var noe jeg egentlig ikke ønsket.

sad-woman

Den verste opplevelsen når det kommer til sex for meg:

Den verste opplevelsen jeg har hatt er å våkne opp naken uten å huske noen ting, med en lapp ved siden av sengen hvor det stod «takk».  For meg som egentlig er «prippen» når det kommer til sex, var dette for mye å takle.  Da rant begeret over for min del. Og noen ganger så er ting så galt at det faktisk er godt for noe.

Vi må ta ansvar for vårt eget liv.

Jeg har tatt ansvar for «min» del av disse opplevelsene. Jeg har tatt ansvar for rusmisbruk for å glemme verden, og for tøyde grenser på bakgrunn av dårlig selvfølelse. Jeg har tatt ansvar ved å rydde opp i skjelettene i skapet  og skrellet lagene i meg helt ned til beinmargen for å finne meg selv og verdigheten min igjen.

Jeg har forstått hva jeg må ta ansvar for med tanke på de farlige situasjonene jeg har satt meg selv i, ved å drikke for mye, eller kle meg utfordrende. Men det er ikke mitt ansvar at jeg har blitt voldtatt av menn som har utnyttet meg mens jeg har vært full.

Når skal menn ta ansvar for sin del? Når skal menn sette grenser for hva som er greit å gjøre og hva som ikke er greit? Hva faen skjedde med dårlig samvittighet?

-Nei jeg blir ikke lei av #jegharopplevd taggen. Jeg blir ikke lei av historiene. Jeg blir ikke lei av å høre hva kvinner opplever hele tiden, fortsatt når det kommer til sex, vold og manglende respekt. Hver dag, hver helg.

Jeg har en sønn på 13 år. Han vet bedre. Han vet hva som er greit og ikke greit. Han har fått plantet disse tingene inn med morsmelkerstatningen.

Han skal ikke være med på å skape dårlig selvfølelse hos jenter og kvinner han møter bare fordi han vil ha seg litt, eller tolker et nei som et kanskje, og vet at han mest sannsynlig vil få viljen sin hvis han bare fortsetter å overbevise, fortsetter å mase.

Har du en sønn, så gjør det samme som meg. De trenger kunnskapen, tydeligvis!

Les også et fantastisk bra blogginnlegg fra en flott reflektert mann:

Sven Henriksen – Jeg har opplevd. 

Kommunikasjon i datingfaser er viktig!

Chrome Legacy Window 21.04.2015 094007

Gratis kurset mitt «Dating & Kommunikasjon» fikk denne uken en ekstra seksjon som inneholder #jegharopplevd og konkret informasjon om grenser som ikke skal overskrides. Fra før inneholder kurset mye om kommunikasjon, respekt og forståelse av den andres ønsker og følelser.

Det burde vært unødvendig med en egen seksjon om hva et NEI betyr, men det er altså ytterst nødvendig. Dating innebærer ofte at grenser dyttes, som ikke bør dyttes.

Menn har et ansvar om å ikke putte sakene sine der de ikke vet at det er 100% greit.

Har du opplevd? Del din historie! Det er viktig å få historiene frem. Det er viktig å vise hvordan ting egentlig er og hva vi sliter med for å  skape en endring. Dette er ikke greit!

Ut av komforsonen: Hyggelig samtale med Arbeids og sosialdepartementet!

En av de tingene jeg misliker sterkt er å snakke i telefonen med fremmede mennesker. Jeg har min komforsone i det å skrive, ikke det å snakke i telefonen eller ha møter i det virkelige liv. Da kjenner jeg angsten setter inn og jeg får rett og slett litt problemer med å puste.  Men er det noe jeg har lært de siste årene, så er det at man må ut av komforsonen for å vokse som menneske. Jeg hadde ikke forventet å få noe svar på mailen jeg sendte til Arbeids og sosialdepartementet 3 mars, men i dag kom det jaggu brev i postkassa. 

Jeg kan ganske raskt se at det jeg har prøvd å formidle i mailen ikke har kommet helt frem, i tillegg virker det som om de ikke er klar over at NAV allerede har en ordning hvor man kan få utbetalt penger fra NAV mens man er i en etableringsfase. Jeg satt meg ned for å finne mailadressen til han som har sendt brevet og så ser jeg at det er et telefonnummer det. Og jeg bare.. Jeg må ringe. Jeg må bare gjøre dette. Jeg må få sagt det jeg mener og se hva han tenker.

Så jeg tok opp telefonen, tastet nummeret og forventet vel egentlig å komme til en svarer. Klokken var tross alt 15.30 på en Fredag.

Han tar telefonen og jeg spør om han har noen minutter tilgjenngelig. Det hadde han og jeg forklarer hvem jeg er og hva jeg tenker. Mannen jeg snakker med er seniorrådgiver i Arbeidsmarkedsavdelingen. Han viser at han husker saken og har tydeligvis prøvde å forstår den. Og han er positiv til det jeg har å si. Han synes jeg kommer med enormt fornuftige tanker om problemstillinger som eksisterer, og han har lyst til å ta dette videre når en anledning dukker opp. Han beklager at han ikke kan hjelpe min sak konkret, men det er jo jeg klar over at han ikke kan, men så lenge en der borte, på det viktige kontoret, har fått høre min side og forstått hva jeg tenker, og er positiv til det så er det en liten seier for meg.

Såååå glad blir jeg når jeg tør å gå ut av komforsonen og i tillegg får en positiv opplevelse av det!

Såååå glad blir jeg når jeg tør å gå ut av komforsonen og i tillegg får en positiv opplevelse av det!

Følelsen jeg satt med når jeg la på røret var helt fantastisk! For det første var jeg sååååå stolt av meg selv som turte ta opp røret og ringe til han og for det andre så var det så utrolig deilig å treffe på noen som faktisk forstod hva jeg mente og som var enig i problemet.

Møte med NAV litt lettere etter dette!

I postkassen lå det  også et brev fra NAV hvor de har fått forespørselen min om å skifte saksbehandler.  De har innkalt meg på et møte med min gamle saksbehandler og sjefen hennes for å finne ut av ting. Det kommer tydelig ut fra brevet at de ikke har forstått hvorfor jeg ønsker å bytte saksbehandler og jeg kan se for meg en 2 mot 1 situasjon ganske greit. Men etter den samtalen i dag så takler jeg det også. Jeg er enda mer styrket i det jeg holder på meg og det jeg vil formidle. Jeg gir meg ikke, og selv om jeg kanskje taper selv, vil jeg fortsette å kjempe for en endring i systemet!

Mennesker som meg, har mulighet til å komme seg ut av systemet en gang for alle hvis de blir sett og hørt. Det skal jeg sørge for at skjer i fremtiden.

Me against the world? Ikke så mye lenger.. Jeg har flere som spiller på lag med meg.. heldigvis!

Ha en strålende helg!

Ane <3

Hva skal du gjøre med det ENE livet du har?

De siste ukene har vært tøffe.. Drit tøffe! Hue spinner i 140 og jeg prøver å finne inspirasjon og motivasjon om hverandre. Holde ut, stå på. Finne løsninger, ikke gi opp. Hver gang jeg er i ferd med å gi opp så tenker jeg: Hva skal du gjøre med det ene livet du har? Hva er viktig for deg? 

Og da kommer svaret. DETTE! Dette er hva jeg skal gjøre med det ene livet jeg har: Bekjempe dårlig selvfølelse og håpløshet. Bekjempe den økende epidemien av single mennesker som sliter med å finne den rette for seg. Få orden tilbake i det kaoset datingindustrien har skapt med nettdating og apper hvor utseende er i fokus og hvor det å kjenne kjemi og blir kjent har blitt gammeldags.

De som vil være lykkelige og ha kjærlighet i livet sitt bør få lov til det, nemlig, og jeg, jeg kan hjelpe dem med det. Jeg kan og jeg vil, og da får jeg det til!

gandhi

 

Be the change you want to see!

Det er 6 år siden jeg så denne for første gang.  Jeg forandret meg. Litt etter litt, bit for bit, år etter år. Det er mulig. Det nytter. Vi kan alle skape endring hvis vi bare bestemmer oss for det.

  • Bestemmer oss for å kjempe for det vi har tro på
  • Bestemmer oss for å tørre noe vi ikke har turt.
  • Bestemme oss for å bli det menneske vi ønsker å være.
  • Bestemme oss for at det at vi er tilfreds er det som betyr noe.
  • Bestemme oss for at andre  skal få gjøre det de vil.
  • Bestemme oss for at hver og en av oss kan gjøre det som er rett for oss selv.

Leve livet som man selv vil!

Jeg skaper gode følelser mens jeg jobber.  Begge jobbene gir meg mye, og gir mye til andre, og DET elsker jeg! For meg er jobb en så stor del av livet at jeg er avhengig av at den tar vare på meg. Gir meg mestringsfølelse og lyst til å stå opp om morgenen.

Jeg er ALLTID i litt bedre humør når jeg er ferdig på jobb som Zumba Instruktør. Elsker det, rett og slett!

Jeg er ALLTID  litt lykkeligere når jeg er ferdig på jobb som Zumba Instruktør på ICON treningssenter i Stavanger. Elsker det, rett og slett!

For andre betyr lønnslippen mer, enn selve jobben, og livet leves på fritiden. Det synes jeg også er helt OK. Vi er alle forskjellige, vi skal alle få lov til å være forskjellige.

Det viktigste for meg er at man lever det livet man ønsker å leve, eller gjør det man kan for å oppnå det målet. Alt annet er bare detaljer som følger med på lasset!

Er man ikke lykkelig så må man finne ut hvorfor!

Jeg ser så utrolig mange sinte og sure mennesker rundt meg. Mennesker som blir sure når du smiler til dem eller som ikke unner andre å lykkes. Mennesker som ikke har det bra med seg selv og som sikkert har mange vonde opplevelser som gir dem rett til å føle det de føler.

Samtidig får jeg så lyst til å riste litt i dem og bare

-Du har bare et liv.. ikke kast bort mer av det med dårlige følelser og ved å være bitter på alt fortiden har gitt deg. Hvert eneste minutt du kaster bort på å forbanne alt som har skjedd frarøver deg muligheten til å ha et minutt i livet med gode følelser.

Er du ikke lykkelig så gjør deg selv lykkelig. Enten ved å se at det du har faktisk er helt fantastisk, eller ved å gjøre noen endringer som kan gi deg det du savnet.

Kom igjen, sier jeg… Livet er NÅ! 😀

<3 Ane

 

PS: Via Livsendringskurs kan du lese diverse kurs som motiverer til livsendring helt GRATIS. Gå inn på sidene – HER –

Blir jeg innhentet av alderen??

I dag skulle jeg innom en dame for å se på noen Olivenolje produkter som hun selger via helseklubben.no Jeg har jo virkelig lett etter noen gode olivenoljeprodukter her hjemme og håper jo aller mest å finne noen som kommer fra Hellas også. Vel disse ville jeg sjekke ut, og det var også mulighet for at jeg kunne få provisjon på salg hvis jeg ville det, og jeg trenger jo virkelig mer inntekt!

Så kontaktet søsteren min meg fordi hun skulle en tur til byen med jentene, og jeg sa at det passet fint for på lørdag skulle jeg uansett innom oliven produktene dama på nytorget hvor hun ville stå. Ah så bra! Så finner søster’n ut at hun skal klippe seg og om jeg kan passe minsten. Ofcourse! Så da ble det avtalt og vi skulle møtes kl 12.

Jeg møter dem ved frisøren og så tar jeg med meg minsten på jobb hvor hun kan få boltre seg i salen som ingen bruker lørdag etter kl 12.

Tante sitt hjertet hopper litt ekstra fort når denne jenta er i nærheten! <3

Tante sitt hjertet slår alltid litt raskere når denne jenta er i nærheten! <3

 

Var så koselig å få litt kvalitetstid med lille tante gull igjen, og jeg fikk øvd litt på nye koregrafier i tillegg.

Så på bussen hjem så bare….

-Oj!! Olivenolje dama!!!

Er det mulig?? Hadde heeelt glemt en avtale!

Er det mulig?? Hadde heeelt glemt en avtale!

 

Er det mulig??

I det siste skjer dette enormt ofte, og jeg har faktisk reagert litt på hvor fort hjernen min kobler ut. Jeg tror jeg vil skylde på alderen…..  Jeg nærmer meg jo 40!!  (selv om man ikke skulle tro det når jeg står å rocker dansegulvet på Hall Toll kl 03.00 )

Nei ikke bra.. ikke bra..

Jaja, får bare si unnskyld til henne og satse på at jeg får ordnet en avtale neste uke. Og fra og med nå skal jeg bruke avtaleboken min skikkelig. Kan jo ikke begynne å glemme kundemøter heller!

Nå tar jeg turen bort til Elisabeth som er på sin jobb nummer 1 og holder henne litt med selskap i det stormfulle været! Skal bli godt med ett glass vin etter denne «blemma» i dag!

Håper du har en fin fin lørdag og får en fin helg videre!

Hilsen «glemske-gamla»  :)

«Du burde ikke si at du er psykisk syk, det skader bedriften din»

Jepp, blant annet dette stod i en mail med «gode råd» fra en leser i går. Personen skrev mailen for å være snill og for å fortelle meg hva andre tenkte om meg når de leste bloggen min, sånn som jeg forteller andre at det er viktig at de prøver å se seg selv litt utenfra når de dater. At det at jeg ikke forstod hvor stor skade det var for meg å nevne at jeg hadde psykiske utfordringer, viste hvor udyktig jeg var i jobben min som Datingrådgiver. Det var kanskje på tide å slutte å leke ekspert og heller begynne å lytte litt til NAV, for de hadde jo faktisk mye rett i at dette ikke var noe å satse på.

Mailen var superlang og personen hadde tydeligvis mye på hjertet. Jeg leste den og så gikk jeg på kjøkkenet for å lage middag.

Kjøttkaker med linser,løk, timian, pepper, og rotmos til.. Mmm yummi!!

Kjøttkaker med linser,løk, timian, pepper, og rotmos av  kålrot, pepperot, potet, gullerøtter og muskat .. Mmm yummi!!

 

Positivt nettverk, uberviktig når du driver for deg selv!

Jeg hadde nemlig vært på kaffetreff med grunderdamene i DriftigeDamer  og var i strålende humør.  Jeg hadde også hatt et kaffemøte med en annen herlig grunderdame, som hadde en helt fantastisk ide, jeg selvfølgelig hiver meg med på. (Gleder meg til å dele mer om dette med deg senere!)

Det å ha støttespillere som forstår hvordan du har det er så utrolig viktig. Det føles noen ganger som om det er du mot hele verden og hvis man da ikke har andre som også har det slik, så føler man seg enorm ensom. Da er det lett å lytte for mye til det alle andre måtte mene og tenke, selv om det ikke er bra for en.

Konstruktiv kritikk ja, takk!

Nå har jeg bestemt meg for at jeg både skal være åpen om mine psykiske utfordringer og at jeg skal fortsette å drive GetLove AS og leve av det på sikt. Ingenting noen sier vil endre disse to tingene. Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på kontruktiv kritikk og jeg lytter til gode råd fra andre.

Når man driver for seg selv, må man hele tiden justere ting for å finne ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Jeg har jo bare holdt på med dette i 3 år, og det er først for noen måneder siden det faktisk ble en full satsning fra min side. Selvfølgelig vil jeg gjøre mange feil som jeg må lære av. Det er en del av prosessen.

Men når det kommer til åpenheten min om utfordringene mine, så er det noe jeg har bestemt meg for å være, og da står jeg for det.

Jeg er ikke alene om å ha det som jeg har det. Selv om personen i mailen skrev at jeg kanskje burde vurdere en ny innleggelse siden jeg snakket til meg selv (personen har sikkert lest innlegget mitt om «Anette» ) og tydeligvis ikke hadde det helt bra, (her henviste hun til frustrasjonen min etter legebesøket) så tenker jeg at det nettopp pga disse tankene hos en utenforstående, er viktig at jeg deler litt fra hverdagen min. Det er viktig at jeg viser hvordan det er å leve med disse utfordringene.

Jeg kunne tatt en «lett» vei og bare lyttet til NAV og de som mener at det «bare er å ta seg sammen» eller at «alt ligger i hue, du orker nok mer enn du tror» men nå lyttet jeg til disse i 15 år og det funka ikke så bra for meg, for å si det sånn! :p

Jeg trives enormt med den Ane jeg har blitt og jeg tror jeg kan være et forbilde for andre som har det som jeg har hatt det.

Å spille på lag med seg selv, istedenfor det firkanta byråkratiet  har vist seg å være livsredningen min!

Selvfølgelig vil jeg dele dette med andre! Selvfølgelig vil jeg inspirere andre til å få det bra med seg selv og følge drømmene sine om et bedre liv med bedre følelser.  Og jeg får fantastiske tilbakemedinger på jobben jeg gjør, og er stolt over den kunnskapen det har vist seg at jeg sitter inne med. Mine livserfaringer bidrar til noe positivt hos andre, hvor fantastisk er ikke det??

Som nevøen min Tobias alltid sa når han var liten «Tipp topp tommel opp!»  Går for den jeg!

IMG_20150410_084950

Ha en nydelig Fredag og Riktig God Helg!!

 

 

 

 

 

Møtereferat om annen bruker i mine papirer fra NAV!

IMG_20150408_134251I dag kom papirbunken min fra NAV i posten.  Den var ikke liten for å si det sånn, og i tillegg til den på bilde var den en egen bunke med notater fra saksbehandlere og leger.

Det var kun dokumenter fra 2009, noe som gjør at sykdomshistorikken min ikke kommer helt godt frem, som jo var håpet mitt med å få all dokumentasjon tilsendt.

For jeg har vært sykmeldt pga depresjon flere ganger tidligere og det er vesentlig for meg å få frem. At dette er noe som skjer gjentatte ganger fordi jeg ikke kan jobbe slik som jeg jobbet før! Jeg kan jobbe like mye, men ikke sammenhengende eller hvor «masken» må på konstant på jobb.

Veldig deilig med oversikt!

Jeg fikk en god oversikt over notatene som er gjort av NAV og jeg fikk også sett litt hva jeg selv har tenkt i disse årene. Hvor mye av den jobben jeg har gjort som har blitt utelatt å nevne, alle tingene jeg har mestret, alt jeg har oppnådd.  Hvordan fokuset til NAV har vært og hvordan mitt fokus har vært.

Vi har hatt MANGE samtaler om Datingrådgivningen min siden det plutselig ble et tema sommeren 2012 (etter en artikkel jeg medvirket i fra KK) og min første saksbehandler var positiv til å se mer på det som et potensielt yrke. Han sluttet desverre en måned senere. Etter det ble det bare kaos.

Valg på bakgrunn av frykt ikke med tanke på bedring!

Jeg ser at jeg har tatt avgjørelser eller blitt enig om avgjørelsen for å beholde AAP pengene mine.  Satt meg opp på studier fordi det ble en godkjent aktivitet (selv om jeg der og da hadde nok med å jobbe med meg selv) og jeg har også redusert utbetalingen min ved å si at jeg jobber, selv om jeg ikke tar ut lønn fra firma. Det har vært viktig at alt ser bra ut på papiret for at jeg skal kunne få tid til å bli frisk og få det bra med med meg selv.

Når jeg ser notatene fra saksbehandler og mailene våre frem og tilbake blir jeg skikkelig skikkelig lei meg på egne vegne. Jeg ser en tydelig livredd kvinne som kjemper for tilværelsen og mot egen psyke uten støtte.

Jeg kan se hvordan jeg egentlig har brukt lengre tid på å få sykdommen i sjakk og få det bra med meg selv, enn nødvendig, fordi jeg i tillegg til mine egne indre kamper også måtte kjempe mot systemet.

Sensitive opplysninger om et menneske jeg ikke kjenner!

Men det som sjokkerte meg mest, var at i mine papirer, så lå det møtereferat fra et møte med en annen bruker.

Der foran meg lå personlige opplysninger om et menneske, og hennes kamp for hennes tilværelse.

Jeg tenkte med en gang…..

-Det skal ikke være mulig!

Hvis det skjer med henne hva med meg og alle andre. Hvor mange av oss har fått våre sensitive opplysninger spredt rundt om, og er dere klar over hvordan ting kan oppfattes om dere ut i fra det som står i dokumentene?

Når jeg leser mine dokumenter blir jeg rett og slett dårlig.  Det er beskyldninger fra en tidligere arbeidsgiver som ikke stemmer som setter meg i et dårlig lys, det er svar fra lege som forteller meg hvor lite seriøst min sykdom egentlig ble tatt.  Det er tanker fra saksbehandlere som ikke kommer frem i notatene deres, men som jeg skulle ønske jeg hadde på opptak.

Og der blant mine skeive skriverier ligger det altså notat om en annen person.

En person jeg ikke kjenner og som garantert ikke ønsker at jeg skal vite om det hun går igjennom.

Det eneste jeg tenker nå er at dette må bli nevnt noe sted. Dette må få konsekvenser, og så tenker jeg at jeg må komme meg raskest mulig på jobb for å fjerne alle de negative tankene jeg fikk om meg selv ved å lese notatene fra saksbehandleren min!

Dette må jeg tenke litt mer på kjenner jeg.. for dette er ikke OK!

Hva ville du gjort hvis du hadde fått tilsendt sensitive opplysninger om ett annet menneske i posten?

Vær smart. Lytt til andre!

En av de tingene som jeg har funnet ut er superlurt hvis man vil opp og frem her i verden er å lytte til andre. Jeg snakker da ikke om å gjøre som alle andre gjør, eller sier at man skal gjøre, men jeg snakker om å ta til seg konstruktiv kritikk og vokse ved å se hva andre har gjort rett. Hvis noe ikke fungerer som man vil, så må man finne på noe smart, og det jeg har lært er at andre har vært smarte før meg. De har noe å bidra med som jeg må lytte til.

640x360-IIA-Welcoming-Students

Jeg kaller den uka jeg har vært gjennom nå, helvetes-uka 2015. Plutselig var den liksom der og beit meg i ræva. Jeg følte som om jeg plutselig var overfalt av dårlig karma og bare -hva er det som foregår!??

Og da har man godt av å få andre menneskers perspektiv på ting. Man har godt av å få noen andre til å se på situasjonen utenfra og komme med konstruktiv kritikk og gode løsninger.

  • Hva har jeg å bidra med?
  • Hva har jeg av løsninger?
  • Hva kan jeg gjøre annerledes?

Så da lytter jeg til andre mennesker og alt annet som skjer rundt meg. Jeg er blitt enormt flink til å ta ting som tegn og se mulighetene for meg selv og mitt liv, i de tingene andre gjør.

Jeg lytter altså til andre mennesker og jeg henter inspirasjon utenfra for å endre egen tankegang og finne nye løsninger.  Det er smart, og det anbefales virkelig. Finn dine inspirasjonskilder og bruk de for alt de er verdt.

Lurer du på hva som inspirerer meg?

Advokatserier – Jada, det høres kanskje rart ut, men jeg får inspirasjon av å se på f.eks Suits eller The good Wife. Selv om det er fiktive serier handler det om å se løsninger og ikke problemer og DET er nyttig når man er litt fortvilet eller ikke får ting helt til som man ønsker. Da blir jeg påminnet om å finne nye løsninger og motivasjon til å gjøre nettopp dette. Det er i tillegg veldig mange gode poenger i slike serier. Hvordan de overtaler kunder, hvordan de smisker med dommere, hvordan de går rundt reglement og finner nye løsninger. Inspirasjon rett og slett!

Andre i min bransje – Det å se hva andre gjør, hvordan de tenker og hvordan de får ut informasjonen sin er supernyttig.  Kanskje er de inne på noe jeg ikke har tenkt på? Kanskje har de blitt bevisst på noe jeg ikke enda har innsett?

Mennesker som har lykkes – Gode ideer henter man fra de som har lykkes med ideene. Det er veldig godt å ha andre å spille ball med som er i samme situasjon som en selv, men hvis man ikke ser opp til de som er kommet lengre, vil man ikke utvikle seg heller. Bli motivert av motiverte mennesker. Spør dem om råd og prøv å få så mye kunnskap som mye ut av det de kan.

Inne i ett negativt spor?

Hopp ut av sporet og begynn på et nytt. Det handler ikke om å snu, eller gi opp, det handler bare om å gjøre noe annerledes og nytt. Det er ikke et nederlag å innse at noe ikke fungerte, fordi den kunnskapen man har fått ved å prøve å feile er faktisk det som kan bidra til suksess senere.

i-have-not-failed-ive-just-found-10000-ways-that-wont-work

Vi har alle dårlige dager og stunder hvor håpløsheten griper fatt i oss, men vi har valget om å bli værende der eller bare gå ut av den negativiteten som griper oss.

For meg handler det om å akseptere det som ikke fungerer og finne løsninger som gjør at det vil fungere. Som når Legen min ikke forstår hva jeg snakker om og hvordan jeg har det. Istedenfor å bli sint fordi verden er som den er, så må jeg bli bedre på å forklare verden hva den ikke forstår.

Og når noen forteller meg at jeg selger meg selv billig med tjenestene mine, så må jeg også tørre å se verdien i den jobben jeg gjør og faktisk ha priser som gir meg nok tilbake.  Så  i dag på selveste 1 April ble GetLove AS sin hovedside pusset opp,  med mer positivt fokus, og prisene steg ganske godt.

Det er ikke-aprilsnaren sin det!

GOD PÅSKE!! <3

 

Ost er ost, Jobb er jobb, eller?

Hovedutfordringen min nå om dagen, er å få vist hvorfor jeg mener jeg bør få tid til å bygge opp firma mitt, fremfor å gå tilbake til butikksjefjobb som jeg hadde før.  Det å få frem at det faktisk er en grunn til at jeg nå jobber 120% uten å få tilbakefall, selv om jeg ikke taklet en 100% stilling i butikkbransjen.  Det å bevise for NAV at man blir arbeidsufør av å være i en jobb, når man kan jobbe i en annen er veldig vanskelig, og når jeg var hos legen i går innså jeg hvor utfordrende det egentlig er. 

course_dating

Her holder jeg foredrag om dating, på en egentlig ganske krevende dag, pga noen kundemøter tidligere. Men jeg hadde fått en pause på 2 timer i mellom og dermed gikk det kjempefint.

 

Det utenforstående ikke forstår om å være flink pike:

  • Når man er flink pike lytter man til dårlig samvittighet, i større grad enn andre gjør. Man prioriterer i tillegg ikke seg selv, eller dekker egne behov først og fremst, men påtar seg arbeidsoppgaver for å gjøre ting lettere for helheten.

 

  • Flinke piker vil ikke skuffe andre og vil ikke være en årsak til at andre ikke oppnår sine resultater, eller at arbeidsplassen ikke er på sitt beste.

 

  • Flinke piker sier ikke nei, de sier ja. De stiller opp, på tross av forkjølelse eller andre sykdommer som man egentlig bare kan bite i seg og takle gjennom 8 timer før man kan krype under dyna igjen.

 

  • Flinke piker er flinke til å smile og se tilfredse ut, selv om de egentlig har det veldig vondt inne i seg. De er de første til å si «Det går kjempe bra» når de før spørsmålet «Hvordan har du det» selv om sannheten er en helt annen.

 

  • Flinke piker overser kroppens signaler om utmattelse eller psykiske påkjenninger og durer på som durasellkaninen når batteriene går tomme. De skifter bare batteri uten å lytte og hiver nye problemer bak i sekken hvor man hiver alt man ikke har tid til å ta tak i eller tenke over. Verden går fremover, og det gjør flinke piker også.

Så finner man jo løsningen på dette, og blir flinkere ti å lytte og ta hensyn til sin egen kropp og helse. Man blir flinkere til å si nei og prioritere det som er best for den og sykdommen som ligger latent i en.  Man putter ikke lenger ting i sekken men håndterer det og blir ferdig med det. Sekken skal være tom, iallefall stort sett.

Jobb er jobb, eller?

Så når jeg nå har funnet løsninger og holder sykdommen i sjakk, og jobber 100% i hovedjobben min som DatingRådgiver for GetLove AS og 20% i jobben min som gruppetreningsinstruktør for ICON Norge, hvorfor kan jeg ikke da jobbe 100% som Butikksjef igjen?

Her er forskjellen på den jobben jeg har hatt og den jeg har:

  • Kortere intervaller med full jobb, lengre dager, lengre pauser, møter, prosjekter etc settes opp ut i fra hvordan dagenene mine er.

 

  • Jeg trenger ikke stå i en butikk å smile og være serviceinnstilt, i 8-10 timer, hvis jeg har en dårlig dag.

 

Det er essensen. Jeg trenger ikke gå mot meg selv å ringe en sjef for å si at jeg er syk, eller påta meg en jobb som ikke er bra for meg. Jeg slipper konfrontere sykdom eller dårlig samvittighet og ta avgjørelser som ikke er bra for meg.

Har jeg kraftige menssmerter (som jeg har en gang i måneden) og har en Zumba time på ICON så er det bare bra for meg å komme meg på jobb og ha den timen. Det gjør meg friskere enn sykere å gå på jobb.

Hadde jeg jobbet i butikk måtte jeg stått men kraftige smertestillene og smilt pent og vært hyggelig, og ikke bare hatt det jævlig vondt men også trigget sykdommen min ved å late som om jeg har det bedre enn jeg har det. Ja men det må vel alle i ny og ne, eller? Ja egentlig, men de fleste av oss ringer å gir beskjed om at de ikke kan komme på jobb, fordi de er syke. Det klarer ikke en med min lidelse. Alle sånne små ting, som å gå på jobb med influensa, stille opp ekstra når man egentlig er utslitt, osv osv gjør at man en dag blir utmattet og deprimert.

Hva med møter og andre ting som Datingrådgiver tenker du da? Mye av jobben min foregår via mail, sms eller telefon. Det er ikke noe problem for meg å gjennomføre slike ting fra sengen eller sofaen. Et møte på en time går også fint for meg å ta. Det er stor forskjell på å møte en kunde i en time og være på sitt ypperste, enn å være på sitt ypperste i 8-10 timer.

Ja men du kan ikke alltid være på tipp topp, det er greit å være sur eller ikke så flink på jobb….

Nei, det er ikke en holdning jeg har til arbeidslivet. Kan man ikke gi 100% så bør man få noen andre til å jobbe.  Og å få noen andre til å jobbe ville jeg aldri gjort hvis det ikke var full krise. Dermed tar jeg jobben selv, setter på meg smilet og gjør meg selv syk. Etter flere måneder eller år med slikt «spill» sier det stopp. Da kommer depresjonen og utmattelsen, og den den er livsfarlig.

Flinke piker må finne jobber som ikke gjør dem syke men friske. De må ha arbeidsplasser hvor tilpasning er viktig for at de kan kunne yte best mulig og holde sykdommen i sjakk. De må ha mulighet til å gå vekk fra andre mennesker å gjøre papirarbeid, eller andre ting hvis de har dårlige damer, slik at de ikke føler de er en belastning for arbeidsplassen. Lykkes arbeidsgivere med det, så fungerer arbeidsplassen kjempe bra.

Det er ingen andre enn meg som kan ta den jobben jeg gjør som Datingrådgiver i GetLove AS. Jeg kan ikke være syk, men samtidig så kan jeg det. Ingen av mine kunder har opplevd å ikke bli sett eller hørt pga dårlig form hos meg.  Jeg har utsatt et par møter, men har da vært tilgjenngelig på telefon så de har fått det de trenger på tross av. Og jobben på ICON som jeg har hatt siden september 2014 har jeg aldri vært borte fra. Jeg har også stilt opp på kort varsel for å ha en ekstra time.

Det jeg trenger:

Det jeg trenger er 8 måneder til for å bygge opp kundedatabasen og få inn mer inntekt. Etter at faktureringene ble satt i gang i Januar i år (jobbet 3 år gratis for erfaring før dette) ser jeg at det er en jevn økning på kunder og at de er villige til å betale når de ser jobben som blir gjort. Jeg har altså bevis på at dette er noe folk er villig til å betale for når de får vite om tjenensten.

Om 3 måneder er det over og ut i følge NAV. Selv om jeg egentlig har krav på AAP i 1.5 år til, så mener de at jeg er for frisk til å få AAP. De mener at jeg fordi jeg jobber full tid med egen bedrift, også kan jobbe full tid i en av jobbene jeg hadde før jeg ble syk.

Så her er vi nå. Jeg må bevise at den jobben jeg hadde før jeg ble syk gjør meg syk, og overbevise dem om å få mer tid til å faktisk kunne leve av det jeg jobber med i dag.

Hvordan dette vil ende, det vet jeg ikke, men jeg håper jo at de vil se hvor firkanta systemet de har er, og at de vi se på dette som et bevis på at man kan jobbe 100% uten å bli syk igjen, hvis man får tilrettelegging og forståelse.

Når man ikke selv klarer å si nei til jobben, må man ha en jobb hvor man kan si ja, uten at det er belastende og kan føre til utmattelse senere.