I år lar jeg 17 mai gå sin gang uten meg tilstede.

Jeg er kanskje den kjipeste av de kjipeste i år, men jeg har gitt beskjed om at jeg ikke kan beregnes som hjelpende under 17 mai forberedelsene eller på selve dagen. Jeg har rett og slett bestemt meg for at årets 17 mai skal gli forbi uten at jeg løfter en finger på noe som har med 17 mai å gjøre. Utenom hvis det blir full krise med for lite kaker. Da får jeg beskjed og kommer til å bake!

17-mai_-_Skien6_4298262a

Bilde: http://www.minskole.no/johannesg

Egoistisk sier du? Ja det er kanskje det.

-Men hva hadde skjedd hvis alle hadde tenkt som deg? Hva hadde skjedd hvis ingen ville stille opp lenger?

Vel, jeg har lenge kjempet for et samfunn der dugnadsånden må våkne til livet igjen. Jeg vet hvor kiipt det er å stå der å prøve å få gang på noe uten at noen andre engasjerer seg. Det ligger i sjelen min det der, så tro meg jeg har hatt litt dårlig samvittighet de siste ukene, men ikke si det til noen er du snill. For jeg jobber med å riste den av meg! 😉

Jeg har vokst opp med en holdning, hvor det å gi av seg selv til samfunnet er en naturlig del av livet. Det å stille opp og bidra der man kan på fritiden sin, har vært noe helt naturlig for meg å gjøre. Men det jeg ser nå, er at jeg egentlig burde tatt en liten dugnad (eller stor) i meg selv og livet mitt før jeg engasjerte meg så mye for andres saker og stilte opp for andre.  Å stille opp for andre, når du egentlig bør stille opp for deg selv er ikke så lurt. Samtidig tror jeg ofte det ikke er noe man innser på egenhånd. Det er jo derfor man hjelper alle andre enn å hjelpe seg selv.

Ofte er det enklere å hjelpe andre enn å ta tak i seg selv. Det gir god samvittighet og man føler seg ikke så dårlig som man gjør ellers i hverdagen. Men hverdagen kommer og den kommer ofte med et brak.

Men etter en stund når man har holdt på slik så blir man sur og grinete og lei seg, fordi man føler at man kjemper for livet hver eneste måned, uten at man får noen hjelp av andre. Bitterheten vokser i en og jo mer man stiller opp for andre, jo mer skuffa blir man over at man ikke blir sett av samfunnet selv. Man går vekk fra det å hjelpe for å gjøre andre glade, men man blir en av de som hjelper for å få noe igjen. En ond sirkel hvor det bare skapes masse negative følelser.

Hvem bør stille opp på dugnader?

Det er så mange mennesker der ute som har det bra med seg selv og som ikke har noen private kamper de må ta, som kan stille opp uten at de føler at de gir mer enn de har å gi. Disse menneskene bør forstå gleden av å bidra til samfunnet når man selv har det bra. Det er også den sunne måten å drive dugnad på. Man gir tilbake fordi man har det bra selv. Det er også litt derfor jeg klarer å leve med den dårlige samvittigheten min. Jeg vet at jeg gir så mye tilbake til samfunnet hver eneste dag i form av samtaler, råd, bedre følelser osv.  Og når jeg også er ajour på alt mulig annet, så vil jeg ha enda mer tid til å bidra der andre ikke kan.

17 mai kan være en skikkelig kiip dag for mange.

 

Tinteguri (Anita Krohn Traaseth) skrev i dag, et ærlig innlegg om hvordan hun hadde det første 17 mai etter at hun ble skilt. Det å sove vekk 17 mai tror jeg nok mange ønsker å gjøre, eller velger å gjøre. Følelsene knyttet til dagen med barnelatter og voksne som har det helt fantastisk, kan bli litt vel mye for noen som sliter med livet der og da. For meg er det ikke kiipe følelser som gjør at jeg lar 17 mai seile sin egen sjø i år. Det handler for min del om å få et pust i bakken og hente meg inn igjen der jeg ikke har fått hentet meg inn de siste ukene. Det handler heller ikke om manglende energi, for det har jeg også masse av. Det handler mer om å komme meg ajour og legge nye planer og nye mål for ukene som kommer.

Jeg har det faktisk helt strålende bra om dagen. Jeg er full av energi og pågangsmot og jeg bare elsker å jobbe.  Jeg synes de siste ukene har gjort en stor forandring i livet mitt og jeg føler en mestringsfølelse og glede som bare gjør at jeg vil jobbe enda mer, og hjelpe enda flere.

Nå har jeg fått to dager hvor jeg kan få kommet meg ajour på hjemmefronten og pusle med mitt uten at jeg må ut av døren for å ha time, møte, handle, eller andre ting.

To dager hvor verden går på sammenkomster og skaper 16 mai og 17 mai minner i egne bobler, hvor jeg kan nyte min boble her hjemme.  Jeg digger det og jeg nyter det, så får jeg heller bare være hu kiipe usosiale i noen dager. Det takler jeg helt fint! 😀

Riktig God 17 mai fra meg til alle dere fine lesere! Nyt dagen og rop litt ekstra Hipp Hipp Hurra for meg også!

 

 

 

Så mye koster rensekurene og jojo slankingen deg!

Vi er travle mennesker og vi ønsker raske resultater. Jeg forstår det, for jeg er sånn selv. Samtidig er jeg sjokkert over å ha forstått hvor mye penger jeg har kastet bort på tull opp gjennom årene, mens jeg samtidig ikke har gjort ditt eller datt fordi det er for dyrt. Jojo slanking og rensekurerer har ikke bare gått hardt ut over lommeboka, men også over helsen min. Og jeg er ikke alene. Vi slanker oss feite i dag. Føler vi er sååå flinke når vi trener som galne og spiser lav karbo dietter, men hva skjer egentlig med kroppen?

374730_slanke_None

Kroppen er ikke dum, den er smart!

Hvis du fikk beskjed om at her får du så og så mye mat. Det skal du ha for resten av livet. Mer får du ikke. Finn en løsning. Hva hadde du da gjort? Jo du hadde prøvd å se om det var noen smarte tiltak du kunne gjort for å dekke «tapet» du ser at du vil ha fordi du får for lite mat. Det samme gjør selvfølgelig kroppen også. Cellene de må ha næring for å gjøre jobben sin. Hvis de ikke får det de trenger, vel da begynner de å stjele fra andre steder, eller slutter å gjøre jobben sin.

Vi slanker oss ikke bare blakke, men feite og syke. Og vi fortsetter med det år etter år etter år….

Jeg har vært der selv, så pekefingeren går rett tilbake til meg hvis du trudde noe annet. Samtidig har jeg faktisk tatt grep og det håper jeg du også vil gjøre. Vi har et liv og det er så dumt å kaste bort dette livet på raske løsninger og unnskyldninger. Det er ikke så vanskelig å spise sunt som man skulle tro, det er heller ikke så dyrt som man skulle tro når man tenker helhetlig.

Hvorfor rensekurer og slankekurer ikke funker:

Selvfølgelig er det bra med en rensekur i ny og ne hvis man spiser eller har spist mye drittmat. Men hva hjelper det med rensekur når man putter i seg for lite næring eller drittmat etterpå? Og det er jo det vi ofte gjør. Istedenfor å endre kostholdet så tar vi raske løsninger ved å rense kroppen i ny og ne, og vi får bedre samvittighet. Fint det, men det hjelper ikke de indre organene dine så veldig mye. Det du egentlig gjør er å kaste ut penger fra vinduet hele tiden.  Det samme gjelder slankekurer. Går du tilbake til det samme kostholdet du hadde før du satt i gang, får du det samme resultatet som du gjorde sist. Det nytter ikke å få til en endring uten å gjøre en endring!

Les denne: Jojo-slanking kan gjøre deg syk! (artikkelen er fra 2008 men likevel aktuell)

Hvorfor trening ikke nytter:

Hæ? Nytter ikke trening? Vel selvfølgelig er det bra for kroppen å trene og man merker jo at man får mer energi etter at man har trent, men hva skjer med kroppen hvis du trener masse og samtidig ikke gir den påfyll av energi? Tror du den koser seg med magefettet som må forbrennes når du sulter deg selv i tillegg til å gasse på med haugevis av spinningtimer og styrkeøkter? Du går tom til slutt. Du brenner deg ut, ikke fordi du trener for mye som enkelte hevder, men fordi du rett og slett går på tomt maskineri. Ville du kjørt bilen din på tom tank? Nei du ville ikke det for du vet ikke når den plutselig sier stopp. Men kroppen din, den durer du avgårde med på tomgang….

Greia er: -Gir du ikke kroppen næring vil den ikke bidra med sitt heller.

Det handler om å gi og få. Du har et ansvar for å gi kroppen din det den trenger, for at den skal gi deg det du trenger. Et velfungerende indre system som gjør at du har energi til å takle det meste som måtte dukke opp, og kan leve et langt og godt liv.

Kroppen din har ikke noe i mot lange dager fulle med aktiviteter. Den blir ikke utslitt av å løpe hit og dit og måtte hoppe opp og ned i høyt tempo. Null problem for meg, sier den, så lenge du gir meg næring som tilsvarer det høye tempoet du vil jeg skal holde.

Vi må rett og slett slutte med de dårlige unnskyldningene og gi kroppen det den trenger.

Klarer du ikke få i deg det kroppen trenger via matvarer så får du ta kosttilskudd slik som jeg gjør. Jeg sikrer meg ved å alltid ha næring tilgjenngelig slik at jeg kan fylle på ved behov. Noen dager har jeg mindre aktivitet og trenger mindre mat, andre dager er det høyt tempo og da må kroppen ha mer brensel enn vanlig. Ved å alltid ha mat tilgjenngelig får kroppen min det den trenger og yter på en helt annen måte enn før.

Hjernen er skarpere, muskler skapes mer effektivt, fordøyelsesystemet funker, energinivået er på topp.

For dyrt sier du? Hvis du legger sammen alle de pengene du har brukt på kurer og treningsting opp gjennom uten å ha fått noen form for effekt så skal jeg love deg at du ikke kan si at kosttilskudd er for dyrt. Hvis du i tillegg trekker fra alle de usunne og  sukkerholdige matvarene du slipper å bruke penger på, så vil jeg love deg at du vil se at du faktisk sparer penger på å gi kroppen næring. For cravingen, den forsvinner også.

Hvilke produkter du bruker er helt opp til deg, men pass på at du har minst disse tingene:

  • Et produkt som inneholder L’arginin som vil gi kroppen din det lille ekstra slik at alle arbeiderne der inne får gode arbeidsforhorhold. og arbeiderne blir glade og motiverte til å gjøre en utmerket jobb. Gjerne et som i tillegg inneholder L’citrullin som gjør at L’argininen varer litt lengre enn max 6 timer, som den gjør på egenhånd.
  • Et kosttilskudd som inneholder alt du trenger for et sunt måltid  i form av shake som du kan starte dagen med. Da slipper du stresse med frokost og kan drikke frokosten på vei til jobb. Etter trening er det også viktig med en shake for å optimalisere treningsøktens verdi i kroppen.  Ta også shake som måltidserstatter når du har det for travelt for å spise. Spis hver 3/4 time minst.  Og nei, du blir ikke feit av mat, du blir feil at å spise for lite mat.
  • Omega 3 som tilskudd.
  • Et tilskudd som inneholder masse antioxydanter ved behov for litt ekstra påfyll, f.eks i vinterhalvåret eller når kroppen ikke har det helt bra. Mix dette med et produkt med L’arginin og du får et fint alternativ til smertestillende, så fremt verdien av sammensetningen er rett. Les om Mystify-Mix.
  • Energipåfyll rikt på B-vitaminer. Jeg går aldri noen steder uten et par poser e9 i veska mi og passe på å få i meg en pose hver dag for å sikre at jeg får i meg de viktige B-Vitaminene som blant annet motvirker demens. 

 OBS! OBS!

Når du velger kosttilskudd, sjekk produsenten! Sjekk hvor råvarene kommer fra og sjekk hvordan testingen av råvarene er.  Det er som med alt annet, billigere ting er av dårligere kvalitet. Betal heller en 100 lapp eller 2 mer for å få noe som faktisk har den effekten på kroppen som det skal ha.

 

Hva fikk meg til å forstå viktigheten med indre helse?

Når jeg etter å ha fikset meg selv over en periode på 10 år, fortsatt ikke hadde det bra med meg selv, så var jeg i ferd med å gi opp. Hvorfor hadde jeg ikke energi når jeg trente så mye som jeg gjorde og spiste det som i følge fastlegen var sunn kost? Hvorfor sov jeg dårlig om nettene og hvorfor så jeg ikke progresjon på treningen?

Så var jeg på foredrag med Berit Nordstrøm under Sprek Norge sitt opplegg i Stavanger. Det var som å få en ny forståelse for hvordan kroppen fungerer og hva den trenger. Dette MÅTTE jeg gjøre noe med. Jeg måtte få mat som passet til min kropp og min hjerne. Gi kroppen min den næringen den trenger rett og slett.

Jeg tok kontakt med legen for å høre om han kunne sjekke hvordan ståa var med meg og om det var noe jeg manglet, og han bare:

-Du ser da fin og energisk ut du! Du spiser jo sunt, så du trenger nok bare litt søvn! (Med sunt mente han det helsenorge mener er sunt, altså alt for mye karbohydrater og for lite fett)

Jeg forklarte at det var umulig for meg å sove og at jeg hadde hatt effekt av imovane før og hvis han ikke hadde noen andre råd å komme med så ville jeg ha det i det minste. Og det fikk jeg. Men fikk jeg effekt? Absolutt ikke. Ikke en gang insovningspillene fikk meg til å sove. Noe var riv ruskende galt.

Jeg hadde sniki på noen produkter som en venn av meg hadde begynt på en stundtidligere, og jeg kontaktet han for å teste ut ett av produktene. Han ville komme med forslag om en totalpakke og jeg bare -Nei det trenger jeg ikke. Jeg vil finne ut av ett og ett produkt og virkelig se hva som funker.  Bastant som vanlig.  Det var jo det jeg hadde gjort før. Testet noe og så gått på det hvis det var effekt.

Men er noe godt nok? Er det nok å trene litt, spise litt sunt, eller ta et produkt som hjelper mot en ting.?

Noe er ikke godt nok!

10984083_425607957564453_6392411996142809251_n

Dette er et godt sammensatt måltid. Hvis du skal spise sånn 4 ganger om dagen, hvor mye tror du det vil koste?

Nei noe er ikke godt nok. Det må en helhet til. Ja, noe er bedre enn ingenting, men i mine øyne kan man egentlig bare drite i den ene tingen når man uansett ikke får den helsen man ønsker seg totalt sett.

Det at jeg hadde god effekt av en urtedrikk i mange år, hjalp ikke resten av kroppen min som hadde behov for andre ting. Det er helheten som teller og det er ved å gi HELE kroppen den næringen den har behov for endringen skjer. Da MÅ man ta flere produkter da. Sånn er det bare!

Heldigvis så hadde jeg vært på foredrag og bestemte meg for å se på hva jeg trengte å spise. For jeg hadde jo bestemt meg for at jeg skulle gi kroppen ALT den trengte nå.

Og jeg bare????!!!

Ikke bare kostet det en formue med spirer, 14 forskjellige grønnskaker, bedre kjøtt, bedre ditt og bedre datt. Det var ikke bare kostnadene det var også tiden! Hvordan i all verden skal jeg som har så travle dager få tid til å spise alt dette?? Joda fint med pauser fra jobb, men å henge på kjøkkenet er definitivt ikke min greie. Jeg vil ha en effektiv hverdag hvor jeg får gjort mest mulig av det jeg liker.

Å mixe en shake, eller en e9 tar for meg 1 minutt. Og så kan jeg drikke det MENS jeg jobber, går, tar bussen osv. For MEG som er aktiv er dette midt i blinken.

At jeg skulle bruke så mye penger på kosttilskudd i måneden hadde jeg aldri trudd, men nå ser jeg at matbudsjettet er blitt mye mindre og at jeg pga mer energi og overskudd får jobbet mer effektiv og kan jobbe litt ekstra så da blir det noen ekstra penger der også i måneden.  Totalt går jeg altså i pluss, både helsemessig og økonomisk av å bruke penger på næring til kroppen min. Og når jeg først handler matvarer i butikken går jeg for sunne økologiske litt bedre matvarer enn de rimeligere alternativene som også har dårligere kvalitet.

Alt her i livet handler om prioriteringer. For meg er helsen blitt noe jeg prioriterer mer enn noe annet.

Er du flink til å prioritere helsa di?

Hvorfor psykologi burde vært et eget fag på skolen.

Hvordan du snakker eller oppfører deg skaper følelser i andre. Hvis du vil skape visse følelser, må du være klar over hva du kan si og gjøre for å få frem disse spesifikke følelsene. Å tenke over det i alle mulige situasjoner i hverdagen er utrolig viktig, men det er ikke noe vi kan fra før. Det er ikke noe vi har lært, det er noe vi må lære. Mange finner aldri ut dette på egenhånd og går gjennom livet med konfliktfylte menneskelige relasjoner, eller uten forståelse for hvorfor de ikke klarer å få andre til å jobbe med dem, men hele tiden mot dem. 

skolebarn

Hva lærer vi på skolen i dag, og hva burde vi lært?

Det meste av det vi lærer på skolen i dag er veldig nyttig. Det er ting som gjør at vi vokser som mennesker og som vi har bruk for når vi skal leve livet på best mulig måte. Enkelte av fagene burde likevel hatt en mer dyptgående kunnskap på ting vi kan relatere til i voksen alder, eller har behov for å forstå. En av de tingene er hvordan vi som mennesker er bygd opp og hvordan vi som mennesker tenker, føler, og handler, ut i fra hva vi tenker, hører og opplever. Psykologi er et fag jeg mener burde vært på timeplanen fra første skoledag. I barnehagen får barna opplæring i hvordan de skal oppføre seg mot andre og hvorfor. Når vi kommer på skolen er det som om man tror man er ferdig utlært på det området og man konsentrerer seg om å få inn kunnskap om hvordan ting er, mer enn hvordan ting føles.

Forståelse av eget følelsespekter er uhyre viktig!

Det å forstå hvorfor man selv føler som man gjør, er så viktig for å ha det bra med seg selv. At man får vite at vi alle tenker forskjellig og føler forskjellig, men at mange av oss har de samme tankene og samme følelsene,  er den delen i grunnmuren vår som gir oss en trygghet om at det ikke er noe galt med oss fordi vet som vi er. Vi føler oss mindre ensomme når vi vet at andre tenker som oss. At det er greit å ikke synes noen er morsomme selv om alle de andre gjør det. Individualismen får større rolle når man har kunnskap om den. Det å vite at noen er mer kreative, noen er mer pragmatiske, noen er mer detaljorienterte, mens andre er mer konkrete. Vi er alle forskjellige og derfor er individualismen utrolig viktig å få fokus på i en tidlig alder. At hver og en forstå hvem de er og hva som gjør dem glad, trist, sliten, energisk osv.

Children-Flow

Lederutdanning egentlig unødvendig hvis vi får psykologi som fag på grunnskolen.

Når man forstår psykologi, forstår man mennesker. Man vet også hvordan man skal henvende seg til mennesker for å få de resultatene man ønsker av de. Gode ledere vet hva slags følelser som skapes i andre mennesker ut i fra hva man sier, og dermed sier de ting på en måte som gjør at de får den mentale tilstedeværelsen de ønsker fra sine ansatte. Dette er ikke bare noe som man har behov for som leder, men som man har behov for i alle faser av livet. Når man leker med noen, må man vite viktigheten med å være inkluderende og samarbeidsvillig. Når man skal lese til en prøve må man vite hvordan man kan tenke seg mer klar for kunnskapen. Når man skal holde en fremføring bør man vite hva man kan gjøre med stemmebruk og kroppsbruk for å skape engasjement og de riktige følelsene hos de som lytter.  Jeg kunne fortsatt i det uendelige. Alt vi gjør har en psykologisk faktor i seg. Alt!

Fjern religionslære, få inn Psykologi.

Jeg mener at religionslære er noe som bør inngå i samfunnsfag. Vi har ikke behov for å bruke flere timer i uka på å snakke om de forskjellige religionene og at religionsfag heller kan bli et valgfag. De som vil lære om sin religion kan heller gå på kveldskoler laget av religionen de tilhører.  Tenk hvilken forskjell vi hadde skapt i verden hvis vi hadde gitt opplæring i forståelse for hvordan andre mennesker tenker og respekt for de forskjellene som er i oss på bakgrunn av hva vi tror? Tenk hvordan verden hadde blitt hvis ungene hadde vokst opp med en toleranse for andres synspunkter på verden på bakgrunn av det de tror på? Samtidig forståelse for at andre ikke ser ting som man selv gjør, og at man ikke kan tvinge noen til å ønske noe uten at de virkelig vil det?

Faget er så stort og det dekker så mye. Psykologi altså. Derfor er det også så utrolig rart at det å gå til psykolog som jo kan gi deg hint om du tenker rett eller ikke, er noe vi gjør så sjeldent som vi gjør.

Vi drar til fastlegen med en gang vi har vondt en plass for å få veiledning og løsning på problemet, men med en gang vi er såret eller lei oss for noe og får konflikter i livet pga det, så tar vi ikke kontakt med psykolog for å få veiledning og løsninger på det problemer.

Derfor synes jeg det er viktig at faget får den plassen det fortjener, og at vi blir enda mer bevisst på hvor viktig det er at vi tenker på rett måte for å ha det bra i livet vårt. At vår psykiske helse er like viktig som vår somatiske helse, og at en av de to i ubalanse skaper problemer for oss.

Men som alltid, dette er min mening. Jeg hadde satt pris på å få høre din! Legg gjerne igjen en kommentar hvis du ønsker det. Eller kommenter under denne bloggposten på Facebook siden min.

Sliter du med menssmerter og bruker mye smertestillende? Les denne!

Jeg er dessverre en av de som bruker flere hundre kroner i måneden på smertestillende pga sterke mensmerter.  Jeg sliter med å få effekt av den normale dosen paracet og ibux vi får i butikken, og må dermed doble og noen ganger triple dosen for å fjerne smerter. Jeg spiser så mye av dritten at jeg skjemmes. Men hva kan man gjøre da når smerten en gang i måneden er så sterk at man kaster opp? For de som har migrene så forstår de hvordan jeg har det.  

keep-stress-e28093-out

 

PS: Dette innlegget vil oppdateres etterhvert som ny info dukker opp.

Mens-smerter et lite helvete!

Det er så vondt at kroppen overtar absolutt alt før pillene tas, og hvis jeg ikke får tatt en kombo med paracet og ibux i det jeg kjenner murringene begynner så er løpet kjørt. Da tar det ekstremt lang tid før jeg kommer tilbake til normalen.  Jeg har flere ganger blitt sendt til sykehus fordi smerten er så ekstrem høy at de ikke kan forstå at det kun er mens-smerter. I Hellas har de en Ibux lignende pille som har hurtig virkning på 15 min og jeg ELSKER den pilla. I Norge er den selvfølgelig for sterk til å selges på apoteket.  Anyway i dag tok jeg en skikkelig risk når jeg kjente murringene begynte og jeg gruet meg egentlig til et eventuelt lite helvete.

Mirakel oppskrift?

For 3 uker siden begynte jeg som produktformidler for Synergy. Jeg ble fascinert av de innovative produktene og jeg hadde lenge studert aminosyrer som en viktig tilførsel til kroppen vår som kosttilskudd i tillegg til det vi får via kosten.

I helgen var jeg på salgskurs med andre selgere og der var det en liten fugl som hvisket til meg at kombo mystify og ProArgi0+ hjalp mot mensmerter. Når jeg da merket murringene i dag tidlig bestemte jeg meg for å teste. Jeg tok 60 ml mystify og en pose PA i shakeren. Dette shot’et jeg.  (fordi jeg synes Mystify smaker skikkelig pjuk!) Så fyllte jeg vannflaska/mixerflaska med vann og helte oppi en pose e9 og en pose PA9. Snurret det hele rundt, tok på drikke tuten og gikk å smådrakk på den.

Etter 20 min ca kjente jeg at murringene minket. Jeg ble sykt overrasket og tenkte -det kan ikke være mulig??  Jeg må google dette!! 

 

Resultatet fra søket mitt, første til at jeg nå har mye mer kunnskap om hva som gjør at vi får mensmerter og også informasjon om hva paracet og ibux gjør for å fjerne smertene. I tillegg kan du helt nedest lese om hva som skjedde når jeg på dag tre fikk et skikkelig sterkt smerteanfall!

Men først:

Hva er det EGENTLIG som skjer når vi har mensen?

Så jeg googler og finner denne:

Jeg vet ikke med deg, men jeg har liksom alltid tenkt at det som kommer ut, er egget som ikke har blitt befruktet, sammen med blod som skal rense det hele. Sannheten er at det som kommer ut er altså den oppbygde veggen som var klar for å ta i mot et eventuelt befruktet egg. Egget som ikke er befruktet det blir bare oppløst av cellene i imunforsvaret vårt.  Så egentlig sier det seg selv at vi vil kjenne litt smerte når livmoren vil fjerne de nå overflødige ekstra blodcellene i veggene og klargjøre seg selv til ny syklus.  Men er det rivningen av blodcellene som gjør at vi får vondt?

Sammentrekningene i livmoren er i følge Store Medisinske Leksikon noe som skjer fordi kroppen produserer noe som heter prostaglandiner:

Menstruasjonssmerter, dysmenoré, skyldes at det dannes stoffer (prostaglandiner) i livmorslimhinnen under menstruasjonen som fører til at musklene i livmoren trekker seg kraftig sammen, noe som kvinnen oftest opplever som smerter.

Jeg tenker at disse stoffene dannes for å fjerne det overflødige laget med blodsceller, som det også blir sagt i videoen. Hvis vi da klarer å få kroppen til å fjerne dette lageret på en annen måte så tenker jeg at det også vil minke krampene? Og er det det som skjer? Eller er det bare at Mystfy eller PA9 inneholder noe som demper smertene? Skjer det en funksjon der inne eller blir bare funksjonen overdøvet mens den foregår?  For ja jeg kjenner jo kramper fortsatt men i mye mindre grad. Og de krampene må man jo ha for å produsere prostaglinderne som skal hjelpe til med å renske opp?

Så leser jeg litt videre om disse prostaglandinene: 

Prostaglandinene inngår i mange fysiologiske prosesser, og de har mange og ofte motsattrettede virkninger. Noen prostaglandiner kan utvide bronkiene, mens andre fører til at bronkiene trekker seg sammen. Noen av prostaglandinene kan virke på blodtrykket via ulike mekanismer. Stor interesse har vært viet prostaglandinenes virkning på blodplatene. Noen fremmer sammenklumpingen av blodplatene (PGH2 og TXA2), som er starten på koagulasjonen (blodlevringen), mens det er andre prostaglandiner (prostasyklin) som hemmer denne prosessen.

Prostaglandiner og smertestillende:

Jeg tenker at prostaglandinene’s oppgave i menstrasjonsprosessen er å fjerne koagulert blod og dermed fjerne det overskuddslageret som kroppen har produsert for et eventuelt svangerskap. Høres ikke det ganske logisk ut?

Men hvorfor smerter?

Prostaglandinene blir dannet fra arakidonsyre og andre essensielle fettsyrer, dvs. fettsyrer som må tilføres kroppen gjennom maten fordi kroppen ikke kan danne dem selv. Sannsynligvis er disse stoffene så viktige for kroppen fordi de inngår i dannelsen av prostaglandiner. Tromboksaner(TX) regnes også med til gruppen prostaglandiner. Hvis vi ser dypere på disse to tingene finner vi noe som heter COX-1 og det, det har jeg sett om i en video om smertestillende:

Slik fjerner vi vanligvis smertene:

 

Det finnes en rekke ulike NSAID,  de vanligste er ibuprofen, naproksen, diklofenak og piroxikam. Farmakologisk er disse nær beslektet med acetylsalisylsyr

De fleste NSAID( Non-steroidal Anti-Inflammatory Drugs) har betennelsesdempende (antiinflammatorisk), analgetisk (smertestillende) og antipyretisk (febernedsettende) virkning. NSAID minner mer eller mindre om acetylsalisylsyre når det gjelder virkningen på inflammasjon, smerte og feber, men de har ikke den samme effekten på blodplatene. Virkningene tilskrives først og fremst hemning av prostaglandin-syntesen (ved å hemme enzymet syklooksygenase, COX).

NSAID er de mest brukte legemidler ved revmatiske smerter, men brukes også ved smerter av andre årsaker, f.eks. menstruasjonssmerter. De vanligste birvirkningene er magesmerter og magesår som av og til kan være alvorlige, med blødninger fra magesekk. NSAID kan også øke blodtrykk, forverre hjertesvikt og gi redusert nyrefunksjon hos mennesker som fra før har hjertesykdom eller nyresvikt.

Tidlig i 1990-årene fant man at enzymet syklooksygenase (COX) finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 er blant annet til stede i blodplater og i mageslimhinne. Ved å utvikle legemidler som bare blokkerte COX-2 (som er ansvarlig for danning av prostaglandiner som er betennelsesfremmende og forårsaker smerter), ønsket man å hemme betennelse og smerte uten bivirkninger i form av økt blødningstid og risiko for magesår. Slike COX-2-selektive NSAID, også kalt coxiber, kom på markedet i 1999–2000, og undersøkelser viste at de gav redusert risiko for magesår. Senere undersøkelser viste imidlertid at de også gav noe økt risiko for hjerteinfarkt og andre hjerte-karsykdommer. Et av de mest brukte midlene, rofecoxib (VIOXX), ble av denne grunn trukket fra markedet i 2004.

Hvorfor Mystify og ProArgi kan virke smertestillende:

mystify_proargiJeg har søkt rundt i hele dag for å finne ut hva det er som gjør at disse to tingene som en liten shot skaper mindre kramper og dermed også mindre smerte.  Det ser ikke ut til at noen har forsket noe særlig på det, så det eneste jeg tenker må være årsaken er at begge disse tingene har en stor positiv effekt på  det kardiovaskulæret systemet og kan i følge mange virke betennelsesdempende. Dermed kan de altså nøytralisere den betennelsen prostaglandinene skaper.  Jeg tenker også at produksjonen av Nitric Oxide kan ha en årsak. At renselsesprosessen skjer mer av seg selv og dermed trenger ikke kroppen produsere så mange prostanglindiner? Dermed minker jo også krampene da det er de som skaper dette betennelseskapende fenomenet.

Når jeg shot’er en dose 60 ml Mystify sammen med ProArgi9+ så tror jeg det skjer to ting. Kroppen min får en høy dose antioksydanter rett inn i cellene fordi det ikke kommer i piller som må løses opp, men som mat. Dette sprer seg også raskere fordi jeg pga den høye dosen L’arginin får mer NO i blodet raskt!

 

Er dette realitet eller er det Placebo?

Denne Placebo effekten sår tvil hos meg som vanlig. Er det bare ønsket mitt om å ha mindre smerter? Er egentlig smertene mine sterkere enn jeg tror? Jeg har ikke tatt smertestillende, og for meg er det en stor seier uansett. Jeg trenger ikke bli smertefri. Levbare smerter er nok for meg. Jeg kan fortsatt gjøre de tingene jeg gjør ellers i hverdagen på tross av murringene og småkrampene som kommer i ny og ne. Det hadde jeg ikke muligheten til forrige måned for å si det sånn.

Og så skjer dette:

14 mai vokner jeg med skikkelig smerter. Jeg tenker at -Nå må jeg ta en ibux for dette går ikke. Men jeg lager meg en shot og legger meg under dyna. Etter 20 min kjennes det ut som om jeg har tatt en skikkelig dose ibux og paracet. Jeg blir døs i hele kroppen og nummen der hvor mens smertene er store. Du vet den følelsen når pillene setter i og smerter forsvinner sakte? Den følelsen! Og effekten var den samme som ved smertestillende. Smerten ble borte!

Jeg er overbevist og jeg mener at alle som bruker smertestillene i det minst bør prøve dette og alltid ha Mystify og ProArgi i hus for å kunne lage en supermix når smertene kommer. Ved hodepine eller andre smerter. Prøv det å se effekten!

Har du erfaring med denne supermixen som du vil dele? Legg gjerne igjen en melding i kommentarfeltet. Da hadde jeg blitt glad!

At jeg elsker å feire bursdag betyr ekstra mye for meg av en grunn..

I dag 11 mai, fyller jeg 38 år og jeg elsker det.  Slik var det ikke for 4 år siden. Grunnen vil alltid gjøre bursdagene mine litt spesielle. Det er litt ekstra mye å feire for meg nå, pga det som skjedde da. For 4 år siden ville jeg ikke leve lenger. Jeg var sliten, lei, følte jeg ikke kjente meg igjen i speilet og jeg hadde ingen motivasjon for å stå opp om morgenen. Den dagen ble jeg sint på de som gratulerte meg på dagen min. Jeg følte ikke jeg fortjente noen gratulasjoner samtidig som jeg følte meg enormt ensom. Når noen gratulerte meg ble jeg bare lei meg. Dagen tilbragte jeg under dyna. Jeg tror det var en av de jævligste dagene i livet mitt. 

sunrise-girl-lying-down

I dag har jeg hatt en av de beste bursdagene i livet mitt.

Det å glede seg til å feire bursdag og det å nyte alle gratulasjonene betyr så masse for meg. Å være tvers gjennom lykkelig fordi jeg klarer å fokusere på de gode følelsene og gode tingene er så fantastisk!

De siste årene har bursdagene mine vært helt suverene, men i år er den ekstra fin! Jeg liker nemlig meg selv 100%!  Nei, ikke misforstå, jeg tror ikke jeg er perfekt, men jeg digger imperfeksjonene mine. Jeg digger at jeg noen ganger sier så mye dumt at folk bare rister på hue av meg. Jeg digger at jeg glemmer koregrafien så mye på Zumba timene at folk blir sjokka hvis jeg får til en sang feilfritt! Jeg digger at jeg kan le av meg selv og unnskylde meg for at jeg kanskje tråkker noen på tærne eller tar litt mye plass.  Jeg er meg, på godt og vondt, men helheten av meg den er jeg blitt så uendelig glad i!

Christine Koht kom med et fantastisk innlegg i avisen i dag:

«Det er lett å tro at den norske væremåten er normal» heter innlegget og det smalt meg rett i hjerterota. I flere år har jeg prøvd å tilpasse med det jeg så på som normalt og ble syk av det. Jeg gikk konstant å tenkte over hva jeg sa, og hvor mye bevegelse det var i armene mine. Fryktet at jeg skulle være for entusiastisk eller ta for mye plass. Bare jeg hadde vært litt mindre sånn og litt mer sånn. Bare jeg hadde…

Sånn var dagene mine hele tiden. Og jeg gruet meg til ny dag hele tiden også. Synes ikke det å stå opp til de samme negative tankene var noe å se frem til.

Men sånn er det ikke lenger!

Det siste året har jeg gledet meg til å stå opp nesten hver kveld. Jeg har alltid hatt noe gøy som lå å ventet på meg når dagen skulle starte og jeg var nesten litt utålmodig for å få denne søvnen ferdig sånn at jeg igjen kunne bruke kreativiteten min!

 

Og nå som jeg også har fått energien tilbake og sover om nettene… ubeskrivelig!

11265598_695202567251526_3096376777554179988_n

Verdens fineste Zumba gjeng!! Er så stolt over Zumba jentene mine! <3

Jeg har et fantastisk nettverk av fantastiske mennesker rundt meg, som heier meg frem og som digger meg som jeg er. Med mine rariteter og særegenheter.

Det som hos noen er for mye får jeg nå brukt det er det er behov for sånne som meg. Entusiastiske og positive mennesker som motiverer til gode løsninger og skapelse av noe mer her i livet.

22327_695202643918185_3594696823019887242_n

Felles feiring av bursdag var morro! Jorge som også er Zumba instruktør hadde invitert til Zumba burdag hos seg, og jentene og jeg dro dit etter timen! :D

Den siste puslespill- brikken er på plass føler jeg nå. Jeg har en psyke som har det bra og som utnytter sitt potensiale, og jeg har en kropp som får den næringen den trenger slik at den kan gi energi videre til hjernen så den får gjort sitt.

Jeg er blitt en fungerende helhet uten de store plagene jeg ofte hadde tidligere som påvirket både kropp og sinn.

Jeg føler meg ikke lenger som noen med en lidelse, det handler ikke lenger om å holde en sykdom i sjakk som jeg tidligere følte at jeg gjorde.

Det er vel heller det at jeg har innsett at jeg er normal som jeg er, og det er ikke noe galt med meg selv om jeg skiller meg ut fra det normale norske.

Det tror jeg er viktig for oss å huske på. Norge er et bittelite land og hvordan vi oppfører oss bør vi være forsiktige med å mene at er det rette.

Jeg føler meg heldig som har funnet tryggheten i det å være meg.  Heldig som har et liv jeg gleder meg til å fortsette å leve hver enste dag. Jeg vet hvor verdifullt det er og unner alle å ha det på den måten.

Nå er det ett år til neste bursdag! Jeg gleder meg allerede!!

Hipp hipp hurra for meg!

Hva har jeg gjort konkret? Hvis du går inn på AGAPI.no kan du lese om kurset jeg har laget hvor jeg deler alle de tingene jeg har funnet ut i løpet av reisen min mot en bedre hverdag.

Vi må slutte med den kjeftinga!

Ja, jeg mener det helt seriøst altså. Vi må virkelig slutte med den kjeftinga.  Hva er det egentlig vi holder på med? Hvorfor må vi vise andre hva de gjør feil og poengtere det så fort vi får muligheten til det? Hva gir det oss å dra opp ting gang på gang for å få frem hvor mye dumt andre har gjort?  Og nei det er ikke noe som få av oss gjør, det er noe veldig mange av oss gjør. Hvorfor?

kjefting

Dette er ikke noe peke på innlegg, det er mer ett notere meg bak øret innlegg. Ja, for det skjer jo her også innimellom. Heldigvis sjeldnere og sjeldnere, men det skjer.

Familie på tur!

På bussen hjem fra Oslo tur var det en storfamilie som hadde vært på tur. Kofferter, barnevogner osv. Så går halvparten ut, og resten blir igjen. Den ene kofferten fyker fra den ene siden og mot døra i en sving. Morra reiser seg opp skikkelig irritert og så holder hun kofferten mens hun kjefter på en bak i bussen.

-Hva sa jeg om å legge den kofferten ned, nå holdt den på å styrke inn i døra her(eller ett eller annet) Hun var så sint på den personen som da tydeligvis burde passet på denne kofferten. Så kom det en kommentar bak om at hadde dere passet like bra på koffertene som på ungene eller noe slikt. Hørtes ut som ironi.

Anyway.. bussen kommer dit de skal av og det viser seg at den gutten som fikk kjeft var en på kanskje min sønn sin alder og når de kommer utenfor bussen begynner hun å gneldre om hvordan han ikke hadde gjort som han burde og satt den feil vei eller noe.

Jeg ble bare helt matt.

Dagen jeg fikk passet påskrevet:

Jeg husker som om det var i går den episoden hvor jeg ble bevisst på min egen oppførsel ovenfor guttungen.  Vi var på skidag i Sirdalen og jeg var så lei av at han var så sutrete, han ville ikke ditt, han ville ikke datt. Så jeg fikk jeg nok og snudde meg mot han og kjefta:

-Da drar vi bare ned bakken og kommer oss hjem, dette gidder jeg ikke. Jeg har brukt penger for at vi skulle kose oss og dette er takken!

(Sikkert mange som kjenner seg igjen i denne.. bruken av penger for å liksom ta andre. Pokker så idiotisk! )

Så begynte han å grine og jeg var i steamen og fortsatte:

-Slutt å grin, du er ikke 3 år!!

Han tørker tårene modig og så sier han:

-Du stresser meg sånn mamma!  Når du kjører først så blir jeg så redd for at du skal kjøre fra meg. Og når du kjefter sånn på meg foran andre så er det flaut for meg og da klarer jeg ikke å ikke gråte.

Den stakk som en kniv i hjertet mitt. Dypt inn og med god vridning. Der og da så jeg meg selv utenfra og bare… hjelpes, dette er ikke bra!

Jeg er så takknemlig for den turen vi hadde fordi den endret så veldig mye med meg. Den fikk meg til å forstå at enkelte ting man gjør med automatikk ikke er bra! At man må tenke over hva slags følelser man skaper i seg selv og andre via det man sier og det man gjør.

Jeg fikk skikkelig vondt av den familien på bussen i dag. De hadde bare en negativ tone til hverandre både foreldrene til hverandre og foreldrene til ungene. Dårlig dag kanskje? Ja det er jo lov det, men ikke la det gå ut over andre og gjør noe med det!

Ungene våre lærer ingenting av at vi er negative og kjefter på dem. De lærer av at vi hjelper dem bli flinkere på ting dem ikke er klar over eller husker på. På samme måte som vi må hjelpe hverandre til å bli flinkere i alle situasjoner av livet. Tenk hvordan arbeidsmiljøet hadde vært på jobben hvis alle gikk å kjefta på hverandre, var oppgitt av hverandre og bare klagde?

Og hvorfor tror dere at mange menn bare lukker ørene når kona har noe å klage over ved han – igjen??

Man får jo ikke lyst til å kjerpe seg, man blir bare oppgitt og slutter å lytte.

Tenker du over om du kjefter mye? I såfall er det noe du ønsker å fortsette med etter å ha lest denne bloggposten?

Ha en fortsatt flott søndag og ny uke i morgen!

 

 

Er det virkelig så mange udugelige terapeuter der ute?

Vi lever i en tidsalder hvor psykiske lidelser er en stor belastning for helsen vår. Vi har vondt i psyken og sliter med å kunne fungere optimalt pga stress, depresjon, angst og andre mer kroniske psykiske lidelser. Å få psykisk hjelp er utrolig viktig for å få ned sykdomstallene og skape varige endringer hos mennesker som er mottagelige for å bli psykisk syk.  Jeg opplever svært ofte å få høre at kunder ikke har fått utbytte av terapeuten de har fått tildelt via helse Norge og det skremmer meg. Nå er det viktigere enn noen gang at terapeuter er dyktige på det de gjør, eller henviser pasienter og brukere videre hvis jobben de gjør ikke skaper en endring.

Psykolog

Udugelige terapeuter eller umottagelige pasienter?

Vi kan stille spørsmålet om det er terapeutene som er udugelige, eller om det er pasientene som er lite mottagelige for terapi.  Jeg vet selv at noen bare ikke har lyst på endring. Man må være åpen for å finne løsninger og som regel endre noen ting ved seg selv, for å få en endring i livet/tankegang/helsen. Samtidig så synes jeg det er skremmende at terapeuter fortsetter jobben med pasienter som tydeligvis ikke får utbytte av terapien. Eller er det kanskje ikke så tydelig? Er pasientene flinke til å skjule at de ikke får noe ut av det? Sier de at det hjelper bare for å fortsette å gå dit? Jeg vet ikke, men jeg tror det er lurt å stille noen spørsmål omkring dette.

295447

 

Vi er veldig flinke til å snakke nedlatende om Coach yrket. Hvordan det utnytter svake menneskers desperasjon til å få det bedre. Selv de som har en utdannelse innen NLP blir ikke sett på som verdige terapeuter. Sannheten er at mange får et bedre syn på livet etter å ha benyttet seg av coach. Selvfølgelig finnes det coach’er som ikke er dyktige i sitt felt, men sånn er det jo også med psykologer. Sånn er det med arbeidstakere i de fleste yrker. Ikke alle er gode i jobben sin. Dyktighet må måles og kontrolleres. Spesielt når mange jobber med mennesker som har psykiske utfordringer.

Jeg er helt med på argumentasjonen om at coacher ikke har utdannelsen til å kunne hjelpe mennesker med kompliserte psykiske lidelser, og der har coach’ene et ansvar om å ikke påta seg kunder som de ikke har kompetanse til å håndtere.  Samtidig synes jeg det er på tide at vi  slår ned på psykologer som ikke skaper noen endring på sine pasienter. Burde ikke de tatt noen kurs i forståelse av menneskers følelsespekter for å være dyktigere i sin jobb? For å komme lettere i kontakt med det indre menneske og få personen de skal hjelpe til å åpne seg mer? Eller burde de ikke, hvis de ikke klarer åpne dem, henvise personen videre til noen som får til den jobben?

Jeg henviser mennesker videre til psykolog eller fastlege flere ganger i uken. Mennesker som kontakter meg i desperasjon over et forhold som de ikke får til å fungere, eller som sliter med kjærlighetssorg eller avvisning i kjærlighetslivet. Jeg ser lett at det ligger mer bak enn bare vonde følelser. Hindringer som ikke er synlige for andre, men som er synlige for meg, fordi jeg selv har hatt disse hindringene.  Det er en del ting jeg kan hjelpe dem med, men det er mye som er utenfor min kompetanse. Da har jeg et ansvar om å være et mellom ledd mellom andre som har kompetansen og kunden.

Jeg henviser alltid til fastlege for videre behandling, men mange har stått på venteliste lenge og får ikke hjelp. Da henviser jeg gjerne til private psykologer som jeg har fått gode tilbakemeldinger på. Det viktigste for meg er at de som trenger hjelp for å få det bedre får det.

Erfaringskonsulent et viktig yrke.

Her om dagen leste jeg om yrket erfaringskonsulent og jeg ble veldig fascinert og engasjer når jeg leste om det. Dette er et viktig bindeledd i mine øyne og at helsevesenet nå ansetter egne personer som kan knytte seg bedre med pasientene pga egne erfaringer. Det er jo det jeg ser i min egen jobb. De som kontakter meg for datinghjelp synes det er godt å ha noen som vet hvordan de har det. Noen som har vært gjennom det de er gjennom og som har funnet gode løsninger. Jeg er i ferd med å sette meg på skolebenken igjen for å nok en gang prøve å få den studiekompetansen jeg ikke har. Mye fordi jeg har lyst til å få noen fag innenfor psykologi/sosiologi og være bedre styrket i faget mitt. Eventuelt også kunne benyttes som erfaringskonsulent i fremtiden.

Jeg håper vi snart får et samfunn hvor det å slite psykisk er noe vi aksepterer som allment og normalt og dermed også får bedre behandlingstilbud for de som trenger det.

Har du erfaring med terapeuter som du er fornøyd/misfornøyd med? Del gjerne!

 

Beklager, men jeg er i mot leksefri.

Det er mange ting jeg synes er fantastisk om at vi skal være likestilte i dette landet. Likestilling er for meg lik lønn for likt arbeid.  Like muligheter og like rettigheter til alle. På tross av utgangspunkt, hudfarge, kjønn, bakgrunn osv.  Alle skal ha de samme mulighetene! Det jeg ikke liker er når likestilling glir over i en jantelov hvor mans skal gjøre noen mindre smarte, mindre kreative eller mindre frempå for at andre som ikke skal føle seg dårlig. Jeg ser viktigheten av at individet vi er, får drahjelp til å utvikle styrkene i seg fra en tidlig alder. Jeg ser viktigheten i at vi får lov til å være dyktige på det vi er dyktige i, og får muligheten til å utvikle oss enda mer selv om vi er flinkere enn andre på vårt område. Noen er flinke i sport, noen er flinke i matte, noen er flinke til å lage mat, neon er flinke til å danse osv. Vi er individer som skiller oss fra hverandre allerede når vi er født, og jeg synes det å utnytte potensiale til hvert individ er så utrolig viktig.

school_kids11

Barn blir også voksne.

Det er en hard verden der ute, og den blir tøffere og tøffere for hvert år som går. Teknologien øker og det settes harde krav for hvordan livet skal leves og hva vi skal oppnå. Jeg kan forstå at for mange så er lekser noe som blir veldig krevende og at det for mange blir noe som gjør hverdagen tung i en alt for tidlig alder. Samtidig må vi tenke på at vi skal gjøre våre små rustet til å takle de kravene de vil møte på i arbeidslivet senere.  Hvorfor skal noens personlige utfordringer gå ut over de som trenger lekser for å pushe seg litt ekstra? De som får mestringsfølelse av å gjøre en innsats og se resultatet pga den innsatsen? For min sønn er det å ha lekser, lese til prøve og utfordre seg selv noe som han vokser enormt på. Ja, han er smart, og ja han tar ting lett, men for han blir ting nesten for lett. Han bruker kort tid på leksene og jeg blir den som pusher han for å finne ekstra materiale og gjøre den lille ekstra innsatsen. Til noen medelevers frustrasjon.

Hvordan barn takler andres suksess har mye å si for hvordan de utvikler seg videre.

Som jeg skrev i ett tidligere innlegg kan man lære mye om seg selv ved å se på hvordan man reagerer på andres suksess. De som blir motivert av smarte ting andre gjør, og kopierer dette vil utvikle seg som mennesker. De som blir sure og heller ønsker at de som er smarte ikke skal være så smarte ønsker heller ikke å bli smartere selv.

Skal vi da lytte til de barna og menneskene som ikke ønsker å utvikle seg? Som gir opp og mister motivasjonen når noe er vanskelig? Eller burde vi finne løsninger som gjør at de ikke gir opp men får motivasjon til å takle utfordringene og utvikle seg videre.

Jeg stemmer for at vi istedenfor å gjøre ting enklere for alle, heller finner gode løsninger som gjør at alle får lov til å utnytte sitt potensiale i en tidlig alder. At vi setter like mye vekt på kreativitet, idrettsprestasjoner, som vi gjør til skoleflinke matte genier. Hvorfor skal det ene veie tyngre i samfunnet enn det andre? Hvorfor kan vi ikke se hvor bra samfunnet har av kreative mennesker som skaper noe eget, som gir oss kunst, eller bidrar til veldedighet eller andre kreative løsninger? Hvorfor kan ikke barn med talent innenfor disse områdene bli sett på som like verdifulle som en som er god i fotball eller en som får 6’er i matte?

Nei løsningen er ikke å fjerne lekser, men å begynne å se på hvert barn som et fantastisk individ med sine spesial talenter fra tidlig alder og la de få blomstre med det talentet de har. Lag kreative barneskoler,  hvor ungene fordeles inn i grupper ut i fra hva slags talent de har, eller lag egne barnskoler for barn ut i fra hva de er best på. La de få lekser fordi lekser er med på å fremme egeninnsats noe som igjen er essensielt for å kunne fungere i voksenlivet (uansett hva slags yrke man velger seg)

Skal vi bli kvitt dårlige selvbilder, depresjoner og andre psykiske lidelser som er økende i dag, så må vi faktisk ta tak i de tingene som skaper disse lidelsene underveis i oppveksten.

Og med det så ønsker jeg dere alle en kreativ uke, med masse mestring og utnyttelse av eget potensiale.

Gjør mer av det du er best på!! 

Ane

 

Gi slipp på frykten for å lykkes!

Frykten for å ikke lykkes, er en liten luring. Den skjuler seg i en følelse av at man ikke helt har troen på at noe faktisk kan gå bra. Det virker mye mer ekte når vi faktisk baserer frykten på tidligere dårlige erfaringer, eller ting vi har hørt, og later som om det er disse tingene som gjør at vi stopper opp eller velger å ikke gjøre noe vi egentlig vil. Vi endrer tankegang og skaper negative følelser for noe som egentlig krever at vi bare kjører på og har troen.

DontBeAfraid

Hva er det egentlig det handler om?

Den egentlige årsaken er at vi ikke tror vi fortjener det. Vi tror ikke at vi har det i oss som skal til for at vi lykkes, selv om vi ofte kjører på i den retningen. Vi tror også at andre forventer at vi ikke skal klare det og det demotiverer oss. Vi har hatt et tankesett over lang tid som gjør at en liten negativ ting gjør at vi gir opp. Vi gjør det med forholdene våre, vi gjør det i jobben, vi gjør det med mange ting vi ønsker å få nye resultater ved. Spesielt gjør vi det med livstilen vår. Det er alltid en unnskyldning for at vi ikke får ting til, og vi har ofte prøvd ALT! Sannheten er at vi egentlig bare har prøvd masse forskjellig litt, og ikke gjort den jobben som må til med noen av tingene vi har prøvd.

 

Det finnes mennesker som virkelig er sååå lykkelige!

Jeg vet vi har lyst til at det ikke skal være sånn! Der vi sitter i kosedressen inne og ser på andres liv på Facebook. Der vi synes synd  på oss selv fordi vi ikke kan fly til Paris i helgene, eller har en kjæreste som putter kyssebilde av oss som profilbilde. Så vi forteller oss selv -At de er garantert ikke såååå lykkelige! Eller -De viser bare glans siden, jeg er sikker på at han er utro mot henne.

Slutt å tenkt sånn! Slutt å forvent at folk ikke kan ha det bra, bare fordi du ikke har det bra. Det er et valg du har tatt, fordi du ikke gjør noe annet enn det du alltid har gjort. Du gjør ikke en innsats for å skape nye resultater i livet ditt, eller gjør deg selv skikkelig lykkelig!

Vinnere blir bare mer gira av humper i veien.

Har du sett hvordan enkelte idretsutøvere bare blir enda mer gira når noen går forbi dem? At det ofte er de som blir forbigått som suser inn først i mål til slutt? Det er noe som skjer med dem når muligheten for å vinne blir tatt fra dem. De henter frem styrken i å ha troen på seg selv og hva de kan, og de gjør jobben.

Burde ikke vi klare det samme? Tenke at  Hey, kom ikke her, dette kan jeg få til også!

Burde ikke det være noe som ligger i alle oss mennesker, og som vi alle kan tenke, egentlig? Jo, det er nettopp det som er så bra. Vi har ALLE muligheten til å tenke sånn! Det ligger i oss alle sammen å ha en positiv tankegang og finne løsninger på utfordringene kontra å gi opp. Det er ikke noen grunn til at andre lykkes med noe, annet enn at de rett og slett jobber litt hardere for det. De gjør det de skal gjøre, og de gjør jobben 100%.

Gjør du det du alltid har gjort, får du det du alltid har fått.

Tenk over den overskriften der litt. Har du egentlig endret noe selv om du har prøvd masse forskjellige ting? Er ikke egentlig årsaken til at du ikke har lykkes, hvordan du utfører det du prøver? Med en gang det kommer en hindring så stopper du opp og føler det ikke nytter. Eller du vil vente til du er bedre rustet til å prøve videre. Men det kommer alltid noe i veien. Det er alltid en grunn til at du ikke fortsetter der du stoppet opp eller gjennomfører noe helt til målstreken.

Ved å ha den tankegangen som vinnerne har, vil man kunne jobbe litt hardere når man holder på å gi opp. Når man kommer til det punktet hvor man pleier å gi opp, så må man fortelle seg selv at denne gangen så gjør jeg noe annet.

Jeg ble spådd for noen dager siden, fordi jeg synes det er morro å bli spådd. Jeg synes det er motiverende når det kommer kort som forteller meg at jeg vil klare noe, og jeg synes det er spennende å se på eventuelle utfordringer. Jeg spurte rett og slett om jeg ville nå målene mine. Mynt Ess kom opp. Woohoooo tenkte jeg bare, det var det jeg visste. Tiden er kommet for at jeg faktisk skal lykkes med målene mine og nå målstreken. Så spurte jeg konkret om et mål jeg har for bursdagen til guttungen. Det er et høyt mål, som jeg vet er mulig. Og da fikk jeg et kort (husker ikke hvilket det var) som viste at Joh, jeg ville nå det, men det ville kreve at jeg kom meg gjennom MANGE humper på veien.  Alt ble veldig realistisk når jeg fikk det kortet. Jeg fikk en påminnelse om at det jeg nå skal gjennom vil kreve MYE av meg og at jeg må bruke alle verktøyene jeg har i kassa mi, for å kunne klare dette. Det ble en ekstra motivasjon for meg og som jeg alltid vil dra frem når jeg føler at ting går for tregt eller ikke gir meg det jeg ønsker. Det er bare å stå på og gi gass. Finne løsninger på utfordringer og ikke kaste bort tid på negative tanker og tilbakefall. Det går fremover bare man fortsetter å gå fremover.

Alt jeg ønsker meg her i livet skal jeg få, og jeg gleder meg til det skjer. Endelig er det min tur, og det er ikke slik fordi jeg har flaks eller fordi tiden er inne, men fordi jeg er klar. Klar til å gjøre jobben og skape et liv jeg ikke bare er tilfreds med, men som jeg DIGGER hver eneste lille bit av!!

Fordi jeg fortjener det!! 😀

07bd8ca316760169b61970149ce39f07

 

Jeg er ikke redd lenger, jeg er klar!!

Er du klar for å gi deg selv det du ønsker deg?

 

La deg inspirere – ikke demotivere av andre menneskers suksess!

Og ett lite sideblikk på Nettverksmarkedsføring…..

Kjenner du at du blir litt sur når andre lykkes? Når ting ikke går helt din vei, og så flyr det noen forbi med et stort glis fordi de fikk til det du ikke fikk til? Hva er det som får oss til å reagere som vi gjør, og hva kan vi best mulig gjøre for å ikke reagere på den måten? Hvorfor er det noen som bare blir automatisk glad på andres vegne, mens andre kjenner på egen utilfredshet og følelse av å være mislykket når andre lykkes?

misunnelse

Sjekk hvordan du tenker med automatikk!

Jeg har ikke tall hvor mange ganger jeg tidligere, har blitt demotivert, av at andre klarer ting jeg ikke får til.  Jeg er super gira på å få noe til, har skikkelig trua og så *pang* jeg når ikke de målene jeg setter meg og mister piffen.  -Nei dette er ikke noe for meg likevel! Eller; Jeg har det nok ikke i meg.

For 15 år siden kom jeg i kontakt med Nettverksmarkedsføring for første gang. Selskapet var LR og jeg ble supergira på å kunne tjene mye penger. Økonomisk frihet har alltid vært noe jeg har ønsket meg, mye fordi jeg fra jeg var liten, ikke hadde tid å miste her i livet. Etter LR kom Avon Cosmetics, og jeg har vært innom Forever Living og Shine Club (som ble til Equology) etter det. Men jeg har ikke lykkes. Jeg har faktisk gitt opp ganske tidlig. Utenom med Avon. Der var jeg forhandler i mange år og tjente greit frem til de la ned agenturet i Norge. Mulig vi konsulentene hadde det for lett og tjente for mye.

Liker du høy aktivitet og mye jobb, så er Nettverksmarkedsføring for deg.

Jeg har alltid fått energi av å ha noe å gjøre. Når andre blir stressa av hektiske hverdager så gir det meg energi. Jeg kan fyke rundt og ha masse å gjøre, med en hjerne på høygir uten noe problem, men med en gang det blir rolig, eller jeg skal gjøre noe som ikke krever hjernekapasitet så blir jeg sliten. Deprimert og sliten.  Det må altså skje noe for at jeg skal ha det bra, og på sikt så må det også gi resultater. Grunnen til at jeg ikke har lykkes tidligere er nok fordi forventningene mine til meg selv var for høye og når jeg ikke klarte de målene jeg satt meg, så falt mestringsfølelsen min og jeg mistet helt motivasjonen.

Ingen lettvint vei mot rikdom.

De som tror nettverksmarkedsføring er lett-tjente penger tar feil. Nettverksmarkedsføring er drit tøft. Det er ikke sånn at man kjøper noen produkter, bruker dem selv, reklamerer og så handler andre og vips millionær. Nei det krever mye jobb for å sette seg inn i produkter, takle nei, mange ganger, selge som en gal, takle nei enda flere ganger. Motivere seg selv og ha trua når man ikke har det. Holde seg oppdatert på bunusplan og marked og passe på å ikke bli lurt av dårlige systemer.  De fleste lykkes ikke, og jeg har vært en av de.  Man gir opp for tidlig, velger feil selskap, eller man klarer ikke å utnytte potensiale som er i bedriften. Noen selskaper er bedre å jobbe med enn andre, og du bør ha ganske god peiling på hva som vil komme inn på kontoen og hvor raskt før du setter i gang med investering av tid og penger.  Du må også ha en psyke som takler negativitet, kritikk og baksnakking. I tilleg MÅ du bli glad på andre vegne og la deg inspirere av mennesker som lykkes!

ID:51164956

Så hvordan la seg inspirere og lykkes?

Når du blir bevisst på hvordan du reagerer på noe med automatikk, (hva slags følelser som skapes i deg i det sekundet du opplever noe) så lærer du deg selv å kjenne enormt godt.  Reagerer du positivt, negativt eller med en indre ro? Tar du deg nær av ting du ikke burde tatt deg nær av? Blir du sur av å se andres ryddige hjem på facebook, eller får du en ny giv til å rydde litt hjemme?Kjenn på følelsene og bli bevisst på hvem du er og hvordan du har det, via disse. Da får du også en pekepinn om hvilke utfordringer du har som du bør jobbe med. Ved å bli trygg på deg selv og ha en større pågangsmot og tolmodighet kan mye skje!

Les noen gode råd fra supercoach’ene Otter’s og Sindig :

Få et bedre liv!

Eller kanskje du vil ta GRATIS kurset «Selvtillit NÅ!» fra Livsendringskurs? Der lærer du hvor viktig det er å ikke bry seg om hva andre måtte mene, eller trenge bekreftelse fra andre for å kunne gjøre noe her i livet.  Vær din egen sjef og gjør det som gjør deg lykkelig. Ikke prøv å tilfredstille alle andre, men tilfredstille deg selv. Klarer du det så kan du nå langt!

Er du trygg på deg selv, så gi jernet!

Nå er jeg i gang med Nettverksmarkedsføring igjen, 15 år etter at jeg først snuste borti. Jeg har tiden og kapasiteten og for meg er det en mulighet til å være aktiv i jobb, med en god inntekt, uten at det går ut over helsen min. Jeg justerer dagene mine selv og jeg bestemmer når jeg er i aktivitet og ikke.  Og denne gangen er det null frykt for å gi opp eller for å føle meg mislykket fordi andre lykkes. Jeg er et helt annet menneske i dag enn jeg var for 15 eller bare 5 år siden.

Jeg har også funnet et selskap som passer til meg og det var superviktig. Jeg så gjennom mange provisjonsplaner og kompensasjonsplaner før jeg bestemte meg, og produktene måtte være innovative. Så innovative at de hadde det lille ekstra i forhold til konkurrenter med samme innovative produkt!  For meg er det viktig å ha et selskap hvor ideologien er sterk. Hvor det å hjelpe andre med å lykkes er i fokus. Det har jeg nå og det motiverer meg enormt. Mitt team lykkes når jeg lykkes og jeg lykkes når de jeg hjelper lykkes. Enten som kunder som når målene de setter seg med produktene de bruker, eller distributører som lykkes med å skape sin forretning som de kan leve godt av.

Jeg blir rett og slett utrolig glad av å se at andre lykkes, og det motiverer meg til å stå på for å nå mine mål og mine drømmer. Rekker jeg ikke målene mine  innen tidsfristen så er det helt ok, jeg vil uansett fortsette å jobbe mot de målene. Jeg vet jeg vil nå de, bare jeg står på og ikke gir meg. Når andre når målene sine før meg, så roper jeg nå et høyt Hurra på deres vegne!  Kan de, så kan jeg, tenker jeg. Og jeg liker den tankegangen. Kan de, så kan jeg.

Det er ingenting som hindrer meg i å oppnå mine drømmer og mine målsetning, egentlig.

Det er bare å stå på og gjøre jobben.

Lar du deg motivere eller demotivere av suksessfulle mennesker?