Jeg bare digger spalten til Frode Thuen. Den hvor han svarer på spørsmål han får som gir oss innblikk i hvordan andre har det og føler og tenker når det kommer til relasjoner. Via jobben min opplever jeg det samme. Jeg elsker det faktum at jeg via jobben min har mulighet til å bidra til at færre må sende mailer til Frode Thuen fordi ting ikke ble som de ønsket. Men vil de lytte til rådene jeg gir? Vil de beholde bevisstheten når muligheten for en partner kommer? Vil de holde fast ved sine personlige krav i det prinsen står der og drømmen om relasjonen er innenfor rekkevidde?

Bevisstgjøring er så utrolig viktig, men også vanskelig å opprettholde når man forelsker seg.

Jeg personlig vet hvor vanskelig det er å holde fast og være realistisk. Når jeg trur at noe kan bli som jeg drømmer om er det lett for at jeg lar meg sveve. Ta masse initiativ for å få dette til å bli noe.

Det er den ballongen som kan fylles med luft for at den skal sveve. Jeg blåser og blåser, i full viten om at min luft alene ikke vil gi den relasjonen jeg egentlig ønsker meg.

Det er litt som det faktum at man ikke kan få noen til å elske en, bare ved å elske ekstra høyt. De vil like deg, og de vil føle seg smigret, kanskje til og med si at de elsker deg for å fortsette å få det du gir, men ingen elsker noen på ekte bare fordi de får dem til å føle seg bra.

Ballongen ( eller familien AS hvis vi skal kalle den det) bør fylles opp av luft via begge to for at det skal være noe ekte med gode fremtidsutikter. Begge må blåse like mye i ballongen i begynnelsen og ha ønske om å fortsette å blåse like mye senere også.

Tilbake til kvinnen i spalten.

Kvinnen i artikkelen møtte en mann. Hun forteller nå om alt hun har ofret. Alt hun har gitt. Alt hun har gjort. Hvor lite han har investert i relasjonen. Les hele her:

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hun-lar-ikke-hensynet-til-barna-stoppe-skilsmissen-605061b.html

Jeg kan se det hele for meg når det startet for 18 år siden. Hun møtte han. Hun forelsket seg i han. Han viste interesse og blåste liv i ballongen, hun tok supersats og fyllte opp resten av ballongen med ett utpust sånn at den begynnte å fly.

For å holde liv i ballongen som han egentlig aldri beviste at han ønsket å fylle opp, så fortsetter hun å blåse. Hun fyker rundt å blåser og blåser. For han så er det helt greit. Han investerer like mye i familien AS som han har blåst inn i selskapet i begynnelsen. Han har ikke noe å bevise for henne. Han gir ikke mer nå, enn han gjorde når de ble sammen. Hvorfor krever hun mer av han nå, enn hun krevde da? Hun elsket han jo da, som han var. Hvorfor ikke nå? Han er jo den samme.

Lovte han gull og grønne skoger?

Før en del av dere hopper inn gjennom data'n for å rive meg i fillebiter så skal jeg selvfølgelig sette det i perspektiv fra ett annet synspunkt også.

Det kan hende han lovte gull og grønne skoger. Det kan hende han forførte men flotte ord og fine fraser. Men hvor seriøs var samtalen om fremtiden for å sikre at det han sa det mente han faktisk? Var han klar over hennes forventninger og var hun klar over hans?

Relasjoner er kompliserte saker. Vi som individer er kompliserte saker. Derfor er det også viktig at vi gjør det mindre komplisert ved å konkretisere behov og kommunisere disse direkte og ærlig.

Vi kan ikke garantere oss mot ballongblåsere som går mot sine egne ønsker og behov for å få en relasjon. Det vi kan garantere oss mot er følelsen av å ha gitt mer enn vi ønsket for å få noe vi aldri har blitt forespeilet at vi skulle få.

 

Lære mer om dette??

Den 7 ende Mars har jeg blitt invitert av Lean Startup Circle Stavanger for å holde foredraget "Lean Relationship Managment" på X2 Innovation Center  i Stavanger. Der vil jeg videreføre disse tingene jeg nevner i denne posten til bedrifter og selskaper hvor partnerskap kan føre til suksess eller katastrofe.

Foredraget er åpnet for alle og passer også for de som ønsker konkretisering og tips for å få en god relasjon privat.  Eller du kan bestille en kartlegginsamtale via selskapet Kongruent som jeg jobber i til daglig. Der kan du også ansette noen til å passe på at du ikke blåser luften i ballongen på egenhånd. www.matchme.no

Del gjerne artikkelen hvis du fant den nyttig og følg meg gjerne på Facebook.

 

Valentine's day nærmer seg med stormskritt. Hjertene begynner å bugne over i butikkene. Facebook show-off'ene legger ut klissemeldinger og planlegger de beste valentine's statusene. Noen single har allerede planlagt å legge seg tidlig og forsvinne når dagen er her. Noen i forhold begynner å få angst pga forventningene de tror kjæresten kanskje har til dagen. Det er ikke akkurat mye hygge rundt den dagen, hvis vi virkelig setter oss ned og tenker litt over den. Mye for show, lite for det dagen egentlig handler om.

Hva handler det egentlig om?

Jeg anbefaler alle å lese denne korte men presise artikkelen fra BBC:

What is Valentine's Day, and how did it start?

Så egentlig handler ikke Valentine's day om å gi kjærlighetserklæringer til den man allerede er sammen med. Det handler om å erklære sin kjærlighet til den man har lyst til å bli sammen med. De som er i ett forhold kan altså bare slippe angsten om å ikke leve opp til partnerens forventninger om roser, søte kort, middagsdater og annet påklistret som vi tror den andre forventer.

Forventningene når man er i en relasjon.

Vi tenker ofte at Valentine's dagen er tøff for de single, og jeg vil snakke om singelstatusen litt lengre nede, men det er viktig å huske på at for enkelte i relasjon, er det enda vanskeligere.

Det er en grunn til at mange venter med å treffe noen de liker før etter at Valentines day er over. De ønsker ikke å ha dagen  hengende over hodet, redd for at det skal forventes at man skal gjøre noe. Angst for at den andre skal tolke det ene eller det andre ut i fra hva man gjør, eller ikke gjør.

Det er utrolig viktig at de som går å håper at partneren skal gjøre noe for dem, slutter med det med en gang. Det er utrolig usunt å forvente noe av partneren, og det er veldig sunt å tro at den andre forventer noe av en. Det at man gjør noe på Valentines day betyr ikke at man ikke elsker hverandre eller setter pris på partneren sin. Det betyr heller ikke at partneren ikke er romantisk.

Ofte forteller jeg de jeg gir datingråd til at de ikke må gi alt på første date. De må spare litt til senere. Og jeg snakker ikke om sex, jeg snakker om oppvartning, og innsats i selve daten. Hvis man skaper en helt utrolig date, så skaper man også forventninger om at alle dater skal bli like utrolige.

Så hva kan man gjøre i en relasjon?

Valentine's day er en mulighet for at noen som liker noen kan få gitt beskjed om det.  De som allerede er i en relasjon, dater, treffes, henger, bør ikke bruke dagen til noe som helst egentlig. Det er butikkindustrien som har hypet opp Valentines day som en dag hvor man viser kjærlighet, for at de skal tjene penger. Ikke la dere lure, er mitt råd.

Bruk dagen på å komme litt nærmere hverandre og se om det er noe ved hverandre dere har glemt. For noen uker siden testet jeg ut de 36 spørsmålene med en jeg liker, og det var en utrolig fin øvelse og noe som kan være interessant å gjøre for å bli bedre kjent med noen. Jeg tenker at det kan være fint å gjøre for de som har vært i en relasjon lenge også. De har kanskje godt av å komme litt dypere inn på hverandre igjen, og får mulighet til det via denne øvelsen.

Ellers så er det viktig å ikke ta slike dager så høytidelig. Snakk med partneren din eller venner om forventninger og hvordan du har det. Vær tydelig på kommunikasjon sånn at de rundt deg respekterer dine følelser og behov.

De negative følelsene rundt singelstatusen.

Hysteriet rundt Valentine's day har en veldig seriøs bakside. Vi kan avfeie det lett, fordi vi ikke er der selv, men den sårheten mange single føler når dagen nærmer seg, er faktisk noe vi alle bør ta litt mer alvorlig. Det er mange single som har det helt fint med det å være singel, men det er også mange som ser på sin egen sivilstatus og ordet "singel" som synonymt med "mislykket".

Det er mange negative følelser rundt det å være singel, og det er noe jeg personlig ønsker å få endret. Det virker kanskje rart når hoved jobben min er å hjelpe mennesker få seg kjæreste, men i mine øyne er det å være singel et valg og det bør bli sett på som et valg.

De som har det bra alene skal få lov til å føle en god følelse rundt valget sitt, uten at folk tror de egentlig vil ha kjæreste. De som ikke ønsker å være singel skal kunne be om hjelp til å finne en kjæreste uten at det skal bli sett på som at det er noe galt med dem pga det.

Det bør ikke være sånn at folk rynker på neste over at noen er single, eller at man sier

-Hvorfor er du singel, du som er så flott?

Det skal være et kompliment, men det kommer bare helt feil ut.  Hvis du er en av de som sier det, slutt med det. Spør heller personen om de ønsker seg en kjæreste eller ikke, og hvis de ønsker seg en kjæreste tips dem om Kongruent, og si at der kan de få hjelp til å finne de bra single.

Men tilbake til Valentine's day. Hva skal man som singel gjøre når den dagen nærmer seg? Hva skal man bruke den dagen til, annet enn å synes synd på seg selv? Hvis man ønsker seg en kjæreste da vel og merke....

La den dagen være den dagen du tør å ta kontakt med noen du kanskje har lyst til å kontakte. Bruk dagen på å motivere deg selv til å skape endring i ditt kjærlighetsliv. Lag en liste over din drømmepartner, sorter ut hvilke egenskaper du ønsker deg, analyser om det er noe du bør endre ved deg selv for å kunne få en slik person. Gå litt inn i deg selv og bruk dagen på å komme ett skritt nærmere den kjæresten du ønsker deg.

Og har du noen du liker - ta kontakt. Send ett hjertekort eller noen søte ord og si at du benytter dagen til å sende noen ord fordi du synes personen er flott og fortjener litt oppmerksomhet, og hvis personen ikke har planer så hadde det vært hyggelig å tatt ett glass vin (eller noe du kjenner at du har lyst til)

Happy Valentiner dag fra meg til deg!